LMS eller PLE

Vår skole bruker som mange andre læringsplattformen LMS. Er det riktig å kun forholde seg til denne var det første som slo meg!

Ved å ta DKL1 og nå DKL2 har jeg fått et helt annet syn på digital kompetanse. Ettersom jeg i hermetegn trodde jeg kunne en del rundt IKT, må erkjenne at den kompetansen jeg satt inne med var meget snever. Kunnskapene har vært konsentrert rundt de verktøyene som skolen har satt og ikke tenkt over hvilke andre muligheter som finnes.

Kjell stiller spørsmålet LMS eller PLE? Eller kanskje.. ja takk, begge deler? Tenker, "ja takk, begge deler.." , så fremst alt ligger til rette for dette.

Det største problemet er nok hva elevene bruker PC til i skolesammenheng. Erfaringsmessig i videregående opplæring, viser seg at mange ikke bruker PC`en innenfor de rammene som læreren har satt. Det er ikke så lett å ha kontroll på bruken til 15-20 elever. Hvorfor er det slik, har jeg mange ganger tenkt? Men en vet jo svaret.

Ved å ta i bruk PC åpnes en helt ny verden for kommunikasjon. Barn og unge er nysgjerrige av natur, og er derfor tildels ukritiske til de ulike mediene som de er i kontakt med. Spørsmålet mitt er hvordan skal vi som pedagoger skal klare å utnytte denne kompetansen som barn og unge innehar på en lærerik måte. Her kommer jeg tilbake til spørsmålet til Kjell, "ja takk, begge deler". Ved å ta i bruk begge deler vil vi muligens få en mer engasjert klasse. Elevene vil få en bredere kunnskap innenfor digital kompetanse/verktøy, samtidig som de er inne på arenaer som de mestrer. Når en bruker begge deler er det spesielt viktig at vi som pedagoger ivaretar tryggheten som LMS gir kontra PLE og fokuserer på nettvett.

Jeg har og vil fortsette med å markedsføre ulike digitale verktøy for mine kolleger, selv om det noen ganger butter imot. Det er fortsatt en lang vei å gå før vi er i mål :)

Cloud computing

Et meget inntresant tema. Det finnes mange muligheter allerede, men skepsisen for å bruke ”utrygge” verktøy overskygger mulighetene. Dett kan i noen tilfeller være reelle. Erfaringsmessig er det til tider problemer i forhold til å dekke nett tilgangen for elevene slik det er i dag. Da hjelper det lite hvilken pris en betaler. Det kommer stadig ny teknologi som ungdommene tar i bruk, det er jo tross alt denne forbrukergruppen som teknologien et ute etter å nå. De har ikke bare egen bærbare PC, men også mobiler som har muligheter til Internett.
Etter å ha sett YouTube snutten om ”cloud computing”, førsteinntrykket var "genialt".



Her var alt en trenger til å utføre ulike tjenester, samtidig som en faktisk kun betalte for det en brukte av tid. Men er det sånn at vi kun er på Internett i begrenset? Nei, en logger seg på og blir værende tilkoblet mer eller mindre 24 timer i døgnet. I forhold til dette kan en jo sette spørretegn om det er rimelig. Økonomi er et tema som opptar de fleste ikke bare skolen, men også næringslivet. Helst skulle alt vært gratis.

Underveis i filmsnutten tenkte jeg, hva med sensitive dokumenter. Når vi vet hvor ofte datamaskiner blir utsatt for angrep har en jo god grunn til å være skeptisk til denne type tjenester.
De fleste bruker trådløst nettverk og her er farene større, eller som det står i Trådløse innendørs nett i skole:

Et trådløst nett innebærer imidlertid at vi mister kontrollen med hvem som kan lytte til kommunikasjonen. Rett og slett fordi vi ikke har kontroll med hvem som kan fange opp radiosignalene. Vi mister også kontrollen over tilkoblingssted, fordi vi ikke kan vite om den basestasjonen vi kobler oss til, er den ekte eller en falsk basestasjon.

Så jeg tror nok ikke samfunnet riktig ennå er moden for denne type tjenester. Det er nok fortsatt mange uløste momenter, før dette kan være realistisk i skolesammenheng.

Kommentar til annen students blogg

Har kommentert Lene-Marias innlegg om "Blogg i undervisning...". Kjempespennende lesing av skolebloggene til elevene. Synes det er flott at hun har fått til dette. Kommentaren kan leses her.

Vurderingpraksis

Under kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring i Opplæringsloven (2009) står det klart hva eleven har krav på.

Ved min skole har vi de siste årene fokusert mye på vurdering, men vi kan ikke si at vi er utlært. Det er viktig å hele tiden ha fokus på å bli bedre, slik at ikke vurderingmåten bli en sovepute. Vi bruker Skolearena til å formidle prøvekarakterene til elevene og nytt av skoleåret er at det også skal ligge ved en vurdering i denne arenaen, der det er åpnet for at foresatte til elever under 18 år har tilgang. Skolen utfører to elevsamtaler per skoleår, høst og vår. Der eleven får ta del i vurderingen av seg selv og reflektere rundt sin egen læring. Skolen utfører kartleggingsprøver i fellesfagene ved skolestart for alle elever som starter på Vg1. Dette er en viktig prosess for å finne ut hvilket nivå eleven befinner seg. Det er ikke alltid karakterene viser det riktige nivået. Samtidig blir det fortløpende utført underveisvurdering. Tilbakemeldingene fra elevene har vært positive, de synes god praksis rundt vurdering øker forbedringene i fagene.

Under finner du en oversikt hentet fra Skolenettet.no, som viser forskjellen mellom underveis- og sluttvurdering.

_____________________________________________________

http://www.skolenettet.no/Moduler/Vurdering/Templates/Pages/SectionPage.aspx?id=64645&epslanguage=NO

http://lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004

IKT i undervisning

Her skulle vi reflektere rundt en del vesentlige spørsmål, som hvilken rolle læreren har i integreringen av IKT i undervisningen, hvilke valgmuligheter en har, hva rolle skoleledelsen har og hvordan fordelingen bør være?

Dette var ganske mange spørsmål som skulle besvares med få ord.
Temaet IKT i undervisningen er komplisert føler jeg. Noen ser potensialet, mens andre mener dette er et fremmedelement i klasserommet. Ja, en kan nok mene dette tiltider, når elevene heller sitter på Facebook, en utfører oppgaver. I følge Skolen og skjermen føler mange at denne teknologien virker forstyrrende. For å få til en god læring er det viktig at kunnskapene rundt temaet er på plass. IKT kunnskaper er en forutsetning ved ansettelser i næringslivet. Er det ikke dit vi vil at eleven skal komme? Mener at en del av oss må gå i oss selv og tørre å innrømme manglende kunnskaper for bedre å integrere IKT i undervisningen.
Skoleledelsen bør tilrettelegge for mer kompetanseheving, men i mange tilfeller er det økonomien som styrer denne kompetansehevingen. Det hjelper lite elevene og lærerne at nye reformer til stadighet dukker opp. Teori og praksis henger sammen, derfor trenger vi en motiverende og aktiv undervisning der IKT er integrert på lik linje som læreboka.
_________________________________________________________

http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____21594.aspx

Bloom taksonomi

I denne oppgaven skulle vi plukke ut et kompetansemål som har digitale verktøy som en del av kompetansekravet. For deretter å bryte ned utvalgte kompetansemål i henhold til Blooms taksonomi.
Har tatt for meg et kompetansemål fra: Læreplan i felles programfag Vg2 Kokk og servitørfag.
Kompetansemål: Kosthold, ernæring og helse
• Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
- bruke digital verktøy i næringsberegning, kost- og menyvalg (UFD, 2006)

Over middels grad av måloppnåelse:
Eleven skal kunne bruke ”Mat på data” til å regne ut energi- og næringsinnhold i et måltid. Drøfte arbeidet gjort på ”Mat på data”. Planlegge å sette sammen måltid i tråd med de krav som settes av Statens ernæringsråd. Gjøre eventuelle endringer for å oppnå anbefalingene til Statens ernæringsråd.

Middels grad av måloppnåelse:
Eleven skal kunne bruke ”Mat på data” til å regne ut energi- og næringsinnhold i et måltid. Vurdere dataene om de er i tråd med kravene til Statens ernæringsråd. Komme med forslag om eventuelle endringer for å oppnå kriteriene satt av Statens ernæringsråd.

Under middels grad av måloppnåelse:
Eleven skal kunne kjenne til at det finnes digitale verktøy som kan regne ut energi- og næringsinnhold. Kjenne til Statens ernæringsråd som anbefalende instans om mengde næringsstoff.
_______________________________________________
UFD (2006) Kunnskapsløftet [Internett]. Tilgjengelig fra:
http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=232525&visning=5 [Lastet ned 01.11.10]