Nettavis

I den siste leksjonen skulle vi lage en nettavis, dette er også en del av A2. Videre reflektere rundt forskjellen mellom en nettavis og en papiravis generelt.

Det var i leksjonen lagt hvilket verktøy vi skulle bruke i utformingen av nettavisen "wordpress". Gratis brukervennlig publiseringsverktøy står det i leksjonen, ja det er nok det, for de som har knekt koden. Prøving og feiling er nok det som skal til for å bli kjent med hva dette verktøy har å tilby. Da jeg skulle prøve meg på dette, kan jeg ikke legge skjul på at det har vært en del frustrasjon i prosessen. Det som er så flott igjennom dette semesteret, er at vi jobber i gruppe med alle oppgavene. Det vil si at vi utfyller hverandre på det vi er gode til. Samt at samarbeidet når vi står fast, er fantastisk.
Nettavis i wordpress privat er opprettet, likeså i forhold til arbeidskravoppgaven.

Ser vi på forskjellene mellom en nettavis og en papiravis, får en nyhetene med en gang i nettavisen. Tenkte faktisk på dette nå under disse VM tidene. Går en glipp av noe er det bare å gå på nett, der finner en de aller siste nyhetene. Stikk i strid med papirutgaven, der en må vente til neste morgen. En har mulighet til å velge blant mange ulike nettaviser. De fleste avisene her i landet har en nettutgave. Dette har også sin bakside ved at papirutgavene mister opplag. For min egen del synes jeg det mangler noe om jeg ikke har papirutgaven til morgen kaffen. Det som kan være vanskelig å forholde seg til en nettavis er all den reklamen som følger med, kan til tider virke uryddig.

Derfor er det viktig om man tenker skoleavis, at den er utformet på en lettleselig og god språklig måte. Med minst mulige forstyrrende momenter. Slik at elevene har lyst til å lese den eller være med i redaksjonen, om elevene skal ha ansvaret for produksjonen. Det skal være kjekt å produsere en nettavis.

En må samtidig passe på at de tidlig lærer nettvett og etikk. De bør også ha kjennskap til Vær Varsom plakaten, nrk.no/skole har denne. Denne plakaten gjelder både for aviser, ukeblader, radio, fjernsyn og på nett. Tar en de rette forholdsreglene og tilrettelegger for alle. Tror jeg denne type arena kan gjøre tunge teoretiske fag mer motiverende. Kan tenke meg å opprette en nettavis for mine elever fra neste skoleår. Trenger nok tiden fram til høsten for å bli trygg på publiseringsverktøyet.

Nyhetsartikkel og Feature

Så er vi godt i gang med arbeidskrav oppgave 2, ”Nettavis”. I leksjonen får vi en god innføring i hva det vil si å skrive gode artikler i ulike sjangrer. Gjennom de to leksjonene i delemnet skal vi forhåpentligvis har såpass god selvtillit og kompetanse at vi kan gå i gang med å lage en avisproduksjon sammen med elevene. Dette kan for øyeblikket virke fjernt, men ved å prøve og feile vil nok både selvtilliten og ikke minst kunnskapen sitte.

Som forslag til øvingsoppgave skulle vi ta utgangspunkt i tre aviser: Aftenposten, Dagbladet og Bergens Tidene. Der vi skulle finne ett eller to eksempler på Nyhetsartikkel og Feature som vi skulle beskrive hva som kjennertegner disse sjangrene.

Jeg kom fram til følgende artikler:

Nyhetsartikkel
Denne artikkelen som jeg fant i Dagbladet mener jeg kommer inn under nyhetsartikkel. Der vi først blir presentert for de viktigste opplysningene, helt i tråd med den ”omvendte pyramiden” som Schwebs og Østbye (2007:112) beskriver i kompendiet i mediedesign. Deretter det nest viktigste osv, tilslutt det som er minst viktig og som lettere kan kuttes under redigering av artikkelen om dette er nødvendig.




Den omvendte pyramide. — Artikler skrevet etter den omvendte pyramide følger prinsippet om synkende viktighet (bilde og tekst hentet fra nettskriving)

Feature
Ser vi på denne artikkelen som også er hentet fra Dagbladet, mener jeg den hører innenfor feature sjangeren, da den omhandler kjente personer. Er det noe som opptar flesteparten av oss, så er det hendelser rundt disse. Se & Hør er et magasin som er flink til dette. Den forteller oss en historie som kan handle om alt mulig. I leksjonen ”Avisproduksjon 1” skriver faglære at featurestoff blant journalister blir kaldt for ”myke saker”. Det kan være greit å få noen andre nyheter enn den harde fakta som så ofte nyhetsartikler innehar. I denne artikkelen får vi et innblikk i kjendisparets drømmevilla.

Portrett
Kom over en artikkel til i Dagbladet, et portrettintervju som går under feature sjangeren. Den omhandler den meget omtalte papirløse flyktningen Maria Amelie og hennes liv. En historie som mange fortsatt er opptatt av.

Ser klart at for å få til en god artikkel må en ha kunnskaper rundt de ulike sjangrene. Dette vil nok komme etter hvert som en prøver seg fram.
___________________________________________________________

Halvorsen A. G. (2011) Dagbladet.no http://www.dagbladet.no/2011/01/31/magasinet/portrettet/innenriks/politikk/15262649/

Lundervold L. K. (2011) Dagbladet.no http://www.kjendis.no/2011/02/18/kjendis/tone_damli_aaberge/musikk/aksel_hennie/15481360/

Nettskriving (2011) Forum for innholdsutviklere.
http://www.nettskriving.no/-/bulletin/show/21178_den-omvendte-pyramide?ref=mst

Røst, E. (2011) Dagbladet.no
http://www.dagbladet.no/2011/02/19/nyheter/utenriks/libya/gadaffi/demonstrasjoner/15496040/

Prosjektarbeid

I denne leksjonen har målet vært å gi oss kjennskap til prosjektarbeid som arbeids- og læringsmetode. Definisjonen er i følge Anderesen og Schwenke: ”Et problemorientert, tidsavgrenset, resultatrettet, samarbeidsbasert, engangsarbeid” (2001:11).

I følge øvingsoppgaven skal vi prøve å formulere en problemstilling innenfor emneparaplyen digital kompetanse, der problemstillingen skal presses gjennom problemformuleringstrakten vi har blitt presentert for i denne leksjonen. Som munner ut i en avgrenset problemstilling og produktmål. Faglærer har i sin leksjon tatt for seg læreren i mediedanning, så jeg bestemte meg for å fokusere på elevene.

Tema: Digital kompetanse
Problemstilling: Hvordan øke den digitale kompetansen

Denne problemstillingen blir for generell, så jeg må finne ut hvem er det som skal øke sin digitale kompetanse? Dette har jeg på en måte definert tidlig.

Ny problemstilling 1: Hvordan øke den digitale kompetansen til elever i ungdomsskolen?
Digital kompetanse er så omfattende at jeg vil bryte det ned til et spesifikt tema.

Ny problemstilling 2: Hvordan øke forståelsen for behovet for digitale kompetansen innenfor sosiale medier for elever på ungdomsskolen?
Nå begynner det å ligne på noe :) Det som er like viktig her, er at alle har kunnskap om hva digital kompetanse står for. Digital kompetanse = ferdigheter, kunnskaper, kreativitet, holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring.

Ny problemstilling 3: Ved å egenprodusere en podcast, hvordan øke forståelsen for behovet for digitale kompetansen innenfor sosiale medier for elever på ungdomsskolen?

Siste problemstilling 4: Ved å egenprodusere en podcast med vektlegging på spor de legger igjen etter seg på Internett og hvilke konsekvenser dette i noen tilfeller kan ha.

Det vil nå si at jeg forhåpentligvis har et produktmål: En podcast som med vektlegging på sporbarhet og konsekvenser, kan øke forståelsen rundt holdningene til sosiale medier.

Å finne en god problemstilling som er målbar, kan for mange være litt av en utfordring. Det tok også for meg noen timer å få til denne oppgaven, selv om en har vært gjennom flere prosjekter er dette en ny måte å tenke på.

Meget lærerik :))
______________________________________________
Aandersen, E.S. og Schwence, E. (2001) Prosjektarbeid- en veiledning for studenter. Bekkestua, NKI Forlaget.

Medieproduksjon

Medieproduksjoner handler om å innenfor gitte rammer framstille gode produkt i samarbeid med andre. Medieproduksjoner har slik sett mye til felles med prosjekt som arbeidsmetode (Kjell Antvort, 2011:1).

Prosjekt arbeid blir i mange tilfeller utelatt eller definert på en slik måte at elevens kreativitet blir dempet ned. Derfor ser vi gang på gang at prosjektarbeid ikke har den misjonen som er tiltenkt. Av erfaring gjennom samtaler med elevene føler de at de ikke får utfordringer som kan utvikle og engasjere de i å utføre en god oppgave. Vi som underviser har ulikt syn på å la elevene utforske og bruke arenaer som de allerede har kjennskap til eller har interesse for å lære mer rundt. Det er et stort antall av lærere som fortsatt er skeptisk til den digitale verden. Det kan i visse tilfeller være vanskelig å forandre disse holdningene. Gutter og jenter har alltid hatt ulike behov i forhold til innlæring. Ved å ta i bruk medieproduksjon i undervisningen er vi inne på en arena som gutter lettere har et forhold til. Det er jo en kjensgjerning at gutter liker en mer aktiv læring enn jenter. Ved å bruke ulike innlæringsmetoder vil vi ha større mulighet til å nå alle uansett kjønn og nivå.

I norsk har ei gruppe fått i oppdrag å produsere en film, tema er valgt av læreren. Fra å være en klasse som ikke viste engasjement i den tradisjonelle undervisningen, fikk læreren en engasjert gruppe med masse godt humør. Der ulike nivå bidro med det de kunne med veiledning fra lærer og dyktige medelever. ”Tenking, refleksjon og problemløsing har sin opprinnelse i individets interaksjon med andre mennesker” (Vettenranta, (red.) 2007:22).

Vettenranta (2007) sier at mediene har stor betydning for de unges identitetsoppfatning og erkjennelse av landet de bor i forhold til resten av verden. Derfor er det enormt viktig at vi som rollemodeller innehar de kunnskapene som skal til for å rettlede de inn på rett spor. Ser vi dette opp i mot temaet i denne leksjonen ”medieproduksjon” der vi skal lære om nettavis, nettradio og video er det en forutsetning å ha kunnskaper rundt barn og unges tanker. Samtidig som vi selv er bevist vårt ansvar til å tilrettelegge for de ulike individene. Det er ikke en selvfølge at alle takler de ulike mediene.

Det skal bli spennende å starte på dette emnet, samtidig som det føles litt skummelt. Det er alltid litt skummelt å starte på noe en ikke har de store kunnskapene rundt. Dette er også noe en bør tenke på når en lanserer noe nytt i et klasserom.
__________________________________________________________
Antvort, K. (2011) DKL104 Medieproduksjon

Vennenranta, S. (2007) Mot mediedysleksiens tidsalder?. S. Vettenranta (Red.),
Mediedanning og mediepedagogikk. Gyldendal Akademiske, Oslo.

LMS eller PLE

Vår skole bruker som mange andre læringsplattformen LMS. Er det riktig å kun forholde seg til denne var det første som slo meg!

Ved å ta DKL1 og nå DKL2 har jeg fått et helt annet syn på digital kompetanse. Ettersom jeg i hermetegn trodde jeg kunne en del rundt IKT, må erkjenne at den kompetansen jeg satt inne med var meget snever. Kunnskapene har vært konsentrert rundt de verktøyene som skolen har satt og ikke tenkt over hvilke andre muligheter som finnes.

Kjell stiller spørsmålet LMS eller PLE? Eller kanskje.. ja takk, begge deler? Tenker, "ja takk, begge deler.." , så fremst alt ligger til rette for dette.

Det største problemet er nok hva elevene bruker PC til i skolesammenheng. Erfaringsmessig i videregående opplæring, viser seg at mange ikke bruker PC`en innenfor de rammene som læreren har satt. Det er ikke så lett å ha kontroll på bruken til 15-20 elever. Hvorfor er det slik, har jeg mange ganger tenkt? Men en vet jo svaret.

Ved å ta i bruk PC åpnes en helt ny verden for kommunikasjon. Barn og unge er nysgjerrige av natur, og er derfor tildels ukritiske til de ulike mediene som de er i kontakt med. Spørsmålet mitt er hvordan skal vi som pedagoger skal klare å utnytte denne kompetansen som barn og unge innehar på en lærerik måte. Her kommer jeg tilbake til spørsmålet til Kjell, "ja takk, begge deler". Ved å ta i bruk begge deler vil vi muligens få en mer engasjert klasse. Elevene vil få en bredere kunnskap innenfor digital kompetanse/verktøy, samtidig som de er inne på arenaer som de mestrer. Når en bruker begge deler er det spesielt viktig at vi som pedagoger ivaretar tryggheten som LMS gir kontra PLE og fokuserer på nettvett.

Jeg har og vil fortsette med å markedsføre ulike digitale verktøy for mine kolleger, selv om det noen ganger butter imot. Det er fortsatt en lang vei å gå før vi er i mål :)

Cloud computing

Et meget inntresant tema. Det finnes mange muligheter allerede, men skepsisen for å bruke ”utrygge” verktøy overskygger mulighetene. Dett kan i noen tilfeller være reelle. Erfaringsmessig er det til tider problemer i forhold til å dekke nett tilgangen for elevene slik det er i dag. Da hjelper det lite hvilken pris en betaler. Det kommer stadig ny teknologi som ungdommene tar i bruk, det er jo tross alt denne forbrukergruppen som teknologien et ute etter å nå. De har ikke bare egen bærbare PC, men også mobiler som har muligheter til Internett.
Etter å ha sett YouTube snutten om ”cloud computing”, førsteinntrykket var "genialt".



Her var alt en trenger til å utføre ulike tjenester, samtidig som en faktisk kun betalte for det en brukte av tid. Men er det sånn at vi kun er på Internett i begrenset? Nei, en logger seg på og blir værende tilkoblet mer eller mindre 24 timer i døgnet. I forhold til dette kan en jo sette spørretegn om det er rimelig. Økonomi er et tema som opptar de fleste ikke bare skolen, men også næringslivet. Helst skulle alt vært gratis.

Underveis i filmsnutten tenkte jeg, hva med sensitive dokumenter. Når vi vet hvor ofte datamaskiner blir utsatt for angrep har en jo god grunn til å være skeptisk til denne type tjenester.
De fleste bruker trådløst nettverk og her er farene større, eller som det står i Trådløse innendørs nett i skole:

Et trådløst nett innebærer imidlertid at vi mister kontrollen med hvem som kan lytte til kommunikasjonen. Rett og slett fordi vi ikke har kontroll med hvem som kan fange opp radiosignalene. Vi mister også kontrollen over tilkoblingssted, fordi vi ikke kan vite om den basestasjonen vi kobler oss til, er den ekte eller en falsk basestasjon.

Så jeg tror nok ikke samfunnet riktig ennå er moden for denne type tjenester. Det er nok fortsatt mange uløste momenter, før dette kan være realistisk i skolesammenheng.

Vurderingpraksis

Under kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring i Opplæringsloven (2009) står det klart hva eleven har krav på.

Ved min skole har vi de siste årene fokusert mye på vurdering, men vi kan ikke si at vi er utlært. Det er viktig å hele tiden ha fokus på å bli bedre, slik at ikke vurderingmåten bli en sovepute. Vi bruker Skolearena til å formidle prøvekarakterene til elevene og nytt av skoleåret er at det også skal ligge ved en vurdering i denne arenaen, der det er åpnet for at foresatte til elever under 18 år har tilgang. Skolen utfører to elevsamtaler per skoleår, høst og vår. Der eleven får ta del i vurderingen av seg selv og reflektere rundt sin egen læring. Skolen utfører kartleggingsprøver i fellesfagene ved skolestart for alle elever som starter på Vg1. Dette er en viktig prosess for å finne ut hvilket nivå eleven befinner seg. Det er ikke alltid karakterene viser det riktige nivået. Samtidig blir det fortløpende utført underveisvurdering. Tilbakemeldingene fra elevene har vært positive, de synes god praksis rundt vurdering øker forbedringene i fagene.

Under finner du en oversikt hentet fra Skolenettet.no, som viser forskjellen mellom underveis- og sluttvurdering.

_____________________________________________________

http://www.skolenettet.no/Moduler/Vurdering/Templates/Pages/SectionPage.aspx?id=64645&epslanguage=NO

http://lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004

Er læreren flaskehalsen i forhold til at elevene skal få den digitale kompetansen læreplanen og andre styringsdokument krever?

Definisjonen på digital kompetanse er i følge Erstad: " digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunnet" (2005:12).

Han har nok rett i dette, er ikke det grunnleggende til stede vil vi heller ikke ha muligheter til å oppfylle de krav som læreplanen krever, ifølge den femte grunnleggende ferdigheten skal elevene kunne bruke digitale verktøy (gjelder alle fag).

I følge artikkelen til NRK er det læreren samt usystematisert skoleledelse som er flaskehalsen. En kan jo til tider være enige i dette, men en må være varsom slik at ikke alle blir satt i samme bås. Det finnes mange skoler som er flinke innenfor dette feltet.

Ser vi på flaskehalsen, kan det ha en grunn til at lærerne blir stemplet som flaskehals. Erfaringsmessig i forhold til grunnskolen, som også har laveste skår i ITU Monitor (2009), er fokuset på digital kompetanse mindre i dag enn det var for noen år tilbake. Dette kan ha utspring i mange årsaker som: dårlig nett tilgang, økonomi, kunnskap, tilgjengelighet mm.

Ser vi på barn og unge i dag innehar de fleste gode kunnskaper innenfor sosiale medier og erfaringsmessig er vi for lite flinke til å videreutvikle denne unike kunnskapen de sitter inne med. Vi må nok erkjenne at kunnskapen vi pedagoger sitter på til tider ikke gir elevene de utfordringene som skal til for å nå alle nivå i elevgruppa, samt at vi er for lite flinke til å bruke de mediene som er tilgjengelig. Eller som Søby sier: "en digitalt orientert skole inspirerende fordi den treffer elevene i deres medieverden" (2005:17).

Ved å gi dette temaet større fokus har vi lettere for å legge tilrette for at flere lærere videreutdanner seg innenfor IKT. Vi som tar dette studiet får være gode ambassadører for å få til dette. Regner samtidig med at noe kan bli tilført i dette innlegget senere.
______________________________________________________

Erstad, O. (2005) Digital kompetanse i skolen- en innføring. (2 utgave) Oslo, Universitetsforlaget

http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536 [Lastet ned: 05.10.10]

http://www.udir.no/grep/Grunnleggende-ferdigheter/?visning=5 [Lastet ned: 05.10.10]

http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [Lastet ned: 05.10.10]

IKT og tilpasset opplæring

Hva er tilpasset opplæring? Dette er et spørsmål som ofte blir stilt. I følge opplæringsloven §1-3 skal opplæringen tilpasses det enkelte individ uansett vanskegrad (KD, 1998).

Ettersom jeg til daglig jobber med elever med lærevansker er IKT et verktøy/redskap som er en del av undervisningen. Noen elever kommer med fritak eller IV i en del fag. Hvorfor? Er det fordi de ikke kan, eller at de ikke har fått tilpasset undervisningen til et nivå som de mestrer?

I følge Lindbäck og Strandkleiv (2005:113) kan IKT som læringsplattform spille en sentral rolle i opplæringen for å tilpasse undervisningen for elever med ulike lærevansker.
De peker blant annet på:
· Justere/redusere vanskegraden og mengder på en motiverende måte
· Se om lærestoffet kan knyttes opp imot det eleven er god til
· Variasjon innenfor samme tema
· Struktur i opplæringen
· Samarbeidende læring

Mediene er en del av barn og unges hverdag, dette er noe de mestrer. Det er derfor viktig å bruke disse mediene som de er så gode på i undervisning. Når jeg møter nye elever er TPO- modellen til Strandkleiv (2005:24) et godt analyseverktøy å bruke for å kartlegge elevenes læreforutsetninger både sosialt og faglig. Der motivasjon, vanskegrad og hvordan de lærer best er en vesentlig rolle under denne prosessen. Ut i fra dette vil vi få en indikasjon på hvilke tilpassinger som må gjøres i forhold til å tilpasse undervisningen til det mest optimale for eleven, uansett ståsted.

Erfaringsmessig har jeg opplevd at elevene blomstrer opp når de får oppgaver som de mestrer, spesielt når de får bruke IKT som læringsarena. IKT er en kjent arena som de føler mestring med og det er derfor som jeg ser det viktig å integrere IKT i undervisningen. Det at mange klager over at IKT i klasserommet ikke gir det læringsutbyttet som forventet, kan være at vi som underviser ikke føler oss like kjent på denne arenaen. Derfor er det viktig å tilrettelegge for videreutdanning av undervisningspersonalet, slik at de innehar den kompetansen som barn og unge er så gode på.

Samtidig må vi ikke glemme de sterke elevene, de har også krav på tilpasset opplæring. Her tror jeg det syndes en del, ved at de ikke får de utfordringene de har krav på av ulike årsaker. Fokuset er nok fortsatt størst på elever med lærevansker. Ifølge Udir (2009:3) har vi plikt til å gi en god og forsvarlig opplæring ut fra den enkeltes evner og forutsetninger.

______________________________________________________________

Strandkleiv, O.I. & Lindäck, S.O. (2005) Tilpasset opplæring, nå! Oslo: Elevsiden DA.

Udir (2004) Likeverdig opplæring – et bidrag til å forstå sentrale omgrep. [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/upload/Brosjyrer/Likeverdig_opplaring_brosjyre.pdf. [Lastet ned: 26.03.10]

Opplæringslova (1998) Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa. Kunnskapsdepartementet. [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.lovdata.no/all/tl-19980717-061-001.html. [Lastet ned: 26.03.10]

Verktøy for sammensatte tekster

I denne leksjonen skulle vi gjøre oss kjent med ett eller flere verktøyer og reflektere rundt bruksmulighetene i forhold til sammensatte tekster. Jeg har valgt å se på Comic Life og Glogster. Valgene falt naturlig på disse to ettersom disse er enkle og oversiktlige verktøy, det eneste minuset er at Comic Life er lisensbelagt.

Comic Life
I følge leksjonen er dette et verktøy som både er spennende og komplett verktøy for tekstskaping i tegneseriesjangeren.
Yes, noe som virkelig kan fenge elevene, tegneserier er noe som alle har et forhold til. Dette vil være både morsomt, lærerikt og i tråd med intensjonene om sammensatte tekster. Elevene vil få muligheter til å være både kreative i forhold til tekst, bilde og lyd i alle fag. De kan velge mellom mange ulike maler, laste opp egne bilder, tegninger som de har laget og deretter legge til kommentarer i tenke- og snakkebobler. Her vil nok humor være et valg som de fleste vil bruke i første omgang til de blir bedre kjent med programmet. Verktøyet er brukervennlig, men dessverre for mange, på engelsk. I følge leksjonen er det i midlertidig ikke dyrt å kjøpe lisens hvis en kjøper mange på en gang. Da spørs det om skolene er villige til å invester?

Ferietur til Kreta der min yngste sønn er objektet. Tar man nok bilder, ”som man som regel gjør” kan en få en opplevelse senere om man velger å lage en tegneserie over turen.













Glogster Edu
Dette nettprogrammet er gratis, hvor en kan oppretter en glog som er beregnet for lærere. Der læreren kan opprette en konto som kan nyttes av opp til 200 elever. Et enkelt og brukervennlig program, men dette også på engelsk. Fordelen med dagens barn og ungdommer er at de ikke har noen sperrer i å teste ut programmer uansett språk.
Her kan en individuelt eller samskrive om å lage veggaviser, plakater, kort m.m. En kan legge til tekst, lyd, bilder, video og lenker. Det inneholder det meste av finnesser maler på bakgrunn, farger, mønster, ulike tekstbokser, clipart, you name it J. Det er et minus med programmet og det er at elevene må være fylt 13 år, litt surt synes jeg L.
Etter å ha prøvd meg fram og laget min første Glog ”ikke ferdig” sitter jeg igjen med en god følelse av programmet. Glogen som du kan se her tar utgangspunkt i våre naboer i rommet, et tips fra min sønn som har problemer med å huske det han leser, selv om han husker navnene på planetene er det mange hull i resten av fagstoffet. Ved å tilrettelegge og tilpasse undervisningen digitalt for disse elevene vil vi nok erfare at aktiviteten når nye høyder. Det finnes ikke noe som er mer demotiverende enn å ha følelsen av å ikke strekke til.

Jeg likte begge disse verktøyene som jeg her har reflektert rundt, veldig godt. Ser potensialet i forhold tilundervisning, men må nok erkjenne at jeg har vært for lite flink til å ta i bruk dette fram til nå. For at disse verktøyene skal ha noen misjon må man jobbe aktivt med disse og ikke være redd for å feile.

Nettbasert tankekartverktøy

I leksjonen tenkeverktøy, skulle vi lage et tankekart i Mindomo, enten i gruppe eller individuelt. Vi havnet på forslag 2 individuelt.


Jeg har tidligere kun laget tankekart i tekstprogrammet Microsoft Word eller skrevet de for hånd, så ved å utvide horisonten til å lage tenkekart elektronisk var en ny opplevelse. I denne leksjonen fikk vi innføring i å bruke gratisversjonen til det nettbaserte verktøyet ”Mindomo”. Startet først å se på introduksjonsvideoen som en fikk forespørsel om etter at man hadde logget seg inn. Den viste hvor enkelt tankekart kan lages elektronisk. Ser klart store muligheter innenfor dette verktøyet, både for meg som lærer og ikke minst for elevene. Her kan vi sammen eller enkeltvis lage tankekart over all undervisning, mål vi setter oss, spesifikke tema m.m., her er det utallige muligheter. Et meget flott og brukervennlig program, som også har svensk tekst.






Tankekartet jeg har laget er en oversikt over temaundervisning i ungdom og voksenliv.


Dette er et forslag til et av temaene som er aktuell å gjennomføre våren 2010 for elever med særskilte behov. Underveis i planleggingen av dette temaet vil nok tankekartet bli redigert. Men selve tankekartverktøyet gir en genial oversikt.

Sosial web

Nettsamfunn er en måte å kommunisere på, en sosial arena. I følge Magnus Horntvedt (2008) er tre av fire ungdommer medlem av et eller annet nettsamfunn. Oppsiktsvekkende, nei i grunnen ikke.
Av erfaring viser det seg at nesten alle elever i ungdomsskolen og videregående skole er innom en eller annen form for kommunikasjon på Internett i løpet av en dag. Det kan være fra Facebook, YouTube, Nettby, Twitter m.m. Er dette heldig tenker jeg, for noen kanskje, eller? Her vil vi nok kunne svare ulikt i forhold til hvilket ståsted og erfaring vi har rundt dette tema.
Jeg selv, har vært litt forsiktig i forhold til denne type kommunikasjon, men ser klart at skal man være oppdatert i forhold til barn og unges aktivitet på nett, må man også ha kjennskap til denne type form for kommunikasjon. Ved å ha kunnskap i forhold til barn og unges bruk av internett har vi større muligheter til å veilede dem på en bedre og tryggere måte. Det er utarbeidet egne sider om nettvett for barn og unge, eks: http://www.ung.no/nettvett


De tre ulike nettsamfunnene som jeg har meldt meg inn i er:

Del og bruk
”Et nettverk for lærere, pedagoger, forskere, byråkrater, bibliotekarer og andre med interesse for sosial web, IKT og skole. Del, øk og bruk din digitale kompetanse. Sammen er vi smartere!”(d&b, 2010).
Har liten eller ingen erfaring med denne siden, da jeg nylig har meldt meg inn. Førsteinntrykket er positivt, her er det mange ressurser som kan være nyttige i forhold til undervisning. Som blant annet ulike grupper innenfor tema som en jobber med til daglig, samtidig som det er et diskusjonsforum for innlegg der en kan legge ut eller svare.
Dette er et nettverksamfunn som vil være inntresant å bruke aktivt, eller som de selv skriver ”del det du har, bruk det du får”(d&b, 2010).

Facebook
”Facebook hjelper deg med å holde kontakten, og dele med menneskene i livet ditt”
Dette er et nettsamfunn som blir mye brukt av alle såfremst en er fylt 13 år. Eldre inntar Facebook skriver lokalavisa Tidens Krav 11. januar 2010. Dette kan være både en fordel og en bakdel, ungdommene selv er noe delt i forhold til dette. Fordelene som jeg ser det ved at aldersgruppene stiger, kan være at temaene i innleggene kan bli mer nyttige enn at alle får vite når du skal dusje eller er ferdig dusjet. Slike samtaler bør kanskje ligge i andre forum.
Bakdelene kan være at ungdommene rømmer disse nettsamfunnene, det er ikke kult å få en venneforespørsel fra bestemoren sin.
Selv har jeg ikke vært av de som har vært tilhenger av denne type kommunikasjon, men det er en fordel å være oppdatert på hva som interesserer barn og unge. Både i forhold til hva som opptar og engasjerer denne gruppen. Dette kan være en av grunnsteinene i byggeprosessen innenfor innlæring.

YouTube
Dette er et nettsamfunn der du kan se og dele videoklipp med andre. Jeg forbinder først og fremst dette nettsamfunnet med underholdning, samtidig har jeg erfart at det også finnes mange klipp som kan brukes i undervisning. Dette kan være en ressurs med rett nettbruk, for det kan være mye ”rart” som dukker opp. Det er lett å rote seg bort i jungelen av ulike videoklipp, derfor er det viktig å kvalitetssjekke det som skal brukes slik at en ikke får seg en overraskelse under framvisning.

____________________________________________________________________

d&b (2010) Velkommen, Internett: Tilgjengelig
fra: http://delogbruk.ning.com/ [lastet ned 17.01.10]

Facebook (2010) Facebook, Internett. Tilgjengelig
fra: http://www.facebook.com/ [lastet ned 17.01.10]

Hontvedt, M. (2008) Forskning viser vei 14 - ITU. Internett. Tilgjengelig
fra: http://www.ituarkiv.no/filearchive/FV14.pdf [lastet ned 17.01.10]

Ung.no. Nettvett. Internett. Tilgjengelig fra: http://www.ung.no/nettvett

YouTube (2010) Broadcast Yourself. Internett. tilgjengelig
fra: http://www.youtube.com/

Digital foto

Denne leksjonen er både spennende og utfordrende for min del. Man tar jo bilder, men tenker ikke over hvordan man får det beste resultatet. For min egen del har jeg fokusert på å plassere motivet i midten uten å tenke på andre muligheter som for eksempel å bruke de ulike komposisjoner og virkemidlene som finnes. Har bildene blitt mislykket i forhold til egne synspunkt, har de blitt slettet. Det en kan spørre seg selv om etter å ha lest denne leksjonen er om det var en riktig avgjørelse når man ser mulighetene som finnes i å redigere bilder.

Etter å ha prøvd og feilet noen ganger for finne ut hvordan jeg skulle laste opp bildene fant jeg ut av det til slutt. Prøvde først å midtstille bildet, deretter tredjedelsregelen både for breddeformatet og det kvadratiske formatet både i Picnik og Picasa.
Ser vi på breddeformatet synes jeg personlig at helhetsinntrykket av bildet ble bedre når jeg brukte tredjedelsregelen, mens i det kvadratiske formatet fikk jeg ikke det samme helhetsinntrykket. Bildet ble på en måte urolig, dette henger nok sammen med hva vi ser. Flesteparten av formatene som blir sendt på TV eller kino i dag blir vist i breddeformat og det er derfor naturlig for oss å være fortrolig med denne type format.

Dybdeskarphet synes jeg er både spennende og fascinerende. Her kan vi fokusere på det som vi ønsker å framheve på en harmonisk måte. Her har jeg prøv å framheve solstrålen min.

Her har fotografen brukt motlys. Et bilde som tildels får fram barnet i bildet, han /hun havner litt for mye i lyset. Dette kan være bevist fra fotografen, men kan virke forstyrrende.

http://openphoto.net/gallery/image.html?image_id=7272

Dette bildet synes jeg er flott. Solnedganger er virkelige flotte motiv, som inneholder rolige farger. Her kan vi tydelig se at fotografen har brukt både motlys og tredjedelsregelen.

http://openphoto.net/gallery/image.html?image_id=8861

Synes det er både spennende og fascinerende å se hvilke muligheter som finnes med redigeringsverktøy. Man lærer stadig noe nytt, og jeg ser klart potensialet i forhold til å bruke dette verktøyet i undervisning.
Dette skal gøy å fortsette med, selv om det er mye å lære!