Nettavis

I den siste leksjonen skulle vi lage en nettavis, dette er også en del av A2. Videre reflektere rundt forskjellen mellom en nettavis og en papiravis generelt.

Det var i leksjonen lagt hvilket verktøy vi skulle bruke i utformingen av nettavisen "wordpress". Gratis brukervennlig publiseringsverktøy står det i leksjonen, ja det er nok det, for de som har knekt koden. Prøving og feiling er nok det som skal til for å bli kjent med hva dette verktøy har å tilby. Da jeg skulle prøve meg på dette, kan jeg ikke legge skjul på at det har vært en del frustrasjon i prosessen. Det som er så flott igjennom dette semesteret, er at vi jobber i gruppe med alle oppgavene. Det vil si at vi utfyller hverandre på det vi er gode til. Samt at samarbeidet når vi står fast, er fantastisk.
Nettavis i wordpress privat er opprettet, likeså i forhold til arbeidskravoppgaven.

Ser vi på forskjellene mellom en nettavis og en papiravis, får en nyhetene med en gang i nettavisen. Tenkte faktisk på dette nå under disse VM tidene. Går en glipp av noe er det bare å gå på nett, der finner en de aller siste nyhetene. Stikk i strid med papirutgaven, der en må vente til neste morgen. En har mulighet til å velge blant mange ulike nettaviser. De fleste avisene her i landet har en nettutgave. Dette har også sin bakside ved at papirutgavene mister opplag. For min egen del synes jeg det mangler noe om jeg ikke har papirutgaven til morgen kaffen. Det som kan være vanskelig å forholde seg til en nettavis er all den reklamen som følger med, kan til tider virke uryddig.

Derfor er det viktig om man tenker skoleavis, at den er utformet på en lettleselig og god språklig måte. Med minst mulige forstyrrende momenter. Slik at elevene har lyst til å lese den eller være med i redaksjonen, om elevene skal ha ansvaret for produksjonen. Det skal være kjekt å produsere en nettavis.

En må samtidig passe på at de tidlig lærer nettvett og etikk. De bør også ha kjennskap til Vær Varsom plakaten, nrk.no/skole har denne. Denne plakaten gjelder både for aviser, ukeblader, radio, fjernsyn og på nett. Tar en de rette forholdsreglene og tilrettelegger for alle. Tror jeg denne type arena kan gjøre tunge teoretiske fag mer motiverende. Kan tenke meg å opprette en nettavis for mine elever fra neste skoleår. Trenger nok tiden fram til høsten for å bli trygg på publiseringsverktøyet.

Vinterferie :)

Så er det endelig vinterferie :) Flott temperatur og klar himmel, kan det bli bedre? Når det nå er tid for å senke skuldrene og ta seg inn, må en ikke glemme at en er på tampen av innlevering A2. Selv om det er en del jobbing igjen har en tross alt ikke jobben å tenke på. Samt at en har bedre tid til å se over bloggen og om en har reflektert over alle leksjonene. Men for all del, en må ikke glemme å ta seg litt fri.

Ønsker alle en riktig flott vinterferie :))

Nyhetsartikkel og Feature

Så er vi godt i gang med arbeidskrav oppgave 2, ”Nettavis”. I leksjonen får vi en god innføring i hva det vil si å skrive gode artikler i ulike sjangrer. Gjennom de to leksjonene i delemnet skal vi forhåpentligvis har såpass god selvtillit og kompetanse at vi kan gå i gang med å lage en avisproduksjon sammen med elevene. Dette kan for øyeblikket virke fjernt, men ved å prøve og feile vil nok både selvtilliten og ikke minst kunnskapen sitte.

Som forslag til øvingsoppgave skulle vi ta utgangspunkt i tre aviser: Aftenposten, Dagbladet og Bergens Tidene. Der vi skulle finne ett eller to eksempler på Nyhetsartikkel og Feature som vi skulle beskrive hva som kjennertegner disse sjangrene.

Jeg kom fram til følgende artikler:

Nyhetsartikkel
Denne artikkelen som jeg fant i Dagbladet mener jeg kommer inn under nyhetsartikkel. Der vi først blir presentert for de viktigste opplysningene, helt i tråd med den ”omvendte pyramiden” som Schwebs og Østbye (2007:112) beskriver i kompendiet i mediedesign. Deretter det nest viktigste osv, tilslutt det som er minst viktig og som lettere kan kuttes under redigering av artikkelen om dette er nødvendig.




Den omvendte pyramide. — Artikler skrevet etter den omvendte pyramide følger prinsippet om synkende viktighet (bilde og tekst hentet fra nettskriving)

Feature
Ser vi på denne artikkelen som også er hentet fra Dagbladet, mener jeg den hører innenfor feature sjangeren, da den omhandler kjente personer. Er det noe som opptar flesteparten av oss, så er det hendelser rundt disse. Se & Hør er et magasin som er flink til dette. Den forteller oss en historie som kan handle om alt mulig. I leksjonen ”Avisproduksjon 1” skriver faglære at featurestoff blant journalister blir kaldt for ”myke saker”. Det kan være greit å få noen andre nyheter enn den harde fakta som så ofte nyhetsartikler innehar. I denne artikkelen får vi et innblikk i kjendisparets drømmevilla.

Portrett
Kom over en artikkel til i Dagbladet, et portrettintervju som går under feature sjangeren. Den omhandler den meget omtalte papirløse flyktningen Maria Amelie og hennes liv. En historie som mange fortsatt er opptatt av.

Ser klart at for å få til en god artikkel må en ha kunnskaper rundt de ulike sjangrene. Dette vil nok komme etter hvert som en prøver seg fram.
___________________________________________________________

Halvorsen A. G. (2011) Dagbladet.no http://www.dagbladet.no/2011/01/31/magasinet/portrettet/innenriks/politikk/15262649/

Lundervold L. K. (2011) Dagbladet.no http://www.kjendis.no/2011/02/18/kjendis/tone_damli_aaberge/musikk/aksel_hennie/15481360/

Nettskriving (2011) Forum for innholdsutviklere.
http://www.nettskriving.no/-/bulletin/show/21178_den-omvendte-pyramide?ref=mst

Røst, E. (2011) Dagbladet.no
http://www.dagbladet.no/2011/02/19/nyheter/utenriks/libya/gadaffi/demonstrasjoner/15496040/

Blogg og Youtube

I oppgave 2: ”beskriv målgruppe og hensikt (slik jeg tror det er) for bloggen min og for Yoytube.com”.

Ser jeg på bloggen som ble opprettet for dette studiet, er nok målgruppa i hovedsak andre medstudenter, faglærerne og meg selv. Ettersom blogg er en åpen arena kan jo i utgangspunktet alle dra nytt av det som blir skrevet. Likeså vil nok familie og venner være en målgruppe som er nysgjerrige på hva dette innebærer, i noen tilfeller også arbeidskollegaer.

Hensikten med denne bloggen er nok å synliggjøre de ulike delemnene i studiet gjennom refleksjoner i form av blogginnlegg. Samtidig som en kan dra nytte av hverandre, vi kan ha ulike tanker om samme tema. Ettersom vi ved hvert blogginnlegg skriver etiketter, kan bloggen også være en informasjonskilde for personer utenfor det jeg regner som målgruppe. Har selv opplevd at andre utenfor studiet har kommentert bloggen, dette skal en ta som et positivt tegn.

Youtube er et nettsted der man deler videosnutter, samt kommentarer. Meget populær, og målgruppene har ingen alder. Alt fra barn og unge, til godt voksne. Hensikten er å dele ulike ting med andre gjennom video. Dette kan være snutter av ulik karakter, tar nok ikke i om jeg sier at alle kategoriene er dekt. Det som slår meg først når jeg tenker på Youtube er musikk, men her er alt for en vær smak, interesser eller formål. Fra tegnefilm til bruksanvisning. Disse bruksanvisningene/veiledningene har vært til god hjelp underveis i studiet. Så Youtube er nok en arena som er kommet for å bli.

Vurdering av nettsteder

Så er det atter et nytt emne vi skal igjennom, her er det viktig å holde tunga rett i munnen. I denne leksjonen er det utforming av nettside som står i fokus. Innenfor dette området er det en del vesentlige momenter som bør være på plass for å få til et godt sluttprodukt. En skal jo lage noe som gjør at målgruppa blir nysgjerrig og har lyst til å fortsette. Opplever at farger, stil og utforming har betydning for at jeg blir nysgjerrig på hva dette inneholder. Når dette har betydning for meg må en regne med at dette også har betydning for andre.

I oppgave 1 i leksjonen skulle vi vurdere noen momenter som en liker/ikke liker. Vi fikk et sett med lenker som kunne brukes, om en ikke ville vurdere egne fremlegg. Valgte å bruke de sidene som faglærer hadde lenket til. Etter å ha gått gjennom alle lenkene som lå der, hadde jeg mine tanker rundt de ulike. Noen hadde jeg lyst til å utforske, andre hoppet jeg elegant over.

CirkA Kortfilmfestival var den første jeg så på. Upps for et rot, her blir man bombardert med ulike synsinntrykk som er meget forstyrrende. Tekst som beveger seg både vannrett og loddrett i ganske stor hastighet. Farger som kan oppfattes som blasse, skrifttype som ikke er god å holde fokus på.

sunnmrstausa er en hjemmeside med bilder i fokus. Ser vi på hovedsiden synes jeg den har en bakgrunn som kan virke dominerende i forhold til teksten som er skrevet. Samtidig som en må forholde seg til en forstyrrende reklame. Ser en på de underliggende sidene som er knyttet til bildene, er bakgrunn og tekst mer harmonisk. Her har eieren brukt farger som passer sammen, men ved å bruke en så mørk bakgrunn er en avhengig av at det en bruker er lyst. Vis ikke kan det i noen tilfeller gå i ett, slik at en ikke får med seg helhetsinntrykket. (flyter sammen). Grei side om reklamen hadde vært utelatt.

start.no har gode farger som en føler seg fortrolig med. Friske kombinasjoner som en fort kan bli glad i. Oversiktige navigasjonsknapper som ligger strategisk til, slik at det enkelt kan navigerer til de ulike sidene. Det eneste som kan virke forstyrrende er annonsen på høyre side.

Dag Engset Husflid er en hjemmeside som har fokus på hva de tilbyr. Målgruppen får her alt som de trenger av informasjon for å kjøpe de ulike produktene, på samme side. Sidene har gode farge og tekstkombinasjoner som passer godt sammen. Ingen forstyrrende momenter som tar fokuset fra selve produktet. Navigasjonsmulighetene ligger lett tilgjengelig på venstre side og sidene er utført i samme stil som hovedsiden.

Dette er tanker som jeg gjør meg i forhold til disse sidene, men det er ikke sikkert at andre har de samme tankene rundt dette. Det er nå en gang slik at vi har ulikt syn og at det er øyet som ser som uttaler seg. Derfor er det viktig å balansere, slik at en så fremst det er mulig, når den målgruppen som er bestemt.

PodBeam

Leste i en tidligere leksjon at en må passe på å ikke ta helt av. Ser klart denne, etter å ha sittet i flere timer med prøving og feiling. Så utrolig morsomt :))
Har snakket inn en enkelt tekst som ble presentert på samlingen og lagt til en jing i starten og slutten. Dette er ikke avansert, men en test. Strevde ganske mye med å få podcasten over i bloggen, koden ville ikke fungere. Løsningen ble å klippe ut koden og deretter lime den inn i rediger HTML. Noen utfordringer må en regne med når en sitter å pusler med noe som er nytt.

Selv om det ble noe utfordringer underveis,ser jeg klart uante muligheter i forhold til å ta dette inn i undervisningen. Dette skal prøves :))

Her er smakebiten:))


Podcast Powered By Podbean

Samarbeid under lydproduksjon 2

Så er atter en uke omme! Denne uka har all tid vært viet manus og lydopptak. Vi som gruppe har jobbet tett og ofte for å få til et manus som kunne brukes i videre arbeid. Det som en tenker kan være enkelt er i utgangspunktet ikke det. Når en utveksler en vanlig samtale via for eks. Skype, har man normalt ikke problemer med å snakke. Men å snakke fra et manus, da stopper flyten. Ingen ting blir normalt, alt føles tilgjort. Eide og Nyre peker på hvor viktig det er å skape innlevelse til lytterne som gjør at de vil høre videre (2004).

Her har vi jobbet intens, en kan jo tenke seg hvordan det så ut når en gikk fram og tilbake og leste høyt i ulike stemmevariasjoner. Fikk erfare at selv om en føler at en er godt forberedt, så blir det litt rart å snakke når en vet at samtalen blir tatt opp. Det er heller ikke alle som har en stemme som passer i en podcast som dette skal munne ut i. Må nok innrømme at min dialekt ikke er noe særlig god å høre på.

Vi fikk nå tatt opp samtalen ved å bruke Pamela Call Recorder via Skype. Det som vi oppdaget i denne prosessen er at Pamela Call Recorder ikke fungerer alltid like bra. Dvs. at programmet låste seg for opptak. Heldigvis fungerte det for noen, så opptaket ble gjennomført. Videre delte vi opptaket med hverandre gjennom Dropbox. Da står redigeringen for tur.

Det var utrolig rart å høre sin egen stemme sammen med resten av gruppa. Dette er nok det samme for alle. Det har vært en lærerik prosess der vi som gruppe har gjort en fantastisk jobb sammen. Det skal bli spennende å høre det ferdige produktet til slutt.
____________________________________________________
Eide, L. og Nyre, L. (2004) Radio - Lyd i jounalistikk, Oslo: Samlaget