Samarbeid under lydproduksjon

Samarbeid/prosjektarbeid, er vesentlige når en jobber i gruppe, eller som Andersen og Schwencke sier: "Prosjektarbeid er samarbeid mellom flere personer for ¨å nå et felles mål" (2001:45). Hele dette semesteret skal vi jobbe som gruppe. Dette har ikke vært noe problem, da gruppa samarbeider meget godt :))

Den første felles øvingsoppgaven gikk ut på å samarbeide om et felles tema via Skype.

Den gikk ut på å opprette et

• "Skypestudio"


• gjennomføre en samtale med Pamela Call Recorder


• redigere individuelt i Audacity


• lagre i fila i MP3-format i en Dropbox


• dele Dropbox- mappa med de andre gruppemedlemmene
  

Skype er faktisk en ny arena for meg i DKL2. Vet at noen grupper tok dette i bruk under DKL1, men desverre ikke min gruppe. Hvorfor har jeg ikke svar på! Ut ifra de erfaringene jeg har gjort meg til nå under DKL2, er at dette er et fantastisk kommunikasjonsverktøy.

Under gjennomføringen av samtalen som skulle tas opp sammen med de andre gruppemedlemmene fikk en høre hvordan en egens stemme og ikke minst tonefall høres ut. Ettersom dette skulle være et "stunt" fikk en full forståelse for at en må være mer forberedt enn det vi var. Dette tar vi med oss til arbeidskravoppgave :) Denne prosessen var utrolig lærerik.

Audacity er et fantastisk verktøy med mange muligheter som vi ble kjent med under DKL1. Selv redigeringen gikk greit, men strevde litt med å eksportere fila til MP3 format. Hadde ikke programmet tilgjengelig på nåværende PC, så jeg måtte laste det ned på nytt og i denne prosessen hadde jeg glemt å legge til lame_enc.dll fila. Ved å lese i kompendiet "mediedesign DKL 104 V11" minner Richardson (2009:116) oss på at denne fila må lastes ned for å kunne eksportere til MP3 format.

Ser jeg på hele prosessen under ett i denne oppgaven, føler jeg at ved å jobbe i gruppe har vi større muligheter til å utvikler oss. der vi deler erfaringer, gir tips og ikke minst gir ros. Da er det bare å sette i gang med arbeidskravet for emnet lydproduksjon, kjempespennende.

_______________________________________________________

Andersen, E. S. og Schwencke, E. (2001) Prosjektarbeid - en veiledning for studenter. Bekkestua, NKI Forlaget.

Richardson, W. (2009) Blogs, Wikis, Podcasts and other powerful Web tools for Classroms, California: Corwin Press

Prosjektarbeid

I denne leksjonen har målet vært å gi oss kjennskap til prosjektarbeid som arbeids- og læringsmetode. Definisjonen er i følge Anderesen og Schwenke: ”Et problemorientert, tidsavgrenset, resultatrettet, samarbeidsbasert, engangsarbeid” (2001:11).

I følge øvingsoppgaven skal vi prøve å formulere en problemstilling innenfor emneparaplyen digital kompetanse, der problemstillingen skal presses gjennom problemformuleringstrakten vi har blitt presentert for i denne leksjonen. Som munner ut i en avgrenset problemstilling og produktmål. Faglærer har i sin leksjon tatt for seg læreren i mediedanning, så jeg bestemte meg for å fokusere på elevene.

Tema: Digital kompetanse
Problemstilling: Hvordan øke den digitale kompetansen

Denne problemstillingen blir for generell, så jeg må finne ut hvem er det som skal øke sin digitale kompetanse? Dette har jeg på en måte definert tidlig.

Ny problemstilling 1: Hvordan øke den digitale kompetansen til elever i ungdomsskolen?
Digital kompetanse er så omfattende at jeg vil bryte det ned til et spesifikt tema.

Ny problemstilling 2: Hvordan øke forståelsen for behovet for digitale kompetansen innenfor sosiale medier for elever på ungdomsskolen?
Nå begynner det å ligne på noe :) Det som er like viktig her, er at alle har kunnskap om hva digital kompetanse står for. Digital kompetanse = ferdigheter, kunnskaper, kreativitet, holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring.

Ny problemstilling 3: Ved å egenprodusere en podcast, hvordan øke forståelsen for behovet for digitale kompetansen innenfor sosiale medier for elever på ungdomsskolen?

Siste problemstilling 4: Ved å egenprodusere en podcast med vektlegging på spor de legger igjen etter seg på Internett og hvilke konsekvenser dette i noen tilfeller kan ha.

Det vil nå si at jeg forhåpentligvis har et produktmål: En podcast som med vektlegging på sporbarhet og konsekvenser, kan øke forståelsen rundt holdningene til sosiale medier.

Å finne en god problemstilling som er målbar, kan for mange være litt av en utfordring. Det tok også for meg noen timer å få til denne oppgaven, selv om en har vært gjennom flere prosjekter er dette en ny måte å tenke på.

Meget lærerik :))
______________________________________________
Aandersen, E.S. og Schwence, E. (2001) Prosjektarbeid- en veiledning for studenter. Bekkestua, NKI Forlaget.

Medieproduksjon

Medieproduksjoner handler om å innenfor gitte rammer framstille gode produkt i samarbeid med andre. Medieproduksjoner har slik sett mye til felles med prosjekt som arbeidsmetode (Kjell Antvort, 2011:1).

Prosjekt arbeid blir i mange tilfeller utelatt eller definert på en slik måte at elevens kreativitet blir dempet ned. Derfor ser vi gang på gang at prosjektarbeid ikke har den misjonen som er tiltenkt. Av erfaring gjennom samtaler med elevene føler de at de ikke får utfordringer som kan utvikle og engasjere de i å utføre en god oppgave. Vi som underviser har ulikt syn på å la elevene utforske og bruke arenaer som de allerede har kjennskap til eller har interesse for å lære mer rundt. Det er et stort antall av lærere som fortsatt er skeptisk til den digitale verden. Det kan i visse tilfeller være vanskelig å forandre disse holdningene. Gutter og jenter har alltid hatt ulike behov i forhold til innlæring. Ved å ta i bruk medieproduksjon i undervisningen er vi inne på en arena som gutter lettere har et forhold til. Det er jo en kjensgjerning at gutter liker en mer aktiv læring enn jenter. Ved å bruke ulike innlæringsmetoder vil vi ha større mulighet til å nå alle uansett kjønn og nivå.

I norsk har ei gruppe fått i oppdrag å produsere en film, tema er valgt av læreren. Fra å være en klasse som ikke viste engasjement i den tradisjonelle undervisningen, fikk læreren en engasjert gruppe med masse godt humør. Der ulike nivå bidro med det de kunne med veiledning fra lærer og dyktige medelever. ”Tenking, refleksjon og problemløsing har sin opprinnelse i individets interaksjon med andre mennesker” (Vettenranta, (red.) 2007:22).

Vettenranta (2007) sier at mediene har stor betydning for de unges identitetsoppfatning og erkjennelse av landet de bor i forhold til resten av verden. Derfor er det enormt viktig at vi som rollemodeller innehar de kunnskapene som skal til for å rettlede de inn på rett spor. Ser vi dette opp i mot temaet i denne leksjonen ”medieproduksjon” der vi skal lære om nettavis, nettradio og video er det en forutsetning å ha kunnskaper rundt barn og unges tanker. Samtidig som vi selv er bevist vårt ansvar til å tilrettelegge for de ulike individene. Det er ikke en selvfølge at alle takler de ulike mediene.

Det skal bli spennende å starte på dette emnet, samtidig som det føles litt skummelt. Det er alltid litt skummelt å starte på noe en ikke har de store kunnskapene rundt. Dette er også noe en bør tenke på når en lanserer noe nytt i et klasserom.
__________________________________________________________
Antvort, K. (2011) DKL104 Medieproduksjon

Vennenranta, S. (2007) Mot mediedysleksiens tidsalder?. S. Vettenranta (Red.),
Mediedanning og mediepedagogikk. Gyldendal Akademiske, Oslo.

Hensyn

Repetisjon skriver Kjell i emneomtalen for oss som har DKL101. Ja, men et meget viktig emne som berører de fleste i ulike situasjoner. De fleste er veldig opptatt av å unngå virus på PCen, mens opphavsrett og personvern kommer i andre rekke. Det er viktig som jeg ser det, å ha fokus på dette i undervisning så tidlig som mulig i opplæringen. Spesielt når man vet at barn og ungdom har et avslappet forhold til dette. Facebook er et godt eksempel på dette. Mange legger ukritisk ut bilder uten å tenke hensyn. Derfor er denne repetisjonen viktig på mange måter.