Noen gode ord til gruppemedlemmene og deres blogginnlegg

Ja, da er vi kommet til siste innspurt i studiet. Eksamensoppgaven er på god vei og det er bare å brette opp ermene slik at sluttproduktet blir like bra som arbeidskravsoppgavene. Dette semestreret har vært bassert på samarbeid i grupper. Samarbeidet har vært fantastisk, selv om kommunikasjonen hovedsakelig har foregått ved deling av Google dokumenter og Skype. Dette har fungert meget godt, så det kan anbefales til flere.

Har kommentert Elisabeths storyboard, kommentaren kan leses her. Samt samarbeid og lydproduksjon 2, leses her.

Kommentaren til Lene-Maris blogginnlegg på A2 og Wordpress kan leses her. Har også kommentert det gode gruppesamarbeidet i "Mobbing i sosiale medier", her.

Sender en takk til alle for godt samarbeid under hele studiet :D

Storyboard og opptaksplan

Ja, da er manuset på plass. En kan jo ikke si at en er utlært, men en har jo startet med noen en aldri tidligere har prøv og er så tålelig fornøyd med sluttresultatet. En får trøste seg med at trening er det som skal til for å bli god.

Etter at manuset er på plass skal vi i de neste oppgavene utarbeide et storyboard og om mulig lage en opptaksplan, ut i fra det ferdige manuset.

Et storyboard bør så fremst det passer inn ut ifra manuset inneholde ulike typer utsnitt, både totalbilde og nærbilde. Et storybord kan sammenlignes med en tegneserie, der en tegner ulike scener/handlinger ut i fra manuset. Intensjonen ved å produsere et storyboard i forkant av innspillingen er at en ikke bruker tid på settet for å diskutere, hva som skal gjøres opptak av.

Over har jeg prøvd å lage et enkelt storyboard.

Under utarbeidelse av opptaksplanen bør den, så fremst det er mulig, inneholde en oversikt over de tingene som trengs til de ulike scenene som filmproduksjonen skal inneholde (rekvisitta). Tenker at dette kan sammenlignes litt med en arbeidsplan.

Under et utkast med bakgrunn i storyboarden over.

Under disse prosessene har jeg brukt malene som blir brukt ved Høyskolen i Volda. Etter noen prøvetegninger (er ingen tegner) ble jeg sånn passe fornøyd med resultatet til storyboarden. Det er ikke enkelt å tegne ned hvordan innspillingen skal foregå og ikke minst hvordan kamerabevegelsene skal dokumenteres i en tegning. Tror nok at ikke alle er like fornøyd med resultatet, men en får trøste seg med at en iallefall har prøvd. Ettersom jeg sammenligner en opptaksplan med en arbeidsplan følte jeg at denne var enklere å utforme, men klart det er fortsatt et stort forbedringspotensiale.

Jacobsen sier ....."det er viktig å ha klart for seg hva scenen skal formidle av informasjon og følelser (2007: 111). Altså hva vi ser, hvordan vi ser og hva vi hører. Viktige ting en bør ha med seg i produksjonen.

___________________________________________________



Jacobsen, Finn (2007) Videologi. Oslo: Amalie forlag

Manus

Manuset er det som legger grunnlaget for å lage en videoproduksjon/film. Skriveskolen.no skriver at det er viktig med god planlegging og at et godt manus er til god hjelp.

Øvingsoppgave 2
I denne oppgaven skal en utarbeide grunnideen til et manus. Når en setter opp et manus er det en del kriterier som skal følges, altså settes opp korrekt. Faglærer anbefaler å bruke programmet Celtx i denne prosessen. Programmet er et enkelt og godt arbeidsredskap ved utforming av et manus.

Ettersom jeg i forrige innlegg har lagt føringer for hva jeg vil utarbeide til et manus, så var det bare å sette i gang. Situasjonen var reell. Marius er til tider avhengig av forutsigbarhet. Når jeg da tar for meg en slik situasjon, vil han oppleve denne uforutsigbar .

Ettersom denne filmen skal være på 3 minutter sier det seg selv at en må begrense handlingen. Derfor foregår handlingen fra han oppdager at han vil komme forsent på skolen, og fram til han forlater hjemmet. Her kunne jeg ha skrevet og skrevet ulike innfallsvinkler, men måtte tenke på tidsrammen som var lagt i oppgaven.

Selve prosessen med skrivingen gikk forholdsvis lett. Celtx har enkle funksjoner i forhold til korrekt manusoppsett. Det første jeg startet med var overskriften som skal fortelle om scenen foregår inne eller ute (inne = INT, ute = EXT). Deretter fortsatte jeg med å skildre handlingene, sette inn rollefigurene og dialogene på de rette stedene. Nye overskrifter ut ifra hvilket rom som situasjonen utspant seg. Handlingen foregår fra han våkner til han forlater hjemmet.

Selv dokumentasjonen av denne prosesses sees på skjermkuttene under. Det første skjermkuttet viser hele siden, der antall scener vises på venstre side.

Mens det andre skjermkuttet har fokus på selve teksten i manuset.

Ved å gjennomføre denne øvingsoppgaven i forkant av arbeidskravoppgaven, (selv om vi er kommet godt i gang med den) har gjort meg tryggere spesielt i bruken av Celtx. Likeså har jeg lært at det er ikke en smal sak å lage en film, mye skal på plass før filmtaking. Det er ikke rart at det koster å lage film.

Idéskaping

Så er vi igang med videoproduksjon, første leksjon er lest gjennom. Her var det mye nytt. Som de fleste andre leksjonene, har også denne øvingsoppgaver som skal gjøres individuelt. Dette for at vi alle får prøvd oss på de ulike prosessene i en filmproduksjon.

Øvingsoppgave 1
Her skal vi utarbeide en grunnidé til en film som varer i ca 3 minutter. Det første som jeg tenker på er det som står under punkt 3.0 side 11 i leksjon 1, fremgangsmåte. Altså ulike teknikker for å komme fram til en idé. Jeg bestemte meg for å bruke slumpordteknikken, da jeg følte at denne teknikken kunne gi meg ulike synsvinkler i forhold til tankene jeg hadde rundt temaet, "Morgen for en som er litt annerledes". Ettersom en morgen kan utarte seg på ulike måterfor oss alle, la jeg føringer for at dette skulle gjelde en elev på 9-trinnet som er litt annerledes.





Da dette var på plass, var det bare å sette igang med å skrive ned ulike ord som var relevante for dette temaet.

Med utgangspunkt i denne teknikken kom jeg fram til følgende situasjon:

Hva skjer om klokka ikke ringer og det er eksamensdag for en skole gutt som har diagnosen godtfungerende autist. Av egne erfaringer kan jeg med sikkerhet skrive et manus over hva som fungerer og ikke fungerer for denne gutten i en slik situasjon.

Når jeg nå har en grunnidé så er det bare å ta fatt på neste oppgave, manus.

Nettavis

I den siste leksjonen skulle vi lage en nettavis, dette er også en del av A2. Videre reflektere rundt forskjellen mellom en nettavis og en papiravis generelt.

Det var i leksjonen lagt hvilket verktøy vi skulle bruke i utformingen av nettavisen "wordpress". Gratis brukervennlig publiseringsverktøy står det i leksjonen, ja det er nok det, for de som har knekt koden. Prøving og feiling er nok det som skal til for å bli kjent med hva dette verktøy har å tilby. Da jeg skulle prøve meg på dette, kan jeg ikke legge skjul på at det har vært en del frustrasjon i prosessen. Det som er så flott igjennom dette semesteret, er at vi jobber i gruppe med alle oppgavene. Det vil si at vi utfyller hverandre på det vi er gode til. Samt at samarbeidet når vi står fast, er fantastisk.
Nettavis i wordpress privat er opprettet, likeså i forhold til arbeidskravoppgaven.

Ser vi på forskjellene mellom en nettavis og en papiravis, får en nyhetene med en gang i nettavisen. Tenkte faktisk på dette nå under disse VM tidene. Går en glipp av noe er det bare å gå på nett, der finner en de aller siste nyhetene. Stikk i strid med papirutgaven, der en må vente til neste morgen. En har mulighet til å velge blant mange ulike nettaviser. De fleste avisene her i landet har en nettutgave. Dette har også sin bakside ved at papirutgavene mister opplag. For min egen del synes jeg det mangler noe om jeg ikke har papirutgaven til morgen kaffen. Det som kan være vanskelig å forholde seg til en nettavis er all den reklamen som følger med, kan til tider virke uryddig.

Derfor er det viktig om man tenker skoleavis, at den er utformet på en lettleselig og god språklig måte. Med minst mulige forstyrrende momenter. Slik at elevene har lyst til å lese den eller være med i redaksjonen, om elevene skal ha ansvaret for produksjonen. Det skal være kjekt å produsere en nettavis.

En må samtidig passe på at de tidlig lærer nettvett og etikk. De bør også ha kjennskap til Vær Varsom plakaten, nrk.no/skole har denne. Denne plakaten gjelder både for aviser, ukeblader, radio, fjernsyn og på nett. Tar en de rette forholdsreglene og tilrettelegger for alle. Tror jeg denne type arena kan gjøre tunge teoretiske fag mer motiverende. Kan tenke meg å opprette en nettavis for mine elever fra neste skoleår. Trenger nok tiden fram til høsten for å bli trygg på publiseringsverktøyet.

Vinterferie :)

Så er det endelig vinterferie :) Flott temperatur og klar himmel, kan det bli bedre? Når det nå er tid for å senke skuldrene og ta seg inn, må en ikke glemme at en er på tampen av innlevering A2. Selv om det er en del jobbing igjen har en tross alt ikke jobben å tenke på. Samt at en har bedre tid til å se over bloggen og om en har reflektert over alle leksjonene. Men for all del, en må ikke glemme å ta seg litt fri.

Ønsker alle en riktig flott vinterferie :))

Nyhetsartikkel og Feature

Så er vi godt i gang med arbeidskrav oppgave 2, ”Nettavis”. I leksjonen får vi en god innføring i hva det vil si å skrive gode artikler i ulike sjangrer. Gjennom de to leksjonene i delemnet skal vi forhåpentligvis har såpass god selvtillit og kompetanse at vi kan gå i gang med å lage en avisproduksjon sammen med elevene. Dette kan for øyeblikket virke fjernt, men ved å prøve og feile vil nok både selvtilliten og ikke minst kunnskapen sitte.

Som forslag til øvingsoppgave skulle vi ta utgangspunkt i tre aviser: Aftenposten, Dagbladet og Bergens Tidene. Der vi skulle finne ett eller to eksempler på Nyhetsartikkel og Feature som vi skulle beskrive hva som kjennertegner disse sjangrene.

Jeg kom fram til følgende artikler:

Nyhetsartikkel
Denne artikkelen som jeg fant i Dagbladet mener jeg kommer inn under nyhetsartikkel. Der vi først blir presentert for de viktigste opplysningene, helt i tråd med den ”omvendte pyramiden” som Schwebs og Østbye (2007:112) beskriver i kompendiet i mediedesign. Deretter det nest viktigste osv, tilslutt det som er minst viktig og som lettere kan kuttes under redigering av artikkelen om dette er nødvendig.




Den omvendte pyramide. — Artikler skrevet etter den omvendte pyramide følger prinsippet om synkende viktighet (bilde og tekst hentet fra nettskriving)

Feature
Ser vi på denne artikkelen som også er hentet fra Dagbladet, mener jeg den hører innenfor feature sjangeren, da den omhandler kjente personer. Er det noe som opptar flesteparten av oss, så er det hendelser rundt disse. Se & Hør er et magasin som er flink til dette. Den forteller oss en historie som kan handle om alt mulig. I leksjonen ”Avisproduksjon 1” skriver faglære at featurestoff blant journalister blir kaldt for ”myke saker”. Det kan være greit å få noen andre nyheter enn den harde fakta som så ofte nyhetsartikler innehar. I denne artikkelen får vi et innblikk i kjendisparets drømmevilla.

Portrett
Kom over en artikkel til i Dagbladet, et portrettintervju som går under feature sjangeren. Den omhandler den meget omtalte papirløse flyktningen Maria Amelie og hennes liv. En historie som mange fortsatt er opptatt av.

Ser klart at for å få til en god artikkel må en ha kunnskaper rundt de ulike sjangrene. Dette vil nok komme etter hvert som en prøver seg fram.
___________________________________________________________

Halvorsen A. G. (2011) Dagbladet.no http://www.dagbladet.no/2011/01/31/magasinet/portrettet/innenriks/politikk/15262649/

Lundervold L. K. (2011) Dagbladet.no http://www.kjendis.no/2011/02/18/kjendis/tone_damli_aaberge/musikk/aksel_hennie/15481360/

Nettskriving (2011) Forum for innholdsutviklere.
http://www.nettskriving.no/-/bulletin/show/21178_den-omvendte-pyramide?ref=mst

Røst, E. (2011) Dagbladet.no
http://www.dagbladet.no/2011/02/19/nyheter/utenriks/libya/gadaffi/demonstrasjoner/15496040/

Blogg og Youtube

I oppgave 2: ”beskriv målgruppe og hensikt (slik jeg tror det er) for bloggen min og for Yoytube.com”.

Ser jeg på bloggen som ble opprettet for dette studiet, er nok målgruppa i hovedsak andre medstudenter, faglærerne og meg selv. Ettersom blogg er en åpen arena kan jo i utgangspunktet alle dra nytt av det som blir skrevet. Likeså vil nok familie og venner være en målgruppe som er nysgjerrige på hva dette innebærer, i noen tilfeller også arbeidskollegaer.

Hensikten med denne bloggen er nok å synliggjøre de ulike delemnene i studiet gjennom refleksjoner i form av blogginnlegg. Samtidig som en kan dra nytte av hverandre, vi kan ha ulike tanker om samme tema. Ettersom vi ved hvert blogginnlegg skriver etiketter, kan bloggen også være en informasjonskilde for personer utenfor det jeg regner som målgruppe. Har selv opplevd at andre utenfor studiet har kommentert bloggen, dette skal en ta som et positivt tegn.

Youtube er et nettsted der man deler videosnutter, samt kommentarer. Meget populær, og målgruppene har ingen alder. Alt fra barn og unge, til godt voksne. Hensikten er å dele ulike ting med andre gjennom video. Dette kan være snutter av ulik karakter, tar nok ikke i om jeg sier at alle kategoriene er dekt. Det som slår meg først når jeg tenker på Youtube er musikk, men her er alt for en vær smak, interesser eller formål. Fra tegnefilm til bruksanvisning. Disse bruksanvisningene/veiledningene har vært til god hjelp underveis i studiet. Så Youtube er nok en arena som er kommet for å bli.

Vurdering av nettsteder

Så er det atter et nytt emne vi skal igjennom, her er det viktig å holde tunga rett i munnen. I denne leksjonen er det utforming av nettside som står i fokus. Innenfor dette området er det en del vesentlige momenter som bør være på plass for å få til et godt sluttprodukt. En skal jo lage noe som gjør at målgruppa blir nysgjerrig og har lyst til å fortsette. Opplever at farger, stil og utforming har betydning for at jeg blir nysgjerrig på hva dette inneholder. Når dette har betydning for meg må en regne med at dette også har betydning for andre.

I oppgave 1 i leksjonen skulle vi vurdere noen momenter som en liker/ikke liker. Vi fikk et sett med lenker som kunne brukes, om en ikke ville vurdere egne fremlegg. Valgte å bruke de sidene som faglærer hadde lenket til. Etter å ha gått gjennom alle lenkene som lå der, hadde jeg mine tanker rundt de ulike. Noen hadde jeg lyst til å utforske, andre hoppet jeg elegant over.

CirkA Kortfilmfestival var den første jeg så på. Upps for et rot, her blir man bombardert med ulike synsinntrykk som er meget forstyrrende. Tekst som beveger seg både vannrett og loddrett i ganske stor hastighet. Farger som kan oppfattes som blasse, skrifttype som ikke er god å holde fokus på.

sunnmrstausa er en hjemmeside med bilder i fokus. Ser vi på hovedsiden synes jeg den har en bakgrunn som kan virke dominerende i forhold til teksten som er skrevet. Samtidig som en må forholde seg til en forstyrrende reklame. Ser en på de underliggende sidene som er knyttet til bildene, er bakgrunn og tekst mer harmonisk. Her har eieren brukt farger som passer sammen, men ved å bruke en så mørk bakgrunn er en avhengig av at det en bruker er lyst. Vis ikke kan det i noen tilfeller gå i ett, slik at en ikke får med seg helhetsinntrykket. (flyter sammen). Grei side om reklamen hadde vært utelatt.

start.no har gode farger som en føler seg fortrolig med. Friske kombinasjoner som en fort kan bli glad i. Oversiktige navigasjonsknapper som ligger strategisk til, slik at det enkelt kan navigerer til de ulike sidene. Det eneste som kan virke forstyrrende er annonsen på høyre side.

Dag Engset Husflid er en hjemmeside som har fokus på hva de tilbyr. Målgruppen får her alt som de trenger av informasjon for å kjøpe de ulike produktene, på samme side. Sidene har gode farge og tekstkombinasjoner som passer godt sammen. Ingen forstyrrende momenter som tar fokuset fra selve produktet. Navigasjonsmulighetene ligger lett tilgjengelig på venstre side og sidene er utført i samme stil som hovedsiden.

Dette er tanker som jeg gjør meg i forhold til disse sidene, men det er ikke sikkert at andre har de samme tankene rundt dette. Det er nå en gang slik at vi har ulikt syn og at det er øyet som ser som uttaler seg. Derfor er det viktig å balansere, slik at en så fremst det er mulig, når den målgruppen som er bestemt.

PodBeam

Leste i en tidligere leksjon at en må passe på å ikke ta helt av. Ser klart denne, etter å ha sittet i flere timer med prøving og feiling. Så utrolig morsomt :))
Har snakket inn en enkelt tekst som ble presentert på samlingen og lagt til en jing i starten og slutten. Dette er ikke avansert, men en test. Strevde ganske mye med å få podcasten over i bloggen, koden ville ikke fungere. Løsningen ble å klippe ut koden og deretter lime den inn i rediger HTML. Noen utfordringer må en regne med når en sitter å pusler med noe som er nytt.

Selv om det ble noe utfordringer underveis,ser jeg klart uante muligheter i forhold til å ta dette inn i undervisningen. Dette skal prøves :))

Her er smakebiten:))


Podcast Powered By Podbean

Samarbeid under lydproduksjon 2

Så er atter en uke omme! Denne uka har all tid vært viet manus og lydopptak. Vi som gruppe har jobbet tett og ofte for å få til et manus som kunne brukes i videre arbeid. Det som en tenker kan være enkelt er i utgangspunktet ikke det. Når en utveksler en vanlig samtale via for eks. Skype, har man normalt ikke problemer med å snakke. Men å snakke fra et manus, da stopper flyten. Ingen ting blir normalt, alt føles tilgjort. Eide og Nyre peker på hvor viktig det er å skape innlevelse til lytterne som gjør at de vil høre videre (2004).

Her har vi jobbet intens, en kan jo tenke seg hvordan det så ut når en gikk fram og tilbake og leste høyt i ulike stemmevariasjoner. Fikk erfare at selv om en føler at en er godt forberedt, så blir det litt rart å snakke når en vet at samtalen blir tatt opp. Det er heller ikke alle som har en stemme som passer i en podcast som dette skal munne ut i. Må nok innrømme at min dialekt ikke er noe særlig god å høre på.

Vi fikk nå tatt opp samtalen ved å bruke Pamela Call Recorder via Skype. Det som vi oppdaget i denne prosessen er at Pamela Call Recorder ikke fungerer alltid like bra. Dvs. at programmet låste seg for opptak. Heldigvis fungerte det for noen, så opptaket ble gjennomført. Videre delte vi opptaket med hverandre gjennom Dropbox. Da står redigeringen for tur.

Det var utrolig rart å høre sin egen stemme sammen med resten av gruppa. Dette er nok det samme for alle. Det har vært en lærerik prosess der vi som gruppe har gjort en fantastisk jobb sammen. Det skal bli spennende å høre det ferdige produktet til slutt.
____________________________________________________
Eide, L. og Nyre, L. (2004) Radio - Lyd i jounalistikk, Oslo: Samlaget

Samarbeid under lydproduksjon

Samarbeid/prosjektarbeid, er vesentlige når en jobber i gruppe, eller som Andersen og Schwencke sier: "Prosjektarbeid er samarbeid mellom flere personer for ¨å nå et felles mål" (2001:45). Hele dette semesteret skal vi jobbe som gruppe. Dette har ikke vært noe problem, da gruppa samarbeider meget godt :))

Den første felles øvingsoppgaven gikk ut på å samarbeide om et felles tema via Skype.

Den gikk ut på å opprette et

• "Skypestudio"


• gjennomføre en samtale med Pamela Call Recorder


• redigere individuelt i Audacity


• lagre i fila i MP3-format i en Dropbox


• dele Dropbox- mappa med de andre gruppemedlemmene
  

Skype er faktisk en ny arena for meg i DKL2. Vet at noen grupper tok dette i bruk under DKL1, men desverre ikke min gruppe. Hvorfor har jeg ikke svar på! Ut ifra de erfaringene jeg har gjort meg til nå under DKL2, er at dette er et fantastisk kommunikasjonsverktøy.

Under gjennomføringen av samtalen som skulle tas opp sammen med de andre gruppemedlemmene fikk en høre hvordan en egens stemme og ikke minst tonefall høres ut. Ettersom dette skulle være et "stunt" fikk en full forståelse for at en må være mer forberedt enn det vi var. Dette tar vi med oss til arbeidskravoppgave :) Denne prosessen var utrolig lærerik.

Audacity er et fantastisk verktøy med mange muligheter som vi ble kjent med under DKL1. Selv redigeringen gikk greit, men strevde litt med å eksportere fila til MP3 format. Hadde ikke programmet tilgjengelig på nåværende PC, så jeg måtte laste det ned på nytt og i denne prosessen hadde jeg glemt å legge til lame_enc.dll fila. Ved å lese i kompendiet "mediedesign DKL 104 V11" minner Richardson (2009:116) oss på at denne fila må lastes ned for å kunne eksportere til MP3 format.

Ser jeg på hele prosessen under ett i denne oppgaven, føler jeg at ved å jobbe i gruppe har vi større muligheter til å utvikler oss. der vi deler erfaringer, gir tips og ikke minst gir ros. Da er det bare å sette i gang med arbeidskravet for emnet lydproduksjon, kjempespennende.

_______________________________________________________

Andersen, E. S. og Schwencke, E. (2001) Prosjektarbeid - en veiledning for studenter. Bekkestua, NKI Forlaget.

Richardson, W. (2009) Blogs, Wikis, Podcasts and other powerful Web tools for Classroms, California: Corwin Press

Prosjektarbeid

I denne leksjonen har målet vært å gi oss kjennskap til prosjektarbeid som arbeids- og læringsmetode. Definisjonen er i følge Anderesen og Schwenke: ”Et problemorientert, tidsavgrenset, resultatrettet, samarbeidsbasert, engangsarbeid” (2001:11).

I følge øvingsoppgaven skal vi prøve å formulere en problemstilling innenfor emneparaplyen digital kompetanse, der problemstillingen skal presses gjennom problemformuleringstrakten vi har blitt presentert for i denne leksjonen. Som munner ut i en avgrenset problemstilling og produktmål. Faglærer har i sin leksjon tatt for seg læreren i mediedanning, så jeg bestemte meg for å fokusere på elevene.

Tema: Digital kompetanse
Problemstilling: Hvordan øke den digitale kompetansen

Denne problemstillingen blir for generell, så jeg må finne ut hvem er det som skal øke sin digitale kompetanse? Dette har jeg på en måte definert tidlig.

Ny problemstilling 1: Hvordan øke den digitale kompetansen til elever i ungdomsskolen?
Digital kompetanse er så omfattende at jeg vil bryte det ned til et spesifikt tema.

Ny problemstilling 2: Hvordan øke forståelsen for behovet for digitale kompetansen innenfor sosiale medier for elever på ungdomsskolen?
Nå begynner det å ligne på noe :) Det som er like viktig her, er at alle har kunnskap om hva digital kompetanse står for. Digital kompetanse = ferdigheter, kunnskaper, kreativitet, holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring.

Ny problemstilling 3: Ved å egenprodusere en podcast, hvordan øke forståelsen for behovet for digitale kompetansen innenfor sosiale medier for elever på ungdomsskolen?

Siste problemstilling 4: Ved å egenprodusere en podcast med vektlegging på spor de legger igjen etter seg på Internett og hvilke konsekvenser dette i noen tilfeller kan ha.

Det vil nå si at jeg forhåpentligvis har et produktmål: En podcast som med vektlegging på sporbarhet og konsekvenser, kan øke forståelsen rundt holdningene til sosiale medier.

Å finne en god problemstilling som er målbar, kan for mange være litt av en utfordring. Det tok også for meg noen timer å få til denne oppgaven, selv om en har vært gjennom flere prosjekter er dette en ny måte å tenke på.

Meget lærerik :))
______________________________________________
Aandersen, E.S. og Schwence, E. (2001) Prosjektarbeid- en veiledning for studenter. Bekkestua, NKI Forlaget.

Medieproduksjon

Medieproduksjoner handler om å innenfor gitte rammer framstille gode produkt i samarbeid med andre. Medieproduksjoner har slik sett mye til felles med prosjekt som arbeidsmetode (Kjell Antvort, 2011:1).

Prosjekt arbeid blir i mange tilfeller utelatt eller definert på en slik måte at elevens kreativitet blir dempet ned. Derfor ser vi gang på gang at prosjektarbeid ikke har den misjonen som er tiltenkt. Av erfaring gjennom samtaler med elevene føler de at de ikke får utfordringer som kan utvikle og engasjere de i å utføre en god oppgave. Vi som underviser har ulikt syn på å la elevene utforske og bruke arenaer som de allerede har kjennskap til eller har interesse for å lære mer rundt. Det er et stort antall av lærere som fortsatt er skeptisk til den digitale verden. Det kan i visse tilfeller være vanskelig å forandre disse holdningene. Gutter og jenter har alltid hatt ulike behov i forhold til innlæring. Ved å ta i bruk medieproduksjon i undervisningen er vi inne på en arena som gutter lettere har et forhold til. Det er jo en kjensgjerning at gutter liker en mer aktiv læring enn jenter. Ved å bruke ulike innlæringsmetoder vil vi ha større mulighet til å nå alle uansett kjønn og nivå.

I norsk har ei gruppe fått i oppdrag å produsere en film, tema er valgt av læreren. Fra å være en klasse som ikke viste engasjement i den tradisjonelle undervisningen, fikk læreren en engasjert gruppe med masse godt humør. Der ulike nivå bidro med det de kunne med veiledning fra lærer og dyktige medelever. ”Tenking, refleksjon og problemløsing har sin opprinnelse i individets interaksjon med andre mennesker” (Vettenranta, (red.) 2007:22).

Vettenranta (2007) sier at mediene har stor betydning for de unges identitetsoppfatning og erkjennelse av landet de bor i forhold til resten av verden. Derfor er det enormt viktig at vi som rollemodeller innehar de kunnskapene som skal til for å rettlede de inn på rett spor. Ser vi dette opp i mot temaet i denne leksjonen ”medieproduksjon” der vi skal lære om nettavis, nettradio og video er det en forutsetning å ha kunnskaper rundt barn og unges tanker. Samtidig som vi selv er bevist vårt ansvar til å tilrettelegge for de ulike individene. Det er ikke en selvfølge at alle takler de ulike mediene.

Det skal bli spennende å starte på dette emnet, samtidig som det føles litt skummelt. Det er alltid litt skummelt å starte på noe en ikke har de store kunnskapene rundt. Dette er også noe en bør tenke på når en lanserer noe nytt i et klasserom.
__________________________________________________________
Antvort, K. (2011) DKL104 Medieproduksjon

Vennenranta, S. (2007) Mot mediedysleksiens tidsalder?. S. Vettenranta (Red.),
Mediedanning og mediepedagogikk. Gyldendal Akademiske, Oslo.

Hensyn

Repetisjon skriver Kjell i emneomtalen for oss som har DKL101. Ja, men et meget viktig emne som berører de fleste i ulike situasjoner. De fleste er veldig opptatt av å unngå virus på PCen, mens opphavsrett og personvern kommer i andre rekke. Det er viktig som jeg ser det, å ha fokus på dette i undervisning så tidlig som mulig i opplæringen. Spesielt når man vet at barn og ungdom har et avslappet forhold til dette. Facebook er et godt eksempel på dette. Mange legger ukritisk ut bilder uten å tenke hensyn. Derfor er denne repetisjonen viktig på mange måter.