Har kommentert innlegget til Maria Vister Dommersnes om informasjonskompetanse. Kommentaren min finner du her.
Har også kommentert innlegget til Gunn Myren om informasjonskompetanse. Kommentaren min finner du her.
mandag 29. mars 2010
Informasjonskompetanse
Hva er egentlig informasjonskompetanse? Jo, ifølge SNL er det:
Ser jeg på dette opp imot egne erfaringer i skolen og på hjemmearenaen i forhold til egne skolebarn, har vi mye å lære. Når elevene for eks. får i oppgave å skrive om en bestemt tema der de kan bruke Internett for å innhente opplysninger, oppleves det at flesteparten tar den letteste veien. De er ukritiske til det de finner og har de mulighet, kopierer og limer de inn det de finner, ved første forsøk. Dette er i tråd med det nye begrepet til Mickael Alexandersson ”ekornoppførsel”, søkingen er tilfeldig og lite relevant. Det er jo i grunnen det svaret vi får når elevene blir utfordret kritisk om det de finner er rette fakta. Svaret blir nesten uten unntak, ”det var det vi fant/stod”. Er dette noe rart, nei. Leif Harboe (2008:108) sier at man kan få 38 800 treff om man søker på ”henrik ibsen” og ”villanden”. Da kan vi tenke oss hvilke utfordringer som elevene må forholde seg til når de skal velge rett kilde.
De mangler nok kunnskaper rundt søkestrategier, hvorfor? Vi må nok gå i oss selv og erkjenne at vi ikke har vært flinke nok til å formidle hva som er den beste måten å lære elevene gode holdninger rundt informasjonskompetanse. Min sønn som går i 8. klasse hører inn under de som tar den letteste veien, derfor bør det være mer fokus på dette tidlig i grunnskolen.
Når elevene søker på Internett er det søkemotoren til Google som blir brukt, det finnes også andre søkemotorer, men de har ikke lyst til å bruke disse. Det ser ut for meg at de har vanskeligheter med å bevege seg ut på ukjente arenaer, spesielt når de er godt innarbeid.
Forskernes uttalelser rundt dette feltet er nok riktige, elevene trenger mye praktisk trening for å bli gode informasjonssøkere på Internett. Vi som læringsarena må bli flinkere til å formidle gode vaner i forhold til informasjonssøking på Internett.
__________________________________________________________________
Kilder:
Harboe, L. (2009) Norskboka.no – digitale verktøy i norskfaget. Oslo: Universitetsforlaget AS
Stor Norske Leksikon (SNL): http://snl.no/
"en samling av ferdigheter som gjør en person i stand til å identifisere når informasjon er nødvendig, og som setter vedkommende i stand til å lokalisere, vurdere og effektivt anvende denne informasjonen".
Ser jeg på dette opp imot egne erfaringer i skolen og på hjemmearenaen i forhold til egne skolebarn, har vi mye å lære. Når elevene for eks. får i oppgave å skrive om en bestemt tema der de kan bruke Internett for å innhente opplysninger, oppleves det at flesteparten tar den letteste veien. De er ukritiske til det de finner og har de mulighet, kopierer og limer de inn det de finner, ved første forsøk. Dette er i tråd med det nye begrepet til Mickael Alexandersson ”ekornoppførsel”, søkingen er tilfeldig og lite relevant. Det er jo i grunnen det svaret vi får når elevene blir utfordret kritisk om det de finner er rette fakta. Svaret blir nesten uten unntak, ”det var det vi fant/stod”. Er dette noe rart, nei. Leif Harboe (2008:108) sier at man kan få 38 800 treff om man søker på ”henrik ibsen” og ”villanden”. Da kan vi tenke oss hvilke utfordringer som elevene må forholde seg til når de skal velge rett kilde.
De mangler nok kunnskaper rundt søkestrategier, hvorfor? Vi må nok gå i oss selv og erkjenne at vi ikke har vært flinke nok til å formidle hva som er den beste måten å lære elevene gode holdninger rundt informasjonskompetanse. Min sønn som går i 8. klasse hører inn under de som tar den letteste veien, derfor bør det være mer fokus på dette tidlig i grunnskolen.
Når elevene søker på Internett er det søkemotoren til Google som blir brukt, det finnes også andre søkemotorer, men de har ikke lyst til å bruke disse. Det ser ut for meg at de har vanskeligheter med å bevege seg ut på ukjente arenaer, spesielt når de er godt innarbeid.
Forskernes uttalelser rundt dette feltet er nok riktige, elevene trenger mye praktisk trening for å bli gode informasjonssøkere på Internett. Vi som læringsarena må bli flinkere til å formidle gode vaner i forhold til informasjonssøking på Internett.
__________________________________________________________________
Kilder:
Harboe, L. (2009) Norskboka.no – digitale verktøy i norskfaget. Oslo: Universitetsforlaget AS
Stor Norske Leksikon (SNL): http://snl.no/
lørdag 27. mars 2010
IKT og tilpasset opplæring
Hva er tilpasset opplæring? Dette er et spørsmål som ofte blir stilt. I følge opplæringsloven §1-3 skal opplæringen tilpasses det enkelte individ uansett vanskegrad (KD, 1998).
Ettersom jeg til daglig jobber med elever med lærevansker er IKT et verktøy/redskap som er en del av undervisningen. Noen elever kommer med fritak eller IV i en del fag. Hvorfor? Er det fordi de ikke kan, eller at de ikke har fått tilpasset undervisningen til et nivå som de mestrer?
I følge Lindbäck og Strandkleiv (2005:113) kan IKT som læringsplattform spille en sentral rolle i opplæringen for å tilpasse undervisningen for elever med ulike lærevansker.
De peker blant annet på:
· Justere/redusere vanskegraden og mengder på en motiverende måte
· Se om lærestoffet kan knyttes opp imot det eleven er god til
· Variasjon innenfor samme tema
· Struktur i opplæringen
· Samarbeidende læring
Mediene er en del av barn og unges hverdag, dette er noe de mestrer. Det er derfor viktig å bruke disse mediene som de er så gode på i undervisning. Når jeg møter nye elever er TPO- modellen til Strandkleiv (2005:24) et godt analyseverktøy å bruke for å kartlegge elevenes læreforutsetninger både sosialt og faglig. Der motivasjon, vanskegrad og hvordan de lærer best er en vesentlig rolle under denne prosessen. Ut i fra dette vil vi få en indikasjon på hvilke tilpassinger som må gjøres i forhold til å tilpasse undervisningen til det mest optimale for eleven, uansett ståsted.
Erfaringsmessig har jeg opplevd at elevene blomstrer opp når de får oppgaver som de mestrer, spesielt når de får bruke IKT som læringsarena. IKT er en kjent arena som de føler mestring med og det er derfor som jeg ser det viktig å integrere IKT i undervisningen. Det at mange klager over at IKT i klasserommet ikke gir det læringsutbyttet som forventet, kan være at vi som underviser ikke føler oss like kjent på denne arenaen. Derfor er det viktig å tilrettelegge for videreutdanning av undervisningspersonalet, slik at de innehar den kompetansen som barn og unge er så gode på.
Samtidig må vi ikke glemme de sterke elevene, de har også krav på tilpasset opplæring. Her tror jeg det syndes en del, ved at de ikke får de utfordringene de har krav på av ulike årsaker. Fokuset er nok fortsatt størst på elever med lærevansker. Ifølge Udir (2009:3) har vi plikt til å gi en god og forsvarlig opplæring ut fra den enkeltes evner og forutsetninger.
______________________________________________________________
Strandkleiv, O.I. & Lindäck, S.O. (2005) Tilpasset opplæring, nå! Oslo: Elevsiden DA.
Udir (2004) Likeverdig opplæring – et bidrag til å forstå sentrale omgrep. [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/upload/Brosjyrer/Likeverdig_opplaring_brosjyre.pdf. [Lastet ned: 26.03.10]
Opplæringslova (1998) Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa. Kunnskapsdepartementet. [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.lovdata.no/all/tl-19980717-061-001.html. [Lastet ned: 26.03.10]
Ettersom jeg til daglig jobber med elever med lærevansker er IKT et verktøy/redskap som er en del av undervisningen. Noen elever kommer med fritak eller IV i en del fag. Hvorfor? Er det fordi de ikke kan, eller at de ikke har fått tilpasset undervisningen til et nivå som de mestrer?
I følge Lindbäck og Strandkleiv (2005:113) kan IKT som læringsplattform spille en sentral rolle i opplæringen for å tilpasse undervisningen for elever med ulike lærevansker.
De peker blant annet på:
· Justere/redusere vanskegraden og mengder på en motiverende måte
· Se om lærestoffet kan knyttes opp imot det eleven er god til
· Variasjon innenfor samme tema
· Struktur i opplæringen
· Samarbeidende læring
Mediene er en del av barn og unges hverdag, dette er noe de mestrer. Det er derfor viktig å bruke disse mediene som de er så gode på i undervisning. Når jeg møter nye elever er TPO- modellen til Strandkleiv (2005:24) et godt analyseverktøy å bruke for å kartlegge elevenes læreforutsetninger både sosialt og faglig. Der motivasjon, vanskegrad og hvordan de lærer best er en vesentlig rolle under denne prosessen. Ut i fra dette vil vi få en indikasjon på hvilke tilpassinger som må gjøres i forhold til å tilpasse undervisningen til det mest optimale for eleven, uansett ståsted.
Erfaringsmessig har jeg opplevd at elevene blomstrer opp når de får oppgaver som de mestrer, spesielt når de får bruke IKT som læringsarena. IKT er en kjent arena som de føler mestring med og det er derfor som jeg ser det viktig å integrere IKT i undervisningen. Det at mange klager over at IKT i klasserommet ikke gir det læringsutbyttet som forventet, kan være at vi som underviser ikke føler oss like kjent på denne arenaen. Derfor er det viktig å tilrettelegge for videreutdanning av undervisningspersonalet, slik at de innehar den kompetansen som barn og unge er så gode på.
Samtidig må vi ikke glemme de sterke elevene, de har også krav på tilpasset opplæring. Her tror jeg det syndes en del, ved at de ikke får de utfordringene de har krav på av ulike årsaker. Fokuset er nok fortsatt størst på elever med lærevansker. Ifølge Udir (2009:3) har vi plikt til å gi en god og forsvarlig opplæring ut fra den enkeltes evner og forutsetninger.
______________________________________________________________
Strandkleiv, O.I. & Lindäck, S.O. (2005) Tilpasset opplæring, nå! Oslo: Elevsiden DA.
Udir (2004) Likeverdig opplæring – et bidrag til å forstå sentrale omgrep. [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/upload/Brosjyrer/Likeverdig_opplaring_brosjyre.pdf. [Lastet ned: 26.03.10]
Opplæringslova (1998) Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa. Kunnskapsdepartementet. [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.lovdata.no/all/tl-19980717-061-001.html. [Lastet ned: 26.03.10]
onsdag 24. mars 2010
Bridge Construction
I delemnet ”Tenkeverktøy 2”, hadde vi mulighet til å prøve ut et spill. Spillet går ut på å bygge broer innenfor en gitt sum. Spillet i seg selv var utfordrende og interessant på samme tid. Etter å ha rasert en del prosjekt kom jeg endelig i mål. Det er ikke så enkelt som det ser ut som, det kan nok være mange som er glade for at jeg ikke er brobygger, selv om jeg overholdt budsjettet :-)
Når elevene er på en kjent arena som de mestrer viser det seg at mestringsfølelsen får et nytt perspektiv. Samt at elevene får et større samhold seg imellom der de lærer av hverandre. Aktiviteten og engasjementet stiger i takt med mestringsfølelsen. Elever som til tider kan virke passive blomstrer opp.
Ettersom mine elever strever noe i forhold til læring, tenkte jeg at dette kunne være noe for dem å prøve seg på. Barn og unge i dag er jo veldig opptatt av spill i ulike sjangere. En av mine elever liker også spill der han kan bruke sin kreativitet i forhold til bygg. Det tok ikke lang tid før han hadde utført alle nivåene i demoen, samt utforsket de mulighetene som fantes i spillet. Level 4 og 5 som dere ser under her er hans verk.
FV7 peker på noen kriterier som bør ligge til grunn for å lykkes med dataspill i skolen:
- Lærerne setter seg godt inn i de spillene som anvendes
- Spillene tilpasses elevsammensetningen
- Spillene må brukes i henhold til uttalte læringsmål
- Det må være gode læringsrammer
- Spillene fungerer som læringsaktivitet i seg selv, og ikke som belønning i forhold til tradisjonelle læringsopplegg
Her tror jeg nok jeg har en del å hente, for jeg må nok erkjenne at det ikke alltid har vært like enkelt å introdusere spill som læringsarena for klassen. Vi ser nok på spill som belønning og ikke hva man kan lære, gjennom å benytte spill. For elever som strever vil dette ikke virke som belønning, men som mestring.
______________________________________________
Kilde:
ITU (2006) Dataspill i skolen Forsking viser Nr.7 Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning [Internett] Tilgjengelig fra ITU: http://www.itu.no/filearchive/FV7.pdf
tirsdag 16. mars 2010
"Geotagging"
Geotagging, hva er nå det da, tenkte jeg! ”Geotagging, eller geografisk bildeplassering er i tilegg til å gi bildene merverdi et flott dokumentasjonsverktøy” ifølge leksjon Digital arena 2.
Dette hørtes interessant ut, og helt fantastisk å supplere med i forhold til goolge nettsted. I følge oppgaven oppfordret den til å ta bilder og prøve ut. Men ettersom jeg har en del feriebilder å ta av tenkte jeg at det var en unik mulighet til å prøve med disse.
Bildene er tatt med digitalkamera, men ikke så avansert at kameraet har GPS, det vil si at bildene måtte plasseres manuelt på best mulig måte.
Først valgte jeg ut de bildene jeg ville ha med i denne presentasjonen og redigerte de i Picasa for deretter å laste de opp i Picasa nettalbumet. Den geografiske plasseringen utførte jeg også i Picasa før opplasting. Her er et prøveprosjekt i geotagging fra en flott ferietur til Kreta sommeren 2008.
Ser jeg på geotagging i forhold til undervisning ser jeg klart et potensial i å ta i bruk dette. Elever som har vanskeligheter med å orientere og huske steder vil ha større muligheter til å resonere seg fram, ved å ta i bruk dette verktøyet i samspill med bilder eller evt. lage en filmsnutt. Etter å ha prøvd ut google nettsted, var jeg fast bestemt på å innføre dette i et tverrfaglig prosjekt som klassen skal ha denne våren. Planene for selve gruppearbeidet har begynt å ta form, der multimodale tekster spiller en vesentlig rolle, samt geotagging, etter at jeg har prøvd meg. Selve prosjektet er knyttet opp imot friluftsliv der elevene skal skrive om turistattraksjonene som finnes i nærmiljøet. Ettersom det er knyttet en del restriksjoner rundt opphavsrett i forhold til bilder/videoer har vi bestemt å ta bilder selv og deretter redigere disse som en del av prosjektet. Får vi lagt inn en geografisk plassering av bildene også vil dette gjøre underverker for disse elevene. Gleder meg til å begynne dette prosjektet sammen med elevene :-)
Dette hørtes interessant ut, og helt fantastisk å supplere med i forhold til goolge nettsted. I følge oppgaven oppfordret den til å ta bilder og prøve ut. Men ettersom jeg har en del feriebilder å ta av tenkte jeg at det var en unik mulighet til å prøve med disse.
Bildene er tatt med digitalkamera, men ikke så avansert at kameraet har GPS, det vil si at bildene måtte plasseres manuelt på best mulig måte.
Først valgte jeg ut de bildene jeg ville ha med i denne presentasjonen og redigerte de i Picasa for deretter å laste de opp i Picasa nettalbumet. Den geografiske plasseringen utførte jeg også i Picasa før opplasting. Her er et prøveprosjekt i geotagging fra en flott ferietur til Kreta sommeren 2008.
Ser jeg på geotagging i forhold til undervisning ser jeg klart et potensial i å ta i bruk dette. Elever som har vanskeligheter med å orientere og huske steder vil ha større muligheter til å resonere seg fram, ved å ta i bruk dette verktøyet i samspill med bilder eller evt. lage en filmsnutt. Etter å ha prøvd ut google nettsted, var jeg fast bestemt på å innføre dette i et tverrfaglig prosjekt som klassen skal ha denne våren. Planene for selve gruppearbeidet har begynt å ta form, der multimodale tekster spiller en vesentlig rolle, samt geotagging, etter at jeg har prøvd meg. Selve prosjektet er knyttet opp imot friluftsliv der elevene skal skrive om turistattraksjonene som finnes i nærmiljøet. Ettersom det er knyttet en del restriksjoner rundt opphavsrett i forhold til bilder/videoer har vi bestemt å ta bilder selv og deretter redigere disse som en del av prosjektet. Får vi lagt inn en geografisk plassering av bildene også vil dette gjøre underverker for disse elevene. Gleder meg til å begynne dette prosjektet sammen med elevene :-)
fredag 12. mars 2010
Google nettsted
I øvingsoppgave 9.3 skulle vi opprette og prøve ut Google nettsted. Et nytt verktøy som vi kan bruke i undervisningssammenheng. Her kan vi opprette en nettside som vi kan dele med andre, alle eller ingen. Etter å ha prøvd meg fram, fant jeg fort ut at dette var et enkelt og genialt verktøy som jeg kan bruke i et tverrfaglig prosjekt for klassen denne våren. Har introdusert verktøyet for de andre lærerne som vil være inkludert i prosjektet, og tilbakemeldingene er gode.
Elevene kan bruke dette nettstedet som gruppeside der de legger ut prosjekt som kan inneholde både tekst, bilde, video, kart, presentasjon med mer, samtidig som de har muligheter til å legge inn kommentarer og vedlegg. En kan jo kanskje si at dette ser ut som en mellomting mellom google.doc og blogg. Når en underviser elever med ulike lærevansker eller for den slags skyld alle, kan en aktivisere disse på en mer utradisjonell måte enn det som er praktisert i mange tilfeller i dag ved å bruke digitale verktøy i undervisningen. Har opplevd i mange tilfeller at elever mestrer lettere oppgaver når de utføres i kjente omgivelser, som digitalt verktøy.
Da jeg opprettet nettstedet tenkte jeg først at det var viktig å bli kjent og trygg på programmet før jeg introduserte dette for klassen. Ettersom jeg underviser elever med sammensatte lærevansker er det viktig å ta utgangspunkt i hva de klarer selv og i samspill med andre, så i første omgang har jeg laget et eksempel på hva vi kan bruke denne nettsiden til og at det var kjente ting de fikk se. Derfor ble valget noen fakta om steder vi har vært på innenfor kompetansemålene i programfaget vg1 Naturbruk. Her kan dere se eksemplet som jeg kalte friluftsliv.
Elevene kan bruke dette nettstedet som gruppeside der de legger ut prosjekt som kan inneholde både tekst, bilde, video, kart, presentasjon med mer, samtidig som de har muligheter til å legge inn kommentarer og vedlegg. En kan jo kanskje si at dette ser ut som en mellomting mellom google.doc og blogg. Når en underviser elever med ulike lærevansker eller for den slags skyld alle, kan en aktivisere disse på en mer utradisjonell måte enn det som er praktisert i mange tilfeller i dag ved å bruke digitale verktøy i undervisningen. Har opplevd i mange tilfeller at elever mestrer lettere oppgaver når de utføres i kjente omgivelser, som digitalt verktøy.
Da jeg opprettet nettstedet tenkte jeg først at det var viktig å bli kjent og trygg på programmet før jeg introduserte dette for klassen. Ettersom jeg underviser elever med sammensatte lærevansker er det viktig å ta utgangspunkt i hva de klarer selv og i samspill med andre, så i første omgang har jeg laget et eksempel på hva vi kan bruke denne nettsiden til og at det var kjente ting de fikk se. Derfor ble valget noen fakta om steder vi har vært på innenfor kompetansemålene i programfaget vg1 Naturbruk. Her kan dere se eksemplet som jeg kalte friluftsliv.
Abonner på:
Innlegg (Atom)