Kommentar til Endring

Har kommentert Elisabeths innlegg om "Elevene sin mediekultur inn i undervisningen". Hun er inne på en del vesentlige og viktige momenter opp i mot læreplanen. Kommentaren kan leses her

Strategi og planarbeid

I denne oppgaven var det satt spørretegn rundt lærerens rolle i bruk av IKT i undervisning, hvilke valgmuligheter en har og hvilken rolle skoleledelsen har?
Hva skal en svare på dette! Vi kan nok dele integreringen av IKT inn i ulike nivå, ser vi på Philippa Lees modell er det i følge denne en del kriterier som skal være på plass for å få suksess.

Suksesskriterier Philippa Lee oversatt til norsk (Berg, 2008)

Modellen gir et klart bilde over hvilke konsekvenser som kan oppstå om ikke hele organisasjonen spiller på samme lag. Alle er vi vell klare over at det er en del ting som må være på plass for å få suksess i det vi gjør. Som jeg ser det er det viktig at vi er åpne for dette, og at vi samarbeider ut i fra de rammefaktorene som er tilgjengelig. Vi må nok erkjenne at det er fortsatt er mye som må være på plass før vi har nådd målet, selv om LK06 har retningslinjer rundt dette.

Sammen kan vi bli Gode :)

__________________________________________

UFD (206) Kunnskapsløftet. [Internett] Tilgjengelig fra:

http://www.udir.no/grep/Grunnleggende-ferdigheter/?visning=5 [Lastet ned 23.10.10]

Berg, E. (2008) Et tankevekkende presentasjonsbilde - BETT 2008. [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.skolenettet.no/templates/News.aspx?id=46254&epslanguage=NO [Lastet ned 23.10.10]

Digital kompetanse

Søby, Erstad, Krumsvik og Baltzersen definerer digital kompetanse ulikt, men er det ulikt eller mener de det samme?

Det er nå en gang slik at vi kan lese og tyde ulikt. Jeg selv mener at digital kompetanse bør inneholde en helhetlig kompetanse. Det innebærer alle elementene som blir omtalt i de ulike definisjonene. Altså, kompetansen bør sees i sammenheng med den røde tråden. Jeg oppfatter disse definisjonene likt, men med ulik konkretisering.

For å få fult utbytte bør de grunnleggende ferdighetene ligge til grunn og så får en fylle på med digitale verktøy og det som skal til for å få det helhetlige perspektivet. Dvs at alle elementene bør ligge i digital kompetanse som for eksempel: ferdigheter, samarbeidslæring, holdninger, vurderinger, nettsøk og ikke minst ulike digitale verktøy/program. Læreren bør utvise romslighet i forhold til om eleven har nok ferdigheter til å videreutvikle seg. En må ikke glemme at det er plass til alle.

Vilkår for endring 2

I denne leksjonen var det en del tenkespørsmål som kunne være greie å reflektere rundt.

Tenkespørsmål 1: Er det skille i disse definisjonene av digital kompetanse?
Nei, mener jeg. Karlsen og Wølner har en mer utdypende definisjon enn det Erstad skriver. I noen sammenhenger kan gode utdypninger være greit, slik at missforståelser ikke oppstår. Vi kan tolke samme setning på ulike måter.

Tenkespørsmål 2: Er det slik skolen er? En må være forsiktig med å være bastant til et slikt spørsmål. Mange skoler er flinke i å ta i bruk IKT i undervisning. Samtidig er alt avhengig av at hele organisasjonen/nettverket styrer samme vei for å få til et godt resultat.

Er skolen en isolert plass i samfunnet? Mange vil nok karaktisere noen skoler som isolerte, og at en må trå varsomt i forhold til å ha andre meninger rundt et undervisningsopplegg.

Ville det være mulig for en privat bedrift å overse arbeidsinstruks (i skolen læreplan) som legg til grunn at en skal ta i bruk IKT i arbeidet? De fleste bedriftene har et stort behov for personell med god digital kompetanse på ulike nivå. Det kan selvfølgelig variere noe fra bedrift til bedrift. Jeg har tidligere vært ansatt i en privat bedrift som var klar i sin arbeidsinstruks i forhold til digital kompetanse. Eierne var en del av nettverket som la trykk på denne kunnskapen for sine ansatte.

Er det en grunn til at det evt. er skille i skolen sin endringskompetanse og en privat bedrift sin endringskompetanse? De elevene som ikke får muligheten til å oppnå digitale kompetansen fra dag en i skolen, kan i mange tilfeller bli akterutseilt og få følelsen av å stå utenfor klassemiljøet. De kan i verste fall få færre muligheter i å velge jobb etter endt utdanning. Bedriftene har klart å se hvilke fordeler det er å være oppdatert innenfor digital kompetanse. En konkurrerende bedrift er avhengig av å følge etterspørselen i markedet for å overleve. Her tenker jeg at noen skoler har tildels en del å lære, både innenfor kompetanse og holdning.

Tenkespørsmål 3: Kan dette være til hjelp i planlegging av undervisningsarbeidet? Er dette nok til at en lærer tar i bruk IKT i planlegging- og undervisningsarbeidet sitt?
Den Pedagogiske kompetansen tar hensyn til læreprosessen til eleven, mens den tradisjonelle digitale tekniske kompetansen har fokus på verktøy. I den nye læreplanen skal digital kompetanse integreres i fagene, dette setter krav til lærerne sine evner til helhetlig tenking.
Alt dette er vell og bra, så fremst noen griper fatt i det. Kristin snakker om vage og forsiktige formuleringer i læreplanen og mange etterlyser en bredere og dypere konkretisering. Det er ikke bare læreplanen som bør være konkret, en kommer ikke langt om ikke skoleledelsen også er konkret. De har et overordnet ansvar i at læreplanen blir fulgt, og samtidig inneha en positiv og bestemt holdning til at digital kompetanse integreres i fagene ”legge til rette for…”.

Tenkespørsmål 4: Bruk den didaktiske kompetansemodellen til Krumsvik. Hvor i diagrammet er eleven og læreren slik du kjenner han?
Må nok innrømme at i forhold til Krumsviks kompetansemodell ligger nok mange på det laveste nivået, synd.... Ved å ta dette studiet ser jeg klart hvilke konsekvenser det får for eleven om ikke læreren innehar gode digitale kunnskaper. Samtidig savner jeg et bedre tilrettelagt nettverk innenfor fag opp imot dette feltet, det er nesten som om vi sitter på vær vår kant og finner opp de samme tingene. For å få til en god progresjon er det viktig å ha noen å dele erfaringene med, slik at vi sammen kan høyne nivået innenfor digital kpmpetanse i skolen.

Kompetanseutvikling

Barn og unges digitale verden
Barn og unge eller som E. S. Tønnessen sier “Sesamgenerasjonen” (2007:11), er vokst opp i en digital verden i rivende utvikling. Det skjer stadig noe nytt både innenfor programvare, utstyr og bruksmåte. Hvordan skal vi som skole møte denne generasjonen på deres nivå?

C. Tømte sier i sin artikkel: Vi trenger en utvidet debatt om hvordan skolen kan utvikleseg i takt med samfunnet, og ikke minst trenger vi å få belyst hvordan skolen kan utnytte, utvikle og omsette elevenes digitale kompetanse til mer og bedre læring (2007).

For det første må vi som underviser erkjenne at vi har en jobb å gjøre innenfor dette feltet, selv om mange har gode kunnskaper, er det mange som vegrer seg i å ta del i denne utviklingen. Dette kan være av ulike årsaker som ukjent landskap, komme til kort i forhold til elevene, stikk i strid med den tradisjonelle undervisningsmåten mm. Men er det noen unnskyldninger i forhold til dette? Nei, mener jeg. Skal vi konkurrere nasjonalt/ internasjonalt må vi inneha denne kompetansen.

Bruk av digital kompetanse i tilpasset opplæring
De som blir mest skadelidende ved ikke å bruke de digitale hjelpemidlene som finnes, er elever som ikke går under det som jeg kaller A4 format. Elever med spesielle behov for tilrettelegging på grunn av ulike lærevansker. Dette kan være elever som er teorisvake, men praktisk sterke.

Marius på 14 år går i 9 klasse: Han er en godtfungerende autist, med behov for ulike læringsarenaer. Han har tildels store problemer med å huske det han leser, dette kan også være et problem for mange. Ved å ta i bruk digitale medier for denne type elever ville som jeg ser det, styrket deres mestringsevne innenfor ulike teoretiske fag. Har en problemer med leseforståelse, vil dette ha en dominoeffekt også innenfor de andre fagene som høre til i grunnskolen.

I følge LK06 skal alle elever få kunnskap innenfor digital kompetanse, dette gjelder alle fag, eller som Høyland og Wølner sier:

Det er ikke lenger kan eller bør. Elevene skal kunne bruke datamaskinen og/eller
andre digitale hjelpemidler i alle fag, og da betyr det at lærerne er lovpålagt å ta i bruk digitale medier i undervisningen (2007:85).

Morten Søby tar også opp dette i sin forskningsrapport (2005:42), der arbeidsgruppa anbefaler sentrale føringer på prioritering innen utvikling av digital kompetanse både for skoleledere, lærere og elever. Har dette blitt praktisert? Både ja og nei, i følge gutten i eksemplet som tidligere er nevnt, har nok denne skolen en del å lære. Foresatte har tatt opp problematikken innenfor dette temaet. Begrunnelsen for at dette ikke er prioritert, er at de ikke har kapasitet til å oppgradere seg og praktisere dette i de ulike gruppene. Eleven har i gjennomsnitt to timer per uke dataundervisning, selv om sakkyndig uttale sier at eleven har best utbytte av å bruke PC i all undervisning.

Mor til denne gutten som er nevn i eksemplet har tidligere gjennomført DKL1, og under dette studiet fikk studentene innføring i ulike verktøy som kunne brukes i undervisning. Glogster var et av disse verktøyene. Med god veiledning ble dette programmet prøvd ut med denne gutten, ikke i samarbeid med skolen, men i egen regi.

Glogster som du kan se her tar utgangspunkt i våre naboer i rommet, et tips fra gutten selv.

Ved å ta små inngrep, vil en ved å ta i bruk denne type verktøy, få til en mer tilrettelagt og motiverende innlæring slik at de lettere har mulighet for å føle mestring, samtidig som en oppfyller kravene innenfor den femte grunnleggende ferdigheten i faget.
Kirkenes skole er en grunnskole som har tatt i bruk verktøyet Wikispace som læringsarena på mellomtrinnet. som du kan se her. Målet med denne Wikien er at elevene selv skal bygge opp en egen kunnskapsbase der de kan legge inn tekst, bilder, lyd og video som alle kan dra nytte av. For den oppvoksende generasjonen er dette kjente arenaer som de har interesse for. Hvorfor ikke ta dette inn i undervisningen i større grad enn det som blir praktisert i dag, samt andre gratis verktøy som er tilgjengelig via Internett?

Ser vi litt på videregående opplæring er digital kompetanse et stort satsingsområde innenfor alle fag og det er derfor en forutsetning at elevene innehar denne kompetansen når de kommer fra grunnskolen. Som oftest har de liten kunnskap i forhold til de grunnleggende ferdighetene som tekstbehandling, regneark og presentasjonsverktøy, mens de innenfor sosiale medier som facebook, msn, twitter mm innehar større komptanse enn læreren. Dette kan nok forklares ved at dette er blitt populære kommunikasjonsarenaer blant barn og unge.

I følge ITU Monitor (2009:6ff) kan noen av forskjellene mellom grunnskolen og videregående skole ved bruk av PC i undervisningen forklares i hvem som er skoleeier, kommune eller fylke. Satsingen innenfor videregående opplæring har vært sterkere, spesielt etter at prinsippet om gratis læremidler ble innført med L06. Selv om rapporten viser en oppgang i bruken av PC i undervisningen av lærerne er det fortsatt mange som ikke har de kunnskapene som skal til for å se nytteverdien i bruke av digital kompetanse.

Hvordan kan vi klare å motivere flere til å bruke digital verktøy i undervisningen?
1. Lage enkle og gode veiledere over program som kan lastes ned gratis.
2. Holde interne kurs, også for elevassistenter som er en del av skolen.
3. Endre holdningene, å inneha gode digitale kunnskaper vil for mange være en åpenbaring.
4. Styrke de som allerede er gode innenfor dette feltet.
5. Etterutdanning.

Hensyn
Til slutt må vi ikke glemme at i dette nettverket av muligheter er personvern og opphavsrett viktig. Trygg bruk-Medietilsynet har egen hjemmeside hvor en kan finne informasjon både for barn, foreldre og lærere innenfor trygg bruk på internett. Personvern er en vesentlig del som bør fokuseres på så tidlig som mulig. En kan også finne andre henvisninger til andre kilder innenfor samme tema. Opphavsrett er en annen side som bør belyses i tidlig alder, det er en kjensgjerning at barn og unge er ukritiske i forhold til å laste ned ulike ting som bilder, tekst og musikk m.m.

_______________________________________________________

Litteratur
Høyland, T. & Wølner, T. A. (2005) Fra digital ferdighet til kompetanse, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag

Tønnessen, E.S. (2007) Generasjon.com, Oslo: Universitetsforlaget AS

Andre kilder
ITU (2009) ITU Monitor 2009 - Skolens digitale tilstand, Oslo, Forskning- og kompetansenettverk for IT i utdanning [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf[Lastet ned 12.10.10]

Kirkenes skole, mellomtrinnet (uå) Wiki [Internett] Tilgjengelig fra:
http://kirkenesskolemellomtrinnet.wikispaces.com/ [Lastet ned 12.10.10]

Medietilsynet (uå) Trygg bruk [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.medietilsynet.no/no/Trygg-bruk/ [Lastet ned 12.10.10]

Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [lastet ned 12.10.10]

Tømte,Cathrine. (2007) Dr.Art, Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.dagbladet.no/kultur/2007/10/26/516267.html [lastet ned 10.10.10]

UFD (2006) Kunnskapsløftet. [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/grep/Grunnleggende-ferdigheter/ [Lastet ned 12.10.10]

Kritisk eller kreativt fokus

Dette skoleåret underviser jeg som yrkesfaglærer på Vg2 Transport og Logistikk. Vg2 Transport og Logistikk er en yrkesrettet utdanning der elevene skal opp i en praktisk tverrfaglig eksamen hvor de felles programfagene inngår. Dvs. at en må tenke praktisk og være oppdatert i forhold til hva næringen etterspør. Det som viser seg er at næringen etterspør, nesten uten unntak (spørs hva eleven velger å gå videre på) er digital kompetanse. Dett er også i tråd med læreplanens grunnleggende ferdigheter:

Å kunne bruke digitale verktøy i transport og logistikk innebærer å bruke informasjonsteknologi tilpasset bransjens behov for å effektivisere informasjons- og arbeidsprosesser (LK06)

Moderne informasjons- og kommunikasjonstekonlogi inngår i opplæringen står det under formål i faget. Samt at to av kompetansemålene i faget sier at eleven skal kunne:

• anvende og utnytte tele- og databaserte kommunikasjonssystemer
• bruke, og behandle papirbasert og elektronisk fraktdokumentasjon

Som faglærer er det da viktig å bruke og videreutvikle den digitale kompetansen som disse elevene allerede innehar. Mange elever kommer med ulik kompetanse, så det er viktig at de får muligheten til å videreutvikle seg fra sitt ståsted. For å kunne få til dette på best mulig måte, må vi som underviser inneha digitale kunnskaper.

I øvingsoppgaven etterspør en om det er kritisk eller kreativt fokus på digital kompetanse. En kan jo kanskje si at det ikke er lagt stor nok fokus på digital kompetanse, dette gjenspeiler seg nok i de fleste yrkesfag utdanningene. Derfor er det viktig at den som underviser har bred erfaring innenfor dette feltet. Selv om yrkesfag til dels er praksisrettet er det også ganske mye teori som skal være på plass. Her sier nok læreplanen for lite om mulighetene innenfor det tverrfaglige perspektivet. En stor del av elevene som søker yrkesrettet utdanning har en formening om at denne utdanningen ikke vektlegger allmenne fag i så stor grad som for eksempel ungdomsskolen. Men dette er feil oppfatning. Yrkesrettet utdanning er blitt mer teoritung enn det tidligere var. Dette kan vær en utfordring både for eleven og lærerne. Her er det viktig å tenke kreativt på tvers av fagene. For å få til dette er det viktig å være åpen i forhold til ungdommenes vaner og åpne for at de får bruke sin kreativitet. For er det noe de kan, så er det å være kreativ. Da er det en oppgave for oss å tilrettelegge undervisningen på en slik måte at vi ivaretar denne kompetansen. Ved å ta i bruk ulike verktøy vil en som jeg ser det få til en mer engasjerende undervisning som vil ha en større mulighet til å omfavne alle. Vi som underviser må være åpne for å ta den etterutdanningen som skal til for å holde tritt med denne utviklingen og at skoleledelsen ser det samme.

Sammen kan vi klare det meste :)

____________________________________________________

UFD: http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=230432&visning=5

UFD: http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=230432&visning=1

UFD: http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=230432&visning=4

Er læreren flaskehalsen i forhold til at elevene skal få den digitale kompetansen læreplanen og andre styringsdokument krever?

Definisjonen på digital kompetanse er i følge Erstad: " digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunnet" (2005:12).

Han har nok rett i dette, er ikke det grunnleggende til stede vil vi heller ikke ha muligheter til å oppfylle de krav som læreplanen krever, ifølge den femte grunnleggende ferdigheten skal elevene kunne bruke digitale verktøy (gjelder alle fag).

I følge artikkelen til NRK er det læreren samt usystematisert skoleledelse som er flaskehalsen. En kan jo til tider være enige i dette, men en må være varsom slik at ikke alle blir satt i samme bås. Det finnes mange skoler som er flinke innenfor dette feltet.

Ser vi på flaskehalsen, kan det ha en grunn til at lærerne blir stemplet som flaskehals. Erfaringsmessig i forhold til grunnskolen, som også har laveste skår i ITU Monitor (2009), er fokuset på digital kompetanse mindre i dag enn det var for noen år tilbake. Dette kan ha utspring i mange årsaker som: dårlig nett tilgang, økonomi, kunnskap, tilgjengelighet mm.

Ser vi på barn og unge i dag innehar de fleste gode kunnskaper innenfor sosiale medier og erfaringsmessig er vi for lite flinke til å videreutvikle denne unike kunnskapen de sitter inne med. Vi må nok erkjenne at kunnskapen vi pedagoger sitter på til tider ikke gir elevene de utfordringene som skal til for å nå alle nivå i elevgruppa, samt at vi er for lite flinke til å bruke de mediene som er tilgjengelig. Eller som Søby sier: "en digitalt orientert skole inspirerende fordi den treffer elevene i deres medieverden" (2005:17).

Ved å gi dette temaet større fokus har vi lettere for å legge tilrette for at flere lærere videreutdanner seg innenfor IKT. Vi som tar dette studiet får være gode ambassadører for å få til dette. Regner samtidig med at noe kan bli tilført i dette innlegget senere.
______________________________________________________

Erstad, O. (2005) Digital kompetanse i skolen- en innføring. (2 utgave) Oslo, Universitetsforlaget

http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536 [Lastet ned: 05.10.10]

http://www.udir.no/grep/Grunnleggende-ferdigheter/?visning=5 [Lastet ned: 05.10.10]

http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [Lastet ned: 05.10.10]