Vurderingpraksis

Under kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring i Opplæringsloven (2009) står det klart hva eleven har krav på.

Ved min skole har vi de siste årene fokusert mye på vurdering, men vi kan ikke si at vi er utlært. Det er viktig å hele tiden ha fokus på å bli bedre, slik at ikke vurderingmåten bli en sovepute. Vi bruker Skolearena til å formidle prøvekarakterene til elevene og nytt av skoleåret er at det også skal ligge ved en vurdering i denne arenaen, der det er åpnet for at foresatte til elever under 18 år har tilgang. Skolen utfører to elevsamtaler per skoleår, høst og vår. Der eleven får ta del i vurderingen av seg selv og reflektere rundt sin egen læring. Skolen utfører kartleggingsprøver i fellesfagene ved skolestart for alle elever som starter på Vg1. Dette er en viktig prosess for å finne ut hvilket nivå eleven befinner seg. Det er ikke alltid karakterene viser det riktige nivået. Samtidig blir det fortløpende utført underveisvurdering. Tilbakemeldingene fra elevene har vært positive, de synes god praksis rundt vurdering øker forbedringene i fagene.

Under finner du en oversikt hentet fra Skolenettet.no, som viser forskjellen mellom underveis- og sluttvurdering.

_____________________________________________________

http://www.skolenettet.no/Moduler/Vurdering/Templates/Pages/SectionPage.aspx?id=64645&epslanguage=NO

http://lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004

IKT i undervisning

Her skulle vi reflektere rundt en del vesentlige spørsmål, som hvilken rolle læreren har i integreringen av IKT i undervisningen, hvilke valgmuligheter en har, hva rolle skoleledelsen har og hvordan fordelingen bør være?

Dette var ganske mange spørsmål som skulle besvares med få ord.
Temaet IKT i undervisningen er komplisert føler jeg. Noen ser potensialet, mens andre mener dette er et fremmedelement i klasserommet. Ja, en kan nok mene dette tiltider, når elevene heller sitter på Facebook, en utfører oppgaver. I følge Skolen og skjermen føler mange at denne teknologien virker forstyrrende. For å få til en god læring er det viktig at kunnskapene rundt temaet er på plass. IKT kunnskaper er en forutsetning ved ansettelser i næringslivet. Er det ikke dit vi vil at eleven skal komme? Mener at en del av oss må gå i oss selv og tørre å innrømme manglende kunnskaper for bedre å integrere IKT i undervisningen.
Skoleledelsen bør tilrettelegge for mer kompetanseheving, men i mange tilfeller er det økonomien som styrer denne kompetansehevingen. Det hjelper lite elevene og lærerne at nye reformer til stadighet dukker opp. Teori og praksis henger sammen, derfor trenger vi en motiverende og aktiv undervisning der IKT er integrert på lik linje som læreboka.
_________________________________________________________

http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____21594.aspx

Bloom taksonomi

I denne oppgaven skulle vi plukke ut et kompetansemål som har digitale verktøy som en del av kompetansekravet. For deretter å bryte ned utvalgte kompetansemål i henhold til Blooms taksonomi.
Har tatt for meg et kompetansemål fra: Læreplan i felles programfag Vg2 Kokk og servitørfag.
Kompetansemål: Kosthold, ernæring og helse
• Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
- bruke digital verktøy i næringsberegning, kost- og menyvalg (UFD, 2006)

Over middels grad av måloppnåelse:
Eleven skal kunne bruke ”Mat på data” til å regne ut energi- og næringsinnhold i et måltid. Drøfte arbeidet gjort på ”Mat på data”. Planlegge å sette sammen måltid i tråd med de krav som settes av Statens ernæringsråd. Gjøre eventuelle endringer for å oppnå anbefalingene til Statens ernæringsråd.

Middels grad av måloppnåelse:
Eleven skal kunne bruke ”Mat på data” til å regne ut energi- og næringsinnhold i et måltid. Vurdere dataene om de er i tråd med kravene til Statens ernæringsråd. Komme med forslag om eventuelle endringer for å oppnå kriteriene satt av Statens ernæringsråd.

Under middels grad av måloppnåelse:
Eleven skal kunne kjenne til at det finnes digitale verktøy som kan regne ut energi- og næringsinnhold. Kjenne til Statens ernæringsråd som anbefalende instans om mengde næringsstoff.
_______________________________________________
UFD (2006) Kunnskapsløftet [Internett]. Tilgjengelig fra:
http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=232525&visning=5 [Lastet ned 01.11.10]

Strategi og planarbeid

I denne oppgaven var det satt spørretegn rundt lærerens rolle i bruk av IKT i undervisning, hvilke valgmuligheter en har og hvilken rolle skoleledelsen har?
Hva skal en svare på dette! Vi kan nok dele integreringen av IKT inn i ulike nivå, ser vi på Philippa Lees modell er det i følge denne en del kriterier som skal være på plass for å få suksess.

Suksesskriterier Philippa Lee oversatt til norsk (Berg, 2008)

Modellen gir et klart bilde over hvilke konsekvenser som kan oppstå om ikke hele organisasjonen spiller på samme lag. Alle er vi vell klare over at det er en del ting som må være på plass for å få suksess i det vi gjør. Som jeg ser det er det viktig at vi er åpne for dette, og at vi samarbeider ut i fra de rammefaktorene som er tilgjengelig. Vi må nok erkjenne at det er fortsatt er mye som må være på plass før vi har nådd målet, selv om LK06 har retningslinjer rundt dette.

Sammen kan vi bli Gode :)

__________________________________________

UFD (206) Kunnskapsløftet. [Internett] Tilgjengelig fra:

http://www.udir.no/grep/Grunnleggende-ferdigheter/?visning=5 [Lastet ned 23.10.10]

Berg, E. (2008) Et tankevekkende presentasjonsbilde - BETT 2008. [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.skolenettet.no/templates/News.aspx?id=46254&epslanguage=NO [Lastet ned 23.10.10]