Vår skole bruker som mange andre læringsplattformen LMS. Er det riktig å kun forholde seg til denne var det første som slo meg!
Ved å ta DKL1 og nå DKL2 har jeg fått et helt annet syn på digital kompetanse. Ettersom jeg i hermetegn trodde jeg kunne en del rundt IKT, må erkjenne at den kompetansen jeg satt inne med var meget snever. Kunnskapene har vært konsentrert rundt de verktøyene som skolen har satt og ikke tenkt over hvilke andre muligheter som finnes.
Kjell stiller spørsmålet LMS eller PLE? Eller kanskje.. ja takk, begge deler? Tenker, "ja takk, begge deler.." , så fremst alt ligger til rette for dette.
Det største problemet er nok hva elevene bruker PC til i skolesammenheng. Erfaringsmessig i videregående opplæring, viser seg at mange ikke bruker PC`en innenfor de rammene som læreren har satt. Det er ikke så lett å ha kontroll på bruken til 15-20 elever. Hvorfor er det slik, har jeg mange ganger tenkt? Men en vet jo svaret.
Ved å ta i bruk PC åpnes en helt ny verden for kommunikasjon. Barn og unge er nysgjerrige av natur, og er derfor tildels ukritiske til de ulike mediene som de er i kontakt med. Spørsmålet mitt er hvordan skal vi som pedagoger skal klare å utnytte denne kompetansen som barn og unge innehar på en lærerik måte. Her kommer jeg tilbake til spørsmålet til Kjell, "ja takk, begge deler". Ved å ta i bruk begge deler vil vi muligens få en mer engasjert klasse. Elevene vil få en bredere kunnskap innenfor digital kompetanse/verktøy, samtidig som de er inne på arenaer som de mestrer. Når en bruker begge deler er det spesielt viktig at vi som pedagoger ivaretar tryggheten som LMS gir kontra PLE og fokuserer på nettvett.
Jeg har og vil fortsette med å markedsføre ulike digitale verktøy for mine kolleger, selv om det noen ganger butter imot. Det er fortsatt en lang vei å gå før vi er i mål :)
søndag 21. november 2010
onsdag 17. november 2010
Cloud computing
Et meget inntresant tema. Det finnes mange muligheter allerede, men skepsisen for å bruke ”utrygge” verktøy overskygger mulighetene. Dett kan i noen tilfeller være reelle. Erfaringsmessig er det til tider problemer i forhold til å dekke nett tilgangen for elevene slik det er i dag. Da hjelper det lite hvilken pris en betaler. Det kommer stadig ny teknologi som ungdommene tar i bruk, det er jo tross alt denne forbrukergruppen som teknologien et ute etter å nå. De har ikke bare egen bærbare PC, men også mobiler som har muligheter til Internett.
Etter å ha sett YouTube snutten om ”cloud computing”, førsteinntrykket var "genialt".
Her var alt en trenger til å utføre ulike tjenester, samtidig som en faktisk kun betalte for det en brukte av tid. Men er det sånn at vi kun er på Internett i begrenset? Nei, en logger seg på og blir værende tilkoblet mer eller mindre 24 timer i døgnet. I forhold til dette kan en jo sette spørretegn om det er rimelig. Økonomi er et tema som opptar de fleste ikke bare skolen, men også næringslivet. Helst skulle alt vært gratis.
Underveis i filmsnutten tenkte jeg, hva med sensitive dokumenter. Når vi vet hvor ofte datamaskiner blir utsatt for angrep har en jo god grunn til å være skeptisk til denne type tjenester.
De fleste bruker trådløst nettverk og her er farene større, eller som det står i Trådløse innendørs nett i skole:
Et trådløst nett innebærer imidlertid at vi mister kontrollen med hvem som kan lytte til kommunikasjonen. Rett og slett fordi vi ikke har kontroll med hvem som kan fange opp radiosignalene. Vi mister også kontrollen over tilkoblingssted, fordi vi ikke kan vite om den basestasjonen vi kobler oss til, er den ekte eller en falsk basestasjon.
Så jeg tror nok ikke samfunnet riktig ennå er moden for denne type tjenester. Det er nok fortsatt mange uløste momenter, før dette kan være realistisk i skolesammenheng.
fredag 12. november 2010
Kommentar til annen students blogg
Har kommentert Lene-Marias innlegg om "Blogg i undervisning...". Kjempespennende lesing av skolebloggene til elevene. Synes det er flott at hun har fått til dette. Kommentaren kan leses her.
søndag 7. november 2010
Vurderingpraksis
Under kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring i Opplæringsloven (2009) står det klart hva eleven har krav på.
Ved min skole har vi de siste årene fokusert mye på vurdering, men vi kan ikke si at vi er utlært. Det er viktig å hele tiden ha fokus på å bli bedre, slik at ikke vurderingmåten bli en sovepute. Vi bruker Skolearena til å formidle prøvekarakterene til elevene og nytt av skoleåret er at det også skal ligge ved en vurdering i denne arenaen, der det er åpnet for at foresatte til elever under 18 år har tilgang. Skolen utfører to elevsamtaler per skoleår, høst og vår. Der eleven får ta del i vurderingen av seg selv og reflektere rundt sin egen læring. Skolen utfører kartleggingsprøver i fellesfagene ved skolestart for alle elever som starter på Vg1. Dette er en viktig prosess for å finne ut hvilket nivå eleven befinner seg. Det er ikke alltid karakterene viser det riktige nivået. Samtidig blir det fortløpende utført underveisvurdering. Tilbakemeldingene fra elevene har vært positive, de synes god praksis rundt vurdering øker forbedringene i fagene.
Under finner du en oversikt hentet fra Skolenettet.no, som viser forskjellen mellom underveis- og sluttvurdering.
Ved min skole har vi de siste årene fokusert mye på vurdering, men vi kan ikke si at vi er utlært. Det er viktig å hele tiden ha fokus på å bli bedre, slik at ikke vurderingmåten bli en sovepute. Vi bruker Skolearena til å formidle prøvekarakterene til elevene og nytt av skoleåret er at det også skal ligge ved en vurdering i denne arenaen, der det er åpnet for at foresatte til elever under 18 år har tilgang. Skolen utfører to elevsamtaler per skoleår, høst og vår. Der eleven får ta del i vurderingen av seg selv og reflektere rundt sin egen læring. Skolen utfører kartleggingsprøver i fellesfagene ved skolestart for alle elever som starter på Vg1. Dette er en viktig prosess for å finne ut hvilket nivå eleven befinner seg. Det er ikke alltid karakterene viser det riktige nivået. Samtidig blir det fortløpende utført underveisvurdering. Tilbakemeldingene fra elevene har vært positive, de synes god praksis rundt vurdering øker forbedringene i fagene.
Under finner du en oversikt hentet fra Skolenettet.no, som viser forskjellen mellom underveis- og sluttvurdering.
_____________________________________________________
http://www.skolenettet.no/Moduler/Vurdering/Templates/Pages/SectionPage.aspx?id=64645&epslanguage=NO
tirsdag 2. november 2010
IKT i undervisning
Her skulle vi reflektere rundt en del vesentlige spørsmål, som hvilken rolle læreren har i integreringen av IKT i undervisningen, hvilke valgmuligheter en har, hva rolle skoleledelsen har og hvordan fordelingen bør være?
Dette var ganske mange spørsmål som skulle besvares med få ord.
Temaet IKT i undervisningen er komplisert føler jeg. Noen ser potensialet, mens andre mener dette er et fremmedelement i klasserommet. Ja, en kan nok mene dette tiltider, når elevene heller sitter på Facebook, en utfører oppgaver. I følge Skolen og skjermen føler mange at denne teknologien virker forstyrrende. For å få til en god læring er det viktig at kunnskapene rundt temaet er på plass. IKT kunnskaper er en forutsetning ved ansettelser i næringslivet. Er det ikke dit vi vil at eleven skal komme? Mener at en del av oss må gå i oss selv og tørre å innrømme manglende kunnskaper for bedre å integrere IKT i undervisningen.
Skoleledelsen bør tilrettelegge for mer kompetanseheving, men i mange tilfeller er det økonomien som styrer denne kompetansehevingen. Det hjelper lite elevene og lærerne at nye reformer til stadighet dukker opp. Teori og praksis henger sammen, derfor trenger vi en motiverende og aktiv undervisning der IKT er integrert på lik linje som læreboka.
_________________________________________________________
http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____21594.aspx
Dette var ganske mange spørsmål som skulle besvares med få ord.
Temaet IKT i undervisningen er komplisert føler jeg. Noen ser potensialet, mens andre mener dette er et fremmedelement i klasserommet. Ja, en kan nok mene dette tiltider, når elevene heller sitter på Facebook, en utfører oppgaver. I følge Skolen og skjermen føler mange at denne teknologien virker forstyrrende. For å få til en god læring er det viktig at kunnskapene rundt temaet er på plass. IKT kunnskaper er en forutsetning ved ansettelser i næringslivet. Er det ikke dit vi vil at eleven skal komme? Mener at en del av oss må gå i oss selv og tørre å innrømme manglende kunnskaper for bedre å integrere IKT i undervisningen.
Skoleledelsen bør tilrettelegge for mer kompetanseheving, men i mange tilfeller er det økonomien som styrer denne kompetansehevingen. Det hjelper lite elevene og lærerne at nye reformer til stadighet dukker opp. Teori og praksis henger sammen, derfor trenger vi en motiverende og aktiv undervisning der IKT er integrert på lik linje som læreboka.
_________________________________________________________
http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____21594.aspx
mandag 1. november 2010
Bloom taksonomi
I denne oppgaven skulle vi plukke ut et kompetansemål som har digitale verktøy som en del av kompetansekravet. For deretter å bryte ned utvalgte kompetansemål i henhold til Blooms taksonomi.
Har tatt for meg et kompetansemål fra: Læreplan i felles programfag Vg2 Kokk og servitørfag.
Kompetansemål: Kosthold, ernæring og helse
• Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
- bruke digital verktøy i næringsberegning, kost- og menyvalg (UFD, 2006)
Over middels grad av måloppnåelse:
Eleven skal kunne bruke ”Mat på data” til å regne ut energi- og næringsinnhold i et måltid. Drøfte arbeidet gjort på ”Mat på data”. Planlegge å sette sammen måltid i tråd med de krav som settes av Statens ernæringsråd. Gjøre eventuelle endringer for å oppnå anbefalingene til Statens ernæringsråd.
Middels grad av måloppnåelse:
Eleven skal kunne bruke ”Mat på data” til å regne ut energi- og næringsinnhold i et måltid. Vurdere dataene om de er i tråd med kravene til Statens ernæringsråd. Komme med forslag om eventuelle endringer for å oppnå kriteriene satt av Statens ernæringsråd.
Under middels grad av måloppnåelse:
Eleven skal kunne kjenne til at det finnes digitale verktøy som kan regne ut energi- og næringsinnhold. Kjenne til Statens ernæringsråd som anbefalende instans om mengde næringsstoff.
_______________________________________________
UFD (2006) Kunnskapsløftet [Internett]. Tilgjengelig fra:
http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=232525&visning=5 [Lastet ned 01.11.10]
Har tatt for meg et kompetansemål fra: Læreplan i felles programfag Vg2 Kokk og servitørfag.
Kompetansemål: Kosthold, ernæring og helse
• Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
- bruke digital verktøy i næringsberegning, kost- og menyvalg (UFD, 2006)
Over middels grad av måloppnåelse:
Eleven skal kunne bruke ”Mat på data” til å regne ut energi- og næringsinnhold i et måltid. Drøfte arbeidet gjort på ”Mat på data”. Planlegge å sette sammen måltid i tråd med de krav som settes av Statens ernæringsråd. Gjøre eventuelle endringer for å oppnå anbefalingene til Statens ernæringsråd.
Middels grad av måloppnåelse:
Eleven skal kunne bruke ”Mat på data” til å regne ut energi- og næringsinnhold i et måltid. Vurdere dataene om de er i tråd med kravene til Statens ernæringsråd. Komme med forslag om eventuelle endringer for å oppnå kriteriene satt av Statens ernæringsråd.
Under middels grad av måloppnåelse:
Eleven skal kunne kjenne til at det finnes digitale verktøy som kan regne ut energi- og næringsinnhold. Kjenne til Statens ernæringsråd som anbefalende instans om mengde næringsstoff.
_______________________________________________
UFD (2006) Kunnskapsløftet [Internett]. Tilgjengelig fra:
http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=232525&visning=5 [Lastet ned 01.11.10]
søndag 24. oktober 2010
Kommentar til Endring
Har kommentert Elisabeths innlegg om "Elevene sin mediekultur inn i undervisningen". Hun er inne på en del vesentlige og viktige momenter opp i mot læreplanen. Kommentaren kan leses her
lørdag 23. oktober 2010
Strategi og planarbeid
I denne oppgaven var det satt spørretegn rundt lærerens rolle i bruk av IKT i undervisning, hvilke valgmuligheter en har og hvilken rolle skoleledelsen har?
Hva skal en svare på dette! Vi kan nok dele integreringen av IKT inn i ulike nivå, ser vi på Philippa Lees modell er det i følge denne en del kriterier som skal være på plass for å få suksess.
Modellen gir et klart bilde over hvilke konsekvenser som kan oppstå om ikke hele organisasjonen spiller på samme lag. Alle er vi vell klare over at det er en del ting som må være på plass for å få suksess i det vi gjør. Som jeg ser det er det viktig at vi er åpne for dette, og at vi samarbeider ut i fra de rammefaktorene som er tilgjengelig. Vi må nok erkjenne at det er fortsatt er mye som må være på plass før vi har nådd målet, selv om LK06 har retningslinjer rundt dette.
Hva skal en svare på dette! Vi kan nok dele integreringen av IKT inn i ulike nivå, ser vi på Philippa Lees modell er det i følge denne en del kriterier som skal være på plass for å få suksess.
Suksesskriterier Philippa Lee oversatt til norsk (Berg, 2008)
Modellen gir et klart bilde over hvilke konsekvenser som kan oppstå om ikke hele organisasjonen spiller på samme lag. Alle er vi vell klare over at det er en del ting som må være på plass for å få suksess i det vi gjør. Som jeg ser det er det viktig at vi er åpne for dette, og at vi samarbeider ut i fra de rammefaktorene som er tilgjengelig. Vi må nok erkjenne at det er fortsatt er mye som må være på plass før vi har nådd målet, selv om LK06 har retningslinjer rundt dette.
Sammen kan vi bli Gode :)
__________________________________________
UFD (206) Kunnskapsløftet. [Internett] Tilgjengelig fra:
http://www.udir.no/grep/Grunnleggende-ferdigheter/?visning=5 [Lastet ned 23.10.10]
Berg, E. (2008) Et tankevekkende presentasjonsbilde - BETT 2008. [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.skolenettet.no/templates/News.aspx?id=46254&epslanguage=NO [Lastet ned 23.10.10]
tirsdag 19. oktober 2010
Digital kompetanse
Søby, Erstad, Krumsvik og Baltzersen definerer digital kompetanse ulikt, men er det ulikt eller mener de det samme?
Det er nå en gang slik at vi kan lese og tyde ulikt. Jeg selv mener at digital kompetanse bør inneholde en helhetlig kompetanse. Det innebærer alle elementene som blir omtalt i de ulike definisjonene. Altså, kompetansen bør sees i sammenheng med den røde tråden. Jeg oppfatter disse definisjonene likt, men med ulik konkretisering.
For å få fult utbytte bør de grunnleggende ferdighetene ligge til grunn og så får en fylle på med digitale verktøy og det som skal til for å få det helhetlige perspektivet. Dvs at alle elementene bør ligge i digital kompetanse som for eksempel: ferdigheter, samarbeidslæring, holdninger, vurderinger, nettsøk og ikke minst ulike digitale verktøy/program. Læreren bør utvise romslighet i forhold til om eleven har nok ferdigheter til å videreutvikle seg. En må ikke glemme at det er plass til alle.
Det er nå en gang slik at vi kan lese og tyde ulikt. Jeg selv mener at digital kompetanse bør inneholde en helhetlig kompetanse. Det innebærer alle elementene som blir omtalt i de ulike definisjonene. Altså, kompetansen bør sees i sammenheng med den røde tråden. Jeg oppfatter disse definisjonene likt, men med ulik konkretisering.
For å få fult utbytte bør de grunnleggende ferdighetene ligge til grunn og så får en fylle på med digitale verktøy og det som skal til for å få det helhetlige perspektivet. Dvs at alle elementene bør ligge i digital kompetanse som for eksempel: ferdigheter, samarbeidslæring, holdninger, vurderinger, nettsøk og ikke minst ulike digitale verktøy/program. Læreren bør utvise romslighet i forhold til om eleven har nok ferdigheter til å videreutvikle seg. En må ikke glemme at det er plass til alle.
mandag 18. oktober 2010
Vilkår for endring 2
I denne leksjonen var det en del tenkespørsmål som kunne være greie å reflektere rundt.
Tenkespørsmål 1: Er det skille i disse definisjonene av digital kompetanse?
Nei, mener jeg. Karlsen og Wølner har en mer utdypende definisjon enn det Erstad skriver. I noen sammenhenger kan gode utdypninger være greit, slik at missforståelser ikke oppstår. Vi kan tolke samme setning på ulike måter.
Tenkespørsmål 2: Er det slik skolen er? En må være forsiktig med å være bastant til et slikt spørsmål. Mange skoler er flinke i å ta i bruk IKT i undervisning. Samtidig er alt avhengig av at hele organisasjonen/nettverket styrer samme vei for å få til et godt resultat.
Er skolen en isolert plass i samfunnet? Mange vil nok karaktisere noen skoler som isolerte, og at en må trå varsomt i forhold til å ha andre meninger rundt et undervisningsopplegg.
Ville det være mulig for en privat bedrift å overse arbeidsinstruks (i skolen læreplan) som legg til grunn at en skal ta i bruk IKT i arbeidet? De fleste bedriftene har et stort behov for personell med god digital kompetanse på ulike nivå. Det kan selvfølgelig variere noe fra bedrift til bedrift. Jeg har tidligere vært ansatt i en privat bedrift som var klar i sin arbeidsinstruks i forhold til digital kompetanse. Eierne var en del av nettverket som la trykk på denne kunnskapen for sine ansatte.
Er det en grunn til at det evt. er skille i skolen sin endringskompetanse og en privat bedrift sin endringskompetanse? De elevene som ikke får muligheten til å oppnå digitale kompetansen fra dag en i skolen, kan i mange tilfeller bli akterutseilt og få følelsen av å stå utenfor klassemiljøet. De kan i verste fall få færre muligheter i å velge jobb etter endt utdanning. Bedriftene har klart å se hvilke fordeler det er å være oppdatert innenfor digital kompetanse. En konkurrerende bedrift er avhengig av å følge etterspørselen i markedet for å overleve. Her tenker jeg at noen skoler har tildels en del å lære, både innenfor kompetanse og holdning.
Tenkespørsmål 3: Kan dette være til hjelp i planlegging av undervisningsarbeidet? Er dette nok til at en lærer tar i bruk IKT i planlegging- og undervisningsarbeidet sitt?
Den Pedagogiske kompetansen tar hensyn til læreprosessen til eleven, mens den tradisjonelle digitale tekniske kompetansen har fokus på verktøy. I den nye læreplanen skal digital kompetanse integreres i fagene, dette setter krav til lærerne sine evner til helhetlig tenking.
Alt dette er vell og bra, så fremst noen griper fatt i det. Kristin snakker om vage og forsiktige formuleringer i læreplanen og mange etterlyser en bredere og dypere konkretisering. Det er ikke bare læreplanen som bør være konkret, en kommer ikke langt om ikke skoleledelsen også er konkret. De har et overordnet ansvar i at læreplanen blir fulgt, og samtidig inneha en positiv og bestemt holdning til at digital kompetanse integreres i fagene ”legge til rette for…”.
Tenkespørsmål 4: Bruk den didaktiske kompetansemodellen til Krumsvik. Hvor i diagrammet er eleven og læreren slik du kjenner han?
Må nok innrømme at i forhold til Krumsviks kompetansemodell ligger nok mange på det laveste nivået, synd.... Ved å ta dette studiet ser jeg klart hvilke konsekvenser det får for eleven om ikke læreren innehar gode digitale kunnskaper. Samtidig savner jeg et bedre tilrettelagt nettverk innenfor fag opp imot dette feltet, det er nesten som om vi sitter på vær vår kant og finner opp de samme tingene. For å få til en god progresjon er det viktig å ha noen å dele erfaringene med, slik at vi sammen kan høyne nivået innenfor digital kpmpetanse i skolen.
Tenkespørsmål 1: Er det skille i disse definisjonene av digital kompetanse?
Nei, mener jeg. Karlsen og Wølner har en mer utdypende definisjon enn det Erstad skriver. I noen sammenhenger kan gode utdypninger være greit, slik at missforståelser ikke oppstår. Vi kan tolke samme setning på ulike måter.
Tenkespørsmål 2: Er det slik skolen er? En må være forsiktig med å være bastant til et slikt spørsmål. Mange skoler er flinke i å ta i bruk IKT i undervisning. Samtidig er alt avhengig av at hele organisasjonen/nettverket styrer samme vei for å få til et godt resultat.
Er skolen en isolert plass i samfunnet? Mange vil nok karaktisere noen skoler som isolerte, og at en må trå varsomt i forhold til å ha andre meninger rundt et undervisningsopplegg.
Ville det være mulig for en privat bedrift å overse arbeidsinstruks (i skolen læreplan) som legg til grunn at en skal ta i bruk IKT i arbeidet? De fleste bedriftene har et stort behov for personell med god digital kompetanse på ulike nivå. Det kan selvfølgelig variere noe fra bedrift til bedrift. Jeg har tidligere vært ansatt i en privat bedrift som var klar i sin arbeidsinstruks i forhold til digital kompetanse. Eierne var en del av nettverket som la trykk på denne kunnskapen for sine ansatte.
Er det en grunn til at det evt. er skille i skolen sin endringskompetanse og en privat bedrift sin endringskompetanse? De elevene som ikke får muligheten til å oppnå digitale kompetansen fra dag en i skolen, kan i mange tilfeller bli akterutseilt og få følelsen av å stå utenfor klassemiljøet. De kan i verste fall få færre muligheter i å velge jobb etter endt utdanning. Bedriftene har klart å se hvilke fordeler det er å være oppdatert innenfor digital kompetanse. En konkurrerende bedrift er avhengig av å følge etterspørselen i markedet for å overleve. Her tenker jeg at noen skoler har tildels en del å lære, både innenfor kompetanse og holdning.
Tenkespørsmål 3: Kan dette være til hjelp i planlegging av undervisningsarbeidet? Er dette nok til at en lærer tar i bruk IKT i planlegging- og undervisningsarbeidet sitt?
Den Pedagogiske kompetansen tar hensyn til læreprosessen til eleven, mens den tradisjonelle digitale tekniske kompetansen har fokus på verktøy. I den nye læreplanen skal digital kompetanse integreres i fagene, dette setter krav til lærerne sine evner til helhetlig tenking.
Alt dette er vell og bra, så fremst noen griper fatt i det. Kristin snakker om vage og forsiktige formuleringer i læreplanen og mange etterlyser en bredere og dypere konkretisering. Det er ikke bare læreplanen som bør være konkret, en kommer ikke langt om ikke skoleledelsen også er konkret. De har et overordnet ansvar i at læreplanen blir fulgt, og samtidig inneha en positiv og bestemt holdning til at digital kompetanse integreres i fagene ”legge til rette for…”.
Tenkespørsmål 4: Bruk den didaktiske kompetansemodellen til Krumsvik. Hvor i diagrammet er eleven og læreren slik du kjenner han?
Må nok innrømme at i forhold til Krumsviks kompetansemodell ligger nok mange på det laveste nivået, synd.... Ved å ta dette studiet ser jeg klart hvilke konsekvenser det får for eleven om ikke læreren innehar gode digitale kunnskaper. Samtidig savner jeg et bedre tilrettelagt nettverk innenfor fag opp imot dette feltet, det er nesten som om vi sitter på vær vår kant og finner opp de samme tingene. For å få til en god progresjon er det viktig å ha noen å dele erfaringene med, slik at vi sammen kan høyne nivået innenfor digital kpmpetanse i skolen.
søndag 17. oktober 2010
Kompetanseutvikling
Barn og unges digitale verden
Barn og unge eller som E. S. Tønnessen sier “Sesamgenerasjonen” (2007:11), er vokst opp i en digital verden i rivende utvikling. Det skjer stadig noe nytt både innenfor programvare, utstyr og bruksmåte. Hvordan skal vi som skole møte denne generasjonen på deres nivå?
Bruk av digital kompetanse i tilpasset opplæring
De som blir mest skadelidende ved ikke å bruke de digitale hjelpemidlene som finnes, er elever som ikke går under det som jeg kaller A4 format. Elever med spesielle behov for tilrettelegging på grunn av ulike lærevansker. Dette kan være elever som er teorisvake, men praktisk sterke.
Marius på 14 år går i 9 klasse: Han er en godtfungerende autist, med behov for ulike læringsarenaer. Han har tildels store problemer med å huske det han leser, dette kan også være et problem for mange. Ved å ta i bruk digitale medier for denne type elever ville som jeg ser det, styrket deres mestringsevne innenfor ulike teoretiske fag. Har en problemer med leseforståelse, vil dette ha en dominoeffekt også innenfor de andre fagene som høre til i grunnskolen.
I følge LK06 skal alle elever få kunnskap innenfor digital kompetanse, dette gjelder alle fag, eller som Høyland og Wølner sier:
Morten Søby tar også opp dette i sin forskningsrapport (2005:42), der arbeidsgruppa anbefaler sentrale føringer på prioritering innen utvikling av digital kompetanse både for skoleledere, lærere og elever. Har dette blitt praktisert? Både ja og nei, i følge gutten i eksemplet som tidligere er nevnt, har nok denne skolen en del å lære. Foresatte har tatt opp problematikken innenfor dette temaet. Begrunnelsen for at dette ikke er prioritert, er at de ikke har kapasitet til å oppgradere seg og praktisere dette i de ulike gruppene. Eleven har i gjennomsnitt to timer per uke dataundervisning, selv om sakkyndig uttale sier at eleven har best utbytte av å bruke PC i all undervisning.
Mor til denne gutten som er nevn i eksemplet har tidligere gjennomført DKL1, og under dette studiet fikk studentene innføring i ulike verktøy som kunne brukes i undervisning. Glogster var et av disse verktøyene. Med god veiledning ble dette programmet prøvd ut med denne gutten, ikke i samarbeid med skolen, men i egen regi.
Glogster som du kan se her tar utgangspunkt i våre naboer i rommet, et tips fra gutten selv.
Ved å ta små inngrep, vil en ved å ta i bruk denne type verktøy, få til en mer tilrettelagt og motiverende innlæring slik at de lettere har mulighet for å føle mestring, samtidig som en oppfyller kravene innenfor den femte grunnleggende ferdigheten i faget.
Kirkenes skole er en grunnskole som har tatt i bruk verktøyet Wikispace som læringsarena på mellomtrinnet. som du kan se her. Målet med denne Wikien er at elevene selv skal bygge opp en egen kunnskapsbase der de kan legge inn tekst, bilder, lyd og video som alle kan dra nytte av. For den oppvoksende generasjonen er dette kjente arenaer som de har interesse for. Hvorfor ikke ta dette inn i undervisningen i større grad enn det som blir praktisert i dag, samt andre gratis verktøy som er tilgjengelig via Internett?
Ser vi litt på videregående opplæring er digital kompetanse et stort satsingsområde innenfor alle fag og det er derfor en forutsetning at elevene innehar denne kompetansen når de kommer fra grunnskolen. Som oftest har de liten kunnskap i forhold til de grunnleggende ferdighetene som tekstbehandling, regneark og presentasjonsverktøy, mens de innenfor sosiale medier som facebook, msn, twitter mm innehar større komptanse enn læreren. Dette kan nok forklares ved at dette er blitt populære kommunikasjonsarenaer blant barn og unge.
Barn og unge eller som E. S. Tønnessen sier “Sesamgenerasjonen” (2007:11), er vokst opp i en digital verden i rivende utvikling. Det skjer stadig noe nytt både innenfor programvare, utstyr og bruksmåte. Hvordan skal vi som skole møte denne generasjonen på deres nivå?
C. Tømte sier i sin artikkel: Vi trenger en utvidet debatt om hvordan skolen kan utvikleseg i takt med samfunnet, og ikke minst trenger vi å få belyst hvordan skolen kan utnytte, utvikle og omsette elevenes digitale kompetanse til mer og bedre læring (2007).For det første må vi som underviser erkjenne at vi har en jobb å gjøre innenfor dette feltet, selv om mange har gode kunnskaper, er det mange som vegrer seg i å ta del i denne utviklingen. Dette kan være av ulike årsaker som ukjent landskap, komme til kort i forhold til elevene, stikk i strid med den tradisjonelle undervisningsmåten mm. Men er det noen unnskyldninger i forhold til dette? Nei, mener jeg. Skal vi konkurrere nasjonalt/ internasjonalt må vi inneha denne kompetansen.
Bruk av digital kompetanse i tilpasset opplæring
De som blir mest skadelidende ved ikke å bruke de digitale hjelpemidlene som finnes, er elever som ikke går under det som jeg kaller A4 format. Elever med spesielle behov for tilrettelegging på grunn av ulike lærevansker. Dette kan være elever som er teorisvake, men praktisk sterke.
Marius på 14 år går i 9 klasse: Han er en godtfungerende autist, med behov for ulike læringsarenaer. Han har tildels store problemer med å huske det han leser, dette kan også være et problem for mange. Ved å ta i bruk digitale medier for denne type elever ville som jeg ser det, styrket deres mestringsevne innenfor ulike teoretiske fag. Har en problemer med leseforståelse, vil dette ha en dominoeffekt også innenfor de andre fagene som høre til i grunnskolen.
I følge LK06 skal alle elever få kunnskap innenfor digital kompetanse, dette gjelder alle fag, eller som Høyland og Wølner sier:
Det er ikke lenger kan eller bør. Elevene skal kunne bruke datamaskinen og/eller
andre digitale hjelpemidler i alle fag, og da betyr det at lærerne er lovpålagt å ta i bruk digitale medier i undervisningen (2007:85).
Morten Søby tar også opp dette i sin forskningsrapport (2005:42), der arbeidsgruppa anbefaler sentrale føringer på prioritering innen utvikling av digital kompetanse både for skoleledere, lærere og elever. Har dette blitt praktisert? Både ja og nei, i følge gutten i eksemplet som tidligere er nevnt, har nok denne skolen en del å lære. Foresatte har tatt opp problematikken innenfor dette temaet. Begrunnelsen for at dette ikke er prioritert, er at de ikke har kapasitet til å oppgradere seg og praktisere dette i de ulike gruppene. Eleven har i gjennomsnitt to timer per uke dataundervisning, selv om sakkyndig uttale sier at eleven har best utbytte av å bruke PC i all undervisning.
Mor til denne gutten som er nevn i eksemplet har tidligere gjennomført DKL1, og under dette studiet fikk studentene innføring i ulike verktøy som kunne brukes i undervisning. Glogster var et av disse verktøyene. Med god veiledning ble dette programmet prøvd ut med denne gutten, ikke i samarbeid med skolen, men i egen regi.
Glogster som du kan se her tar utgangspunkt i våre naboer i rommet, et tips fra gutten selv.Ved å ta små inngrep, vil en ved å ta i bruk denne type verktøy, få til en mer tilrettelagt og motiverende innlæring slik at de lettere har mulighet for å føle mestring, samtidig som en oppfyller kravene innenfor den femte grunnleggende ferdigheten i faget.
Kirkenes skole er en grunnskole som har tatt i bruk verktøyet Wikispace som læringsarena på mellomtrinnet. som du kan se her. Målet med denne Wikien er at elevene selv skal bygge opp en egen kunnskapsbase der de kan legge inn tekst, bilder, lyd og video som alle kan dra nytte av. For den oppvoksende generasjonen er dette kjente arenaer som de har interesse for. Hvorfor ikke ta dette inn i undervisningen i større grad enn det som blir praktisert i dag, samt andre gratis verktøy som er tilgjengelig via Internett?
Ser vi litt på videregående opplæring er digital kompetanse et stort satsingsområde innenfor alle fag og det er derfor en forutsetning at elevene innehar denne kompetansen når de kommer fra grunnskolen. Som oftest har de liten kunnskap i forhold til de grunnleggende ferdighetene som tekstbehandling, regneark og presentasjonsverktøy, mens de innenfor sosiale medier som facebook, msn, twitter mm innehar større komptanse enn læreren. Dette kan nok forklares ved at dette er blitt populære kommunikasjonsarenaer blant barn og unge.
I følge ITU Monitor (2009:6ff) kan noen av forskjellene mellom grunnskolen og videregående skole ved bruk av PC i undervisningen forklares i hvem som er skoleeier, kommune eller fylke. Satsingen innenfor videregående opplæring har vært sterkere, spesielt etter at prinsippet om gratis læremidler ble innført med L06. Selv om rapporten viser en oppgang i bruken av PC i undervisningen av lærerne er det fortsatt mange som ikke har de kunnskapene som skal til for å se nytteverdien i bruke av digital kompetanse.
Hvordan kan vi klare å motivere flere til å bruke digital verktøy i undervisningen?
1. Lage enkle og gode veiledere over program som kan lastes ned gratis.
2. Holde interne kurs, også for elevassistenter som er en del av skolen.
3. Endre holdningene, å inneha gode digitale kunnskaper vil for mange være en åpenbaring.
4. Styrke de som allerede er gode innenfor dette feltet.
5. Etterutdanning.
Hensyn
Til slutt må vi ikke glemme at i dette nettverket av muligheter er personvern og opphavsrett viktig. Trygg bruk-Medietilsynet har egen hjemmeside hvor en kan finne informasjon både for barn, foreldre og lærere innenfor trygg bruk på internett. Personvern er en vesentlig del som bør fokuseres på så tidlig som mulig. En kan også finne andre henvisninger til andre kilder innenfor samme tema. Opphavsrett er en annen side som bør belyses i tidlig alder, det er en kjensgjerning at barn og unge er ukritiske i forhold til å laste ned ulike ting som bilder, tekst og musikk m.m.
_______________________________________________________
Litteratur
Høyland, T. & Wølner, T. A. (2005) Fra digital ferdighet til kompetanse, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag
Tønnessen, E.S. (2007) Generasjon.com, Oslo: Universitetsforlaget AS
Andre kilder
ITU (2009) ITU Monitor 2009 - Skolens digitale tilstand, Oslo, Forskning- og kompetansenettverk for IT i utdanning [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf[Lastet ned 12.10.10]
Kirkenes skole, mellomtrinnet (uå) Wiki [Internett] Tilgjengelig fra:
http://kirkenesskolemellomtrinnet.wikispaces.com/ [Lastet ned 12.10.10]
Medietilsynet (uå) Trygg bruk [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.medietilsynet.no/no/Trygg-bruk/ [Lastet ned 12.10.10]
Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [lastet ned 12.10.10]
Tømte,Cathrine. (2007) Dr.Art, Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.dagbladet.no/kultur/2007/10/26/516267.html [lastet ned 10.10.10]
UFD (2006) Kunnskapsløftet. [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/grep/Grunnleggende-ferdigheter/ [Lastet ned 12.10.10]
fredag 15. oktober 2010
Kritisk eller kreativt fokus
Dette skoleåret underviser jeg som yrkesfaglærer på Vg2 Transport og Logistikk. Vg2 Transport og Logistikk er en yrkesrettet utdanning der elevene skal opp i en praktisk tverrfaglig eksamen hvor de felles programfagene inngår. Dvs. at en må tenke praktisk og være oppdatert i forhold til hva næringen etterspør. Det som viser seg er at næringen etterspør, nesten uten unntak (spørs hva eleven velger å gå videre på) er digital kompetanse. Dett er også i tråd med læreplanens grunnleggende ferdigheter:
Moderne informasjons- og kommunikasjonstekonlogi inngår i opplæringen står det under formål i faget. Samt at to av kompetansemålene i faget sier at eleven skal kunne:
Å kunne bruke digitale verktøy i transport og logistikk innebærer å bruke informasjonsteknologi tilpasset bransjens behov for å effektivisere informasjons- og arbeidsprosesser (LK06)
Moderne informasjons- og kommunikasjonstekonlogi inngår i opplæringen står det under formål i faget. Samt at to av kompetansemålene i faget sier at eleven skal kunne:
- anvende og utnytte tele- og databaserte kommunikasjonssystemer
- bruke, og behandle papirbasert og elektronisk fraktdokumentasjon
Som faglærer er det da viktig å bruke og videreutvikle den digitale kompetansen som disse elevene allerede innehar. Mange elever kommer med ulik kompetanse, så det er viktig at de får muligheten til å videreutvikle seg fra sitt ståsted. For å kunne få til dette på best mulig måte, må vi som underviser inneha digitale kunnskaper.
I øvingsoppgaven etterspør en om det er kritisk eller kreativt fokus på digital kompetanse. En kan jo kanskje si at det ikke er lagt stor nok fokus på digital kompetanse, dette gjenspeiler seg nok i de fleste yrkesfag utdanningene. Derfor er det viktig at den som underviser har bred erfaring innenfor dette feltet. Selv om yrkesfag til dels er praksisrettet er det også ganske mye teori som skal være på plass. Her sier nok læreplanen for lite om mulighetene innenfor det tverrfaglige perspektivet. En stor del av elevene som søker yrkesrettet utdanning har en formening om at denne utdanningen ikke vektlegger allmenne fag i så stor grad som for eksempel ungdomsskolen. Men dette er feil oppfatning. Yrkesrettet utdanning er blitt mer teoritung enn det tidligere var. Dette kan vær en utfordring både for eleven og lærerne. Her er det viktig å tenke kreativt på tvers av fagene. For å få til dette er det viktig å være åpen i forhold til ungdommenes vaner og åpne for at de får bruke sin kreativitet. For er det noe de kan, så er det å være kreativ. Da er det en oppgave for oss å tilrettelegge undervisningen på en slik måte at vi ivaretar denne kompetansen. Ved å ta i bruk ulike verktøy vil en som jeg ser det få til en mer engasjerende undervisning som vil ha en større mulighet til å omfavne alle. Vi som underviser må være åpne for å ta den etterutdanningen som skal til for å holde tritt med denne utviklingen og at skoleledelsen ser det samme.
Sammen kan vi klare det meste :)
____________________________________________________
UFD: http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=230432&visning=5
UFD: http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=230432&visning=1
UFD: http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=230432&visning=4
tirsdag 5. oktober 2010
Er læreren flaskehalsen i forhold til at elevene skal få den digitale kompetansen læreplanen og andre styringsdokument krever?
Definisjonen på digital kompetanse er i følge Erstad: " digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunnet" (2005:12).
Han har nok rett i dette, er ikke det grunnleggende til stede vil vi heller ikke ha muligheter til å oppfylle de krav som læreplanen krever, ifølge den femte grunnleggende ferdigheten skal elevene kunne bruke digitale verktøy (gjelder alle fag).
I følge artikkelen til NRK er det læreren samt usystematisert skoleledelse som er flaskehalsen. En kan jo til tider være enige i dette, men en må være varsom slik at ikke alle blir satt i samme bås. Det finnes mange skoler som er flinke innenfor dette feltet.
Ser vi på flaskehalsen, kan det ha en grunn til at lærerne blir stemplet som flaskehals. Erfaringsmessig i forhold til grunnskolen, som også har laveste skår i ITU Monitor (2009), er fokuset på digital kompetanse mindre i dag enn det var for noen år tilbake. Dette kan ha utspring i mange årsaker som: dårlig nett tilgang, økonomi, kunnskap, tilgjengelighet mm.
Ser vi på barn og unge i dag innehar de fleste gode kunnskaper innenfor sosiale medier og erfaringsmessig er vi for lite flinke til å videreutvikle denne unike kunnskapen de sitter inne med. Vi må nok erkjenne at kunnskapen vi pedagoger sitter på til tider ikke gir elevene de utfordringene som skal til for å nå alle nivå i elevgruppa, samt at vi er for lite flinke til å bruke de mediene som er tilgjengelig. Eller som Søby sier: "en digitalt orientert skole inspirerende fordi den treffer elevene i deres medieverden" (2005:17).
Ved å gi dette temaet større fokus har vi lettere for å legge tilrette for at flere lærere videreutdanner seg innenfor IKT. Vi som tar dette studiet får være gode ambassadører for å få til dette. Regner samtidig med at noe kan bli tilført i dette innlegget senere.
______________________________________________________
Erstad, O. (2005) Digital kompetanse i skolen- en innføring. (2 utgave) Oslo, Universitetsforlaget
http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536 [Lastet ned: 05.10.10]
http://www.udir.no/grep/Grunnleggende-ferdigheter/?visning=5 [Lastet ned: 05.10.10]
http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [Lastet ned: 05.10.10]
Han har nok rett i dette, er ikke det grunnleggende til stede vil vi heller ikke ha muligheter til å oppfylle de krav som læreplanen krever, ifølge den femte grunnleggende ferdigheten skal elevene kunne bruke digitale verktøy (gjelder alle fag).
I følge artikkelen til NRK er det læreren samt usystematisert skoleledelse som er flaskehalsen. En kan jo til tider være enige i dette, men en må være varsom slik at ikke alle blir satt i samme bås. Det finnes mange skoler som er flinke innenfor dette feltet.
Ser vi på flaskehalsen, kan det ha en grunn til at lærerne blir stemplet som flaskehals. Erfaringsmessig i forhold til grunnskolen, som også har laveste skår i ITU Monitor (2009), er fokuset på digital kompetanse mindre i dag enn det var for noen år tilbake. Dette kan ha utspring i mange årsaker som: dårlig nett tilgang, økonomi, kunnskap, tilgjengelighet mm.
Ser vi på barn og unge i dag innehar de fleste gode kunnskaper innenfor sosiale medier og erfaringsmessig er vi for lite flinke til å videreutvikle denne unike kunnskapen de sitter inne med. Vi må nok erkjenne at kunnskapen vi pedagoger sitter på til tider ikke gir elevene de utfordringene som skal til for å nå alle nivå i elevgruppa, samt at vi er for lite flinke til å bruke de mediene som er tilgjengelig. Eller som Søby sier: "en digitalt orientert skole inspirerende fordi den treffer elevene i deres medieverden" (2005:17).
Ved å gi dette temaet større fokus har vi lettere for å legge tilrette for at flere lærere videreutdanner seg innenfor IKT. Vi som tar dette studiet får være gode ambassadører for å få til dette. Regner samtidig med at noe kan bli tilført i dette innlegget senere.
______________________________________________________
Erstad, O. (2005) Digital kompetanse i skolen- en innføring. (2 utgave) Oslo, Universitetsforlaget
http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536 [Lastet ned: 05.10.10]
http://www.udir.no/grep/Grunnleggende-ferdigheter/?visning=5 [Lastet ned: 05.10.10]
http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [Lastet ned: 05.10.10]
søndag 26. september 2010
Akademisk oppsett
Denne oppgaven handler om akademisk skriving og tilvising av litteratur. Oppgava finner du her.
__________________________________________________
https://docs.google.com/document/edit?id=1zHF-FT-risiiczGeQimZcSIoRLdEaSEbps15_ZBbwPU&hl=en&authkey=CKHdqb0L
__________________________________________________
https://docs.google.com/document/edit?id=1zHF-FT-risiiczGeQimZcSIoRLdEaSEbps15_ZBbwPU&hl=en&authkey=CKHdqb0L
lørdag 25. september 2010
Hvorfor skal vi være forsiktige med å åpne filvedlegg i e-post?
Post i fra ukjente kan i noen tilfeller inneholde uønskede elementer som for eksempel virus. Hva er et datavirus? Jo, det er et program som kan kopiere seg selv, dette for å spre seg videre fra maskin til maskin gjennom adresseboken i mailboksen. Ifølge VG kan datavirus ha bidratt til flyulykken i Madrid.
Det er som regel helt ufarlig å starte e-post leseren og å åpne en e-post melding, og se på den. Det som i noen tilfeller kan være farlig er å åpne vedlegg, spesielt fra ukjente eller lurevirus (meldinger som oppfordrer deg til å sende meldingen til så mange som mulig). Hvis dette vedlegget viser seg å være et program, vil maskinen kjøre dette programmet og i verste fall vil PCen bli infisert.
Ser vi på dette i forhold til den oppvoksne generasjonen i dag, har de et veldig avslappet forhold til dette, noen har ikke en gang et virusprogram. PC er like uunnværlig for disse som mobilen. De er også veldig nysgjerrig på hva som rører seg av ulike muligheter/ konsekvenser i forhold til å produsere egne virus som de sender til sine venner. Barn og unge er ukritiske til bruken av Data teknologi.
Hva kan vi som foreldre, skole/pedagoger gjøre for å fokusere på de farene som kan oppstå i enkelte tilfeller?
• Gå igjennom risikoene med de unge tidlig og repeter
• Ha kontroll med hvordan barna bruker e-posten
• Fokuser på hvilke fordeler det er med antivirusprogram
• Lære de å ikke åpne vedlegg fra ukjente avsendere
• Begrens videresending av animasjoner, moroprogrammer osv. de kan i mange tilfeller inneholde virus
Vil vi klare å formidle noen av disse, vil risikoen for infisering bli redusert. Er du uheldig og har fått maskinen infisert er det viktig å rydde opp slik at du ikke smitter andre.
Det er som regel helt ufarlig å starte e-post leseren og å åpne en e-post melding, og se på den. Det som i noen tilfeller kan være farlig er å åpne vedlegg, spesielt fra ukjente eller lurevirus (meldinger som oppfordrer deg til å sende meldingen til så mange som mulig). Hvis dette vedlegget viser seg å være et program, vil maskinen kjøre dette programmet og i verste fall vil PCen bli infisert.
Ser vi på dette i forhold til den oppvoksne generasjonen i dag, har de et veldig avslappet forhold til dette, noen har ikke en gang et virusprogram. PC er like uunnværlig for disse som mobilen. De er også veldig nysgjerrig på hva som rører seg av ulike muligheter/ konsekvenser i forhold til å produsere egne virus som de sender til sine venner. Barn og unge er ukritiske til bruken av Data teknologi.
Hva kan vi som foreldre, skole/pedagoger gjøre for å fokusere på de farene som kan oppstå i enkelte tilfeller?
• Gå igjennom risikoene med de unge tidlig og repeter
• Ha kontroll med hvordan barna bruker e-posten
• Fokuser på hvilke fordeler det er med antivirusprogram
• Lære de å ikke åpne vedlegg fra ukjente avsendere
• Begrens videresending av animasjoner, moroprogrammer osv. de kan i mange tilfeller inneholde virus
Vil vi klare å formidle noen av disse, vil risikoen for infisering bli redusert. Er du uheldig og har fått maskinen infisert er det viktig å rydde opp slik at du ikke smitter andre.
tirsdag 21. september 2010
Så er vi igang igjen :))
Etter å ha hatt en stille periode, er det godt å være student igjen. Det skal bli spennende å fortsette med DKL2. Nye læringsmuligheter vil nok åpenbare seg i dette studiet også.
Gleder meg :D
Gleder meg :D
lørdag 1. mai 2010
Litt trist :-(
Sitter her ved kjøkkenbordet, og tenker over hva dette studiet har gjort for og med meg, dette skoleåret. Har fått et helt annet syn på digital kompetanse. Man tror at en kan en del, men gjennom dette studiet har jeg erfart at det jeg mente jeg kunne var minimalt lite. "Aha opplevelsene har vært mange". Ser fram til å praktisere det jeg har lært for elevene mine mer enn utprøvingen som har vært fokuset til nå, samtidig som jeg har bestemt meg for å gå videre med DKL2.
Ser jeg tilbake på det jeg har lært både gjennom leksjonene, fagforumene og ikke minst gjennom gruppearbeidet er det trist at vi nå synger på det siste verset. Det som hadde vært genialt, er om noen av oss hadde gått sammen og opprettet et eget nettsted der vi i ettertid kan reflektere rundt det vi praktiserer i henhold til studiet, samt gi hverandre tips. Jeg og mange med meg opplever nok at digital kompetanse ikke er så godt innarbeid som det egentlig burde vært og da kan det være greit og ha et forum å dele erfaringer med.
Ønsker alle mine medstudenter lykke til videre :))
Ser jeg tilbake på det jeg har lært både gjennom leksjonene, fagforumene og ikke minst gjennom gruppearbeidet er det trist at vi nå synger på det siste verset. Det som hadde vært genialt, er om noen av oss hadde gått sammen og opprettet et eget nettsted der vi i ettertid kan reflektere rundt det vi praktiserer i henhold til studiet, samt gi hverandre tips. Jeg og mange med meg opplever nok at digital kompetanse ikke er så godt innarbeid som det egentlig burde vært og da kan det være greit og ha et forum å dele erfaringer med.
Ønsker alle mine medstudenter lykke til videre :))
søndag 4. april 2010
Hvordan kan nettspill styrke elevenes informasjonskompetanse?
I følge teksten i øvingsoppgave 1 under leksjonen informasjonskompetanse 3, har leksjonsholder, Jan-Arve Overland mfl. i 2002 laget et nettspill som blir kalt "Den store reisen". Spillet er ikke operativt lengre, så JAO har lagt ut spillet i tekst-form i bloggen sin.
Første spørsmålet i nettspillet ”Den store reisen er”:
I hvilken by befinner Torvald seg?
· Dar Es Salaam
· Oslo
· Nairobi
· Los Angeles
Jeg er nok en av mange som liker å bruke Google som søkemotor, men har gjennom dette studiet tatt i bruk flere med gode resultater.
Ved å lese teksten om de to ungdommenes e-post korrespondanse først, fant jeg fort ut at Ngong og Farmen var ledetråder til svaret på spørsmål 1, samt Mary Streep. Klipte og limte inn ordene og fikk opp en del alternativer. Ved å klikke meg inn på Skrift » Karen Blixen: Den afrikanske farm fant jeg fort ut hvilken by det her var snakk om (Karen Blixens selvbiografi). Fortsatte videre med samme taktikk som under foregående spørsmål, for å løse resten av spillet. Ville nok ha fått en annerledes opplevelse om spillet hadde vært aktivt.
Slike spill som jeg ser det kan stimulere elevenes informasjonskompetanse, ved at de får informasjonen gjennom både tekst, bilde og kanskje lyd. Mange vil nok oppleve en større mestring ved at de slipper å lese gjennom mye tekst i form av bøker for å komme fram til svaret, likeså er de på kjente arenaer som de mestrer. Spill eller oppgaver må utarbeides på en slik måte at eleven blir produsent i stedet for forbruker/kunde. Det som er viktig uansett hvilke måter en innhenter informasjon er at vi som lærere har kompetansen til å veilede elevene på rett vei. Det hjelper ikke mye om den som skal lære fra seg ikke innehar denne kompetansen. Ved å ta dette studiet ser jeg klart at det er mye som skal læres for å bli en god veileder innenfor dette feltet slik at elevene får den kunnskapen de trenger for å skille god informasjon fra dårlig.
Ønsker alle fortsatt en God påskefeiring :-)
Første spørsmålet i nettspillet ”Den store reisen er”:
I hvilken by befinner Torvald seg?
· Dar Es Salaam
· Oslo
· Nairobi
· Los Angeles
Jeg er nok en av mange som liker å bruke Google som søkemotor, men har gjennom dette studiet tatt i bruk flere med gode resultater.
Ved å lese teksten om de to ungdommenes e-post korrespondanse først, fant jeg fort ut at Ngong og Farmen var ledetråder til svaret på spørsmål 1, samt Mary Streep. Klipte og limte inn ordene og fikk opp en del alternativer. Ved å klikke meg inn på Skrift » Karen Blixen: Den afrikanske farm fant jeg fort ut hvilken by det her var snakk om (Karen Blixens selvbiografi). Fortsatte videre med samme taktikk som under foregående spørsmål, for å løse resten av spillet. Ville nok ha fått en annerledes opplevelse om spillet hadde vært aktivt.
Slike spill som jeg ser det kan stimulere elevenes informasjonskompetanse, ved at de får informasjonen gjennom både tekst, bilde og kanskje lyd. Mange vil nok oppleve en større mestring ved at de slipper å lese gjennom mye tekst i form av bøker for å komme fram til svaret, likeså er de på kjente arenaer som de mestrer. Spill eller oppgaver må utarbeides på en slik måte at eleven blir produsent i stedet for forbruker/kunde. Det som er viktig uansett hvilke måter en innhenter informasjon er at vi som lærere har kompetansen til å veilede elevene på rett vei. Det hjelper ikke mye om den som skal lære fra seg ikke innehar denne kompetansen. Ved å ta dette studiet ser jeg klart at det er mye som skal læres for å bli en god veileder innenfor dette feltet slik at elevene får den kunnskapen de trenger for å skille god informasjon fra dårlig.
Ønsker alle fortsatt en God påskefeiring :-)
fredag 2. april 2010
Netvibes
Nå nærmer vi oss slutten på dette studiet, men før det skjer kommer JAO med et nytt verktøy "Netvibes" vi skal prøve ut, og forhåpentligvis bruke i undervisning. Etter å ha sett og prøvd dette, ser jeg klart hvilke fordeler dette verktøyet har ved å få samlet alt vi har behov for på en side.
Det første informasjonsnavet jeg laget så slik ut, i tråd med øvingsoppgaven.
Ved videre utprøving ble disse til. Selve oppbyggingen av sidene er ganske like. Startside med generell informasjon som kalender, været, bilder, nyheter, huskeliste og notatblokk. I tillegg laget jeg faner for annen aktivitet som følges.
Startsiden:
Fanen blogger:
Ved å bruke Netvibes kan en spare tid på nettsurfing, ”fra mange tastetrykk til noen få”, samtidig som oppdatert informasjonen kommer til oss. Det er nok mange som meg som har vært frustrert i forhold til all informasjonen man må gjennom for å finne det man er ute etter. Vi kan bare tenke oss hvilke tanker elever har i denne jungelen av informasjon. Tar vi for oss hva elevene skal igjennom i løpet av et skoleår, er tiden et viktig moment.
For at dette skal fungere optimalt må vi ikke være redde for å prøve ut de ulike funksjonene dette verktøyet innehar, samtidig må vi sette av tid til utprøving. Det er nå en gang slik at for å bli god må man ha mengdetrening, det man ikke bruker er lett for å bli glemt.
”Rimelig Smart Skoleredskap” passer utmerket som utrykk til dette verktøyet.
For at dette skal fungere optimalt må vi ikke være redde for å prøve ut de ulike funksjonene dette verktøyet innehar, samtidig må vi sette av tid til utprøving. Det er nå en gang slik at for å bli god må man ha mengdetrening, det man ikke bruker er lett for å bli glemt.
”Rimelig Smart Skoleredskap” passer utmerket som utrykk til dette verktøyet.
mandag 29. mars 2010
Kommentarer til informasjonskompetanse
Informasjonskompetanse
Hva er egentlig informasjonskompetanse? Jo, ifølge SNL er det:
Ser jeg på dette opp imot egne erfaringer i skolen og på hjemmearenaen i forhold til egne skolebarn, har vi mye å lære. Når elevene for eks. får i oppgave å skrive om en bestemt tema der de kan bruke Internett for å innhente opplysninger, oppleves det at flesteparten tar den letteste veien. De er ukritiske til det de finner og har de mulighet, kopierer og limer de inn det de finner, ved første forsøk. Dette er i tråd med det nye begrepet til Mickael Alexandersson ”ekornoppførsel”, søkingen er tilfeldig og lite relevant. Det er jo i grunnen det svaret vi får når elevene blir utfordret kritisk om det de finner er rette fakta. Svaret blir nesten uten unntak, ”det var det vi fant/stod”. Er dette noe rart, nei. Leif Harboe (2008:108) sier at man kan få 38 800 treff om man søker på ”henrik ibsen” og ”villanden”. Da kan vi tenke oss hvilke utfordringer som elevene må forholde seg til når de skal velge rett kilde.
De mangler nok kunnskaper rundt søkestrategier, hvorfor? Vi må nok gå i oss selv og erkjenne at vi ikke har vært flinke nok til å formidle hva som er den beste måten å lære elevene gode holdninger rundt informasjonskompetanse. Min sønn som går i 8. klasse hører inn under de som tar den letteste veien, derfor bør det være mer fokus på dette tidlig i grunnskolen.
Når elevene søker på Internett er det søkemotoren til Google som blir brukt, det finnes også andre søkemotorer, men de har ikke lyst til å bruke disse. Det ser ut for meg at de har vanskeligheter med å bevege seg ut på ukjente arenaer, spesielt når de er godt innarbeid.
Forskernes uttalelser rundt dette feltet er nok riktige, elevene trenger mye praktisk trening for å bli gode informasjonssøkere på Internett. Vi som læringsarena må bli flinkere til å formidle gode vaner i forhold til informasjonssøking på Internett.
__________________________________________________________________
Kilder:
Harboe, L. (2009) Norskboka.no – digitale verktøy i norskfaget. Oslo: Universitetsforlaget AS
Stor Norske Leksikon (SNL): http://snl.no/
"en samling av ferdigheter som gjør en person i stand til å identifisere når informasjon er nødvendig, og som setter vedkommende i stand til å lokalisere, vurdere og effektivt anvende denne informasjonen".
Ser jeg på dette opp imot egne erfaringer i skolen og på hjemmearenaen i forhold til egne skolebarn, har vi mye å lære. Når elevene for eks. får i oppgave å skrive om en bestemt tema der de kan bruke Internett for å innhente opplysninger, oppleves det at flesteparten tar den letteste veien. De er ukritiske til det de finner og har de mulighet, kopierer og limer de inn det de finner, ved første forsøk. Dette er i tråd med det nye begrepet til Mickael Alexandersson ”ekornoppførsel”, søkingen er tilfeldig og lite relevant. Det er jo i grunnen det svaret vi får når elevene blir utfordret kritisk om det de finner er rette fakta. Svaret blir nesten uten unntak, ”det var det vi fant/stod”. Er dette noe rart, nei. Leif Harboe (2008:108) sier at man kan få 38 800 treff om man søker på ”henrik ibsen” og ”villanden”. Da kan vi tenke oss hvilke utfordringer som elevene må forholde seg til når de skal velge rett kilde.
De mangler nok kunnskaper rundt søkestrategier, hvorfor? Vi må nok gå i oss selv og erkjenne at vi ikke har vært flinke nok til å formidle hva som er den beste måten å lære elevene gode holdninger rundt informasjonskompetanse. Min sønn som går i 8. klasse hører inn under de som tar den letteste veien, derfor bør det være mer fokus på dette tidlig i grunnskolen.
Når elevene søker på Internett er det søkemotoren til Google som blir brukt, det finnes også andre søkemotorer, men de har ikke lyst til å bruke disse. Det ser ut for meg at de har vanskeligheter med å bevege seg ut på ukjente arenaer, spesielt når de er godt innarbeid.
Forskernes uttalelser rundt dette feltet er nok riktige, elevene trenger mye praktisk trening for å bli gode informasjonssøkere på Internett. Vi som læringsarena må bli flinkere til å formidle gode vaner i forhold til informasjonssøking på Internett.
__________________________________________________________________
Kilder:
Harboe, L. (2009) Norskboka.no – digitale verktøy i norskfaget. Oslo: Universitetsforlaget AS
Stor Norske Leksikon (SNL): http://snl.no/
lørdag 27. mars 2010
IKT og tilpasset opplæring
Hva er tilpasset opplæring? Dette er et spørsmål som ofte blir stilt. I følge opplæringsloven §1-3 skal opplæringen tilpasses det enkelte individ uansett vanskegrad (KD, 1998).
Ettersom jeg til daglig jobber med elever med lærevansker er IKT et verktøy/redskap som er en del av undervisningen. Noen elever kommer med fritak eller IV i en del fag. Hvorfor? Er det fordi de ikke kan, eller at de ikke har fått tilpasset undervisningen til et nivå som de mestrer?
I følge Lindbäck og Strandkleiv (2005:113) kan IKT som læringsplattform spille en sentral rolle i opplæringen for å tilpasse undervisningen for elever med ulike lærevansker.
De peker blant annet på:
· Justere/redusere vanskegraden og mengder på en motiverende måte
· Se om lærestoffet kan knyttes opp imot det eleven er god til
· Variasjon innenfor samme tema
· Struktur i opplæringen
· Samarbeidende læring
Mediene er en del av barn og unges hverdag, dette er noe de mestrer. Det er derfor viktig å bruke disse mediene som de er så gode på i undervisning. Når jeg møter nye elever er TPO- modellen til Strandkleiv (2005:24) et godt analyseverktøy å bruke for å kartlegge elevenes læreforutsetninger både sosialt og faglig. Der motivasjon, vanskegrad og hvordan de lærer best er en vesentlig rolle under denne prosessen. Ut i fra dette vil vi få en indikasjon på hvilke tilpassinger som må gjøres i forhold til å tilpasse undervisningen til det mest optimale for eleven, uansett ståsted.
Erfaringsmessig har jeg opplevd at elevene blomstrer opp når de får oppgaver som de mestrer, spesielt når de får bruke IKT som læringsarena. IKT er en kjent arena som de føler mestring med og det er derfor som jeg ser det viktig å integrere IKT i undervisningen. Det at mange klager over at IKT i klasserommet ikke gir det læringsutbyttet som forventet, kan være at vi som underviser ikke føler oss like kjent på denne arenaen. Derfor er det viktig å tilrettelegge for videreutdanning av undervisningspersonalet, slik at de innehar den kompetansen som barn og unge er så gode på.
Samtidig må vi ikke glemme de sterke elevene, de har også krav på tilpasset opplæring. Her tror jeg det syndes en del, ved at de ikke får de utfordringene de har krav på av ulike årsaker. Fokuset er nok fortsatt størst på elever med lærevansker. Ifølge Udir (2009:3) har vi plikt til å gi en god og forsvarlig opplæring ut fra den enkeltes evner og forutsetninger.
______________________________________________________________
Strandkleiv, O.I. & Lindäck, S.O. (2005) Tilpasset opplæring, nå! Oslo: Elevsiden DA.
Udir (2004) Likeverdig opplæring – et bidrag til å forstå sentrale omgrep. [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/upload/Brosjyrer/Likeverdig_opplaring_brosjyre.pdf. [Lastet ned: 26.03.10]
Opplæringslova (1998) Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa. Kunnskapsdepartementet. [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.lovdata.no/all/tl-19980717-061-001.html. [Lastet ned: 26.03.10]
Ettersom jeg til daglig jobber med elever med lærevansker er IKT et verktøy/redskap som er en del av undervisningen. Noen elever kommer med fritak eller IV i en del fag. Hvorfor? Er det fordi de ikke kan, eller at de ikke har fått tilpasset undervisningen til et nivå som de mestrer?
I følge Lindbäck og Strandkleiv (2005:113) kan IKT som læringsplattform spille en sentral rolle i opplæringen for å tilpasse undervisningen for elever med ulike lærevansker.
De peker blant annet på:
· Justere/redusere vanskegraden og mengder på en motiverende måte
· Se om lærestoffet kan knyttes opp imot det eleven er god til
· Variasjon innenfor samme tema
· Struktur i opplæringen
· Samarbeidende læring
Mediene er en del av barn og unges hverdag, dette er noe de mestrer. Det er derfor viktig å bruke disse mediene som de er så gode på i undervisning. Når jeg møter nye elever er TPO- modellen til Strandkleiv (2005:24) et godt analyseverktøy å bruke for å kartlegge elevenes læreforutsetninger både sosialt og faglig. Der motivasjon, vanskegrad og hvordan de lærer best er en vesentlig rolle under denne prosessen. Ut i fra dette vil vi få en indikasjon på hvilke tilpassinger som må gjøres i forhold til å tilpasse undervisningen til det mest optimale for eleven, uansett ståsted.
Erfaringsmessig har jeg opplevd at elevene blomstrer opp når de får oppgaver som de mestrer, spesielt når de får bruke IKT som læringsarena. IKT er en kjent arena som de føler mestring med og det er derfor som jeg ser det viktig å integrere IKT i undervisningen. Det at mange klager over at IKT i klasserommet ikke gir det læringsutbyttet som forventet, kan være at vi som underviser ikke føler oss like kjent på denne arenaen. Derfor er det viktig å tilrettelegge for videreutdanning av undervisningspersonalet, slik at de innehar den kompetansen som barn og unge er så gode på.
Samtidig må vi ikke glemme de sterke elevene, de har også krav på tilpasset opplæring. Her tror jeg det syndes en del, ved at de ikke får de utfordringene de har krav på av ulike årsaker. Fokuset er nok fortsatt størst på elever med lærevansker. Ifølge Udir (2009:3) har vi plikt til å gi en god og forsvarlig opplæring ut fra den enkeltes evner og forutsetninger.
______________________________________________________________
Strandkleiv, O.I. & Lindäck, S.O. (2005) Tilpasset opplæring, nå! Oslo: Elevsiden DA.
Udir (2004) Likeverdig opplæring – et bidrag til å forstå sentrale omgrep. [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/upload/Brosjyrer/Likeverdig_opplaring_brosjyre.pdf. [Lastet ned: 26.03.10]
Opplæringslova (1998) Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa. Kunnskapsdepartementet. [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.lovdata.no/all/tl-19980717-061-001.html. [Lastet ned: 26.03.10]
onsdag 24. mars 2010
Bridge Construction
I delemnet ”Tenkeverktøy 2”, hadde vi mulighet til å prøve ut et spill. Spillet går ut på å bygge broer innenfor en gitt sum. Spillet i seg selv var utfordrende og interessant på samme tid. Etter å ha rasert en del prosjekt kom jeg endelig i mål. Det er ikke så enkelt som det ser ut som, det kan nok være mange som er glade for at jeg ikke er brobygger, selv om jeg overholdt budsjettet :-)
Når elevene er på en kjent arena som de mestrer viser det seg at mestringsfølelsen får et nytt perspektiv. Samt at elevene får et større samhold seg imellom der de lærer av hverandre. Aktiviteten og engasjementet stiger i takt med mestringsfølelsen. Elever som til tider kan virke passive blomstrer opp.
Ettersom mine elever strever noe i forhold til læring, tenkte jeg at dette kunne være noe for dem å prøve seg på. Barn og unge i dag er jo veldig opptatt av spill i ulike sjangere. En av mine elever liker også spill der han kan bruke sin kreativitet i forhold til bygg. Det tok ikke lang tid før han hadde utført alle nivåene i demoen, samt utforsket de mulighetene som fantes i spillet. Level 4 og 5 som dere ser under her er hans verk.
FV7 peker på noen kriterier som bør ligge til grunn for å lykkes med dataspill i skolen:
- Lærerne setter seg godt inn i de spillene som anvendes
- Spillene tilpasses elevsammensetningen
- Spillene må brukes i henhold til uttalte læringsmål
- Det må være gode læringsrammer
- Spillene fungerer som læringsaktivitet i seg selv, og ikke som belønning i forhold til tradisjonelle læringsopplegg
Her tror jeg nok jeg har en del å hente, for jeg må nok erkjenne at det ikke alltid har vært like enkelt å introdusere spill som læringsarena for klassen. Vi ser nok på spill som belønning og ikke hva man kan lære, gjennom å benytte spill. For elever som strever vil dette ikke virke som belønning, men som mestring.
______________________________________________
Kilde:
ITU (2006) Dataspill i skolen Forsking viser Nr.7 Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning [Internett] Tilgjengelig fra ITU: http://www.itu.no/filearchive/FV7.pdf
tirsdag 16. mars 2010
"Geotagging"
Geotagging, hva er nå det da, tenkte jeg! ”Geotagging, eller geografisk bildeplassering er i tilegg til å gi bildene merverdi et flott dokumentasjonsverktøy” ifølge leksjon Digital arena 2.
Dette hørtes interessant ut, og helt fantastisk å supplere med i forhold til goolge nettsted. I følge oppgaven oppfordret den til å ta bilder og prøve ut. Men ettersom jeg har en del feriebilder å ta av tenkte jeg at det var en unik mulighet til å prøve med disse.
Bildene er tatt med digitalkamera, men ikke så avansert at kameraet har GPS, det vil si at bildene måtte plasseres manuelt på best mulig måte.
Først valgte jeg ut de bildene jeg ville ha med i denne presentasjonen og redigerte de i Picasa for deretter å laste de opp i Picasa nettalbumet. Den geografiske plasseringen utførte jeg også i Picasa før opplasting. Her er et prøveprosjekt i geotagging fra en flott ferietur til Kreta sommeren 2008.
Ser jeg på geotagging i forhold til undervisning ser jeg klart et potensial i å ta i bruk dette. Elever som har vanskeligheter med å orientere og huske steder vil ha større muligheter til å resonere seg fram, ved å ta i bruk dette verktøyet i samspill med bilder eller evt. lage en filmsnutt. Etter å ha prøvd ut google nettsted, var jeg fast bestemt på å innføre dette i et tverrfaglig prosjekt som klassen skal ha denne våren. Planene for selve gruppearbeidet har begynt å ta form, der multimodale tekster spiller en vesentlig rolle, samt geotagging, etter at jeg har prøvd meg. Selve prosjektet er knyttet opp imot friluftsliv der elevene skal skrive om turistattraksjonene som finnes i nærmiljøet. Ettersom det er knyttet en del restriksjoner rundt opphavsrett i forhold til bilder/videoer har vi bestemt å ta bilder selv og deretter redigere disse som en del av prosjektet. Får vi lagt inn en geografisk plassering av bildene også vil dette gjøre underverker for disse elevene. Gleder meg til å begynne dette prosjektet sammen med elevene :-)
Dette hørtes interessant ut, og helt fantastisk å supplere med i forhold til goolge nettsted. I følge oppgaven oppfordret den til å ta bilder og prøve ut. Men ettersom jeg har en del feriebilder å ta av tenkte jeg at det var en unik mulighet til å prøve med disse.
Bildene er tatt med digitalkamera, men ikke så avansert at kameraet har GPS, det vil si at bildene måtte plasseres manuelt på best mulig måte.
Først valgte jeg ut de bildene jeg ville ha med i denne presentasjonen og redigerte de i Picasa for deretter å laste de opp i Picasa nettalbumet. Den geografiske plasseringen utførte jeg også i Picasa før opplasting. Her er et prøveprosjekt i geotagging fra en flott ferietur til Kreta sommeren 2008.
Ser jeg på geotagging i forhold til undervisning ser jeg klart et potensial i å ta i bruk dette. Elever som har vanskeligheter med å orientere og huske steder vil ha større muligheter til å resonere seg fram, ved å ta i bruk dette verktøyet i samspill med bilder eller evt. lage en filmsnutt. Etter å ha prøvd ut google nettsted, var jeg fast bestemt på å innføre dette i et tverrfaglig prosjekt som klassen skal ha denne våren. Planene for selve gruppearbeidet har begynt å ta form, der multimodale tekster spiller en vesentlig rolle, samt geotagging, etter at jeg har prøvd meg. Selve prosjektet er knyttet opp imot friluftsliv der elevene skal skrive om turistattraksjonene som finnes i nærmiljøet. Ettersom det er knyttet en del restriksjoner rundt opphavsrett i forhold til bilder/videoer har vi bestemt å ta bilder selv og deretter redigere disse som en del av prosjektet. Får vi lagt inn en geografisk plassering av bildene også vil dette gjøre underverker for disse elevene. Gleder meg til å begynne dette prosjektet sammen med elevene :-)
fredag 12. mars 2010
Google nettsted
I øvingsoppgave 9.3 skulle vi opprette og prøve ut Google nettsted. Et nytt verktøy som vi kan bruke i undervisningssammenheng. Her kan vi opprette en nettside som vi kan dele med andre, alle eller ingen. Etter å ha prøvd meg fram, fant jeg fort ut at dette var et enkelt og genialt verktøy som jeg kan bruke i et tverrfaglig prosjekt for klassen denne våren. Har introdusert verktøyet for de andre lærerne som vil være inkludert i prosjektet, og tilbakemeldingene er gode.
Elevene kan bruke dette nettstedet som gruppeside der de legger ut prosjekt som kan inneholde både tekst, bilde, video, kart, presentasjon med mer, samtidig som de har muligheter til å legge inn kommentarer og vedlegg. En kan jo kanskje si at dette ser ut som en mellomting mellom google.doc og blogg. Når en underviser elever med ulike lærevansker eller for den slags skyld alle, kan en aktivisere disse på en mer utradisjonell måte enn det som er praktisert i mange tilfeller i dag ved å bruke digitale verktøy i undervisningen. Har opplevd i mange tilfeller at elever mestrer lettere oppgaver når de utføres i kjente omgivelser, som digitalt verktøy.
Da jeg opprettet nettstedet tenkte jeg først at det var viktig å bli kjent og trygg på programmet før jeg introduserte dette for klassen. Ettersom jeg underviser elever med sammensatte lærevansker er det viktig å ta utgangspunkt i hva de klarer selv og i samspill med andre, så i første omgang har jeg laget et eksempel på hva vi kan bruke denne nettsiden til og at det var kjente ting de fikk se. Derfor ble valget noen fakta om steder vi har vært på innenfor kompetansemålene i programfaget vg1 Naturbruk. Her kan dere se eksemplet som jeg kalte friluftsliv.
Elevene kan bruke dette nettstedet som gruppeside der de legger ut prosjekt som kan inneholde både tekst, bilde, video, kart, presentasjon med mer, samtidig som de har muligheter til å legge inn kommentarer og vedlegg. En kan jo kanskje si at dette ser ut som en mellomting mellom google.doc og blogg. Når en underviser elever med ulike lærevansker eller for den slags skyld alle, kan en aktivisere disse på en mer utradisjonell måte enn det som er praktisert i mange tilfeller i dag ved å bruke digitale verktøy i undervisningen. Har opplevd i mange tilfeller at elever mestrer lettere oppgaver når de utføres i kjente omgivelser, som digitalt verktøy.
Da jeg opprettet nettstedet tenkte jeg først at det var viktig å bli kjent og trygg på programmet før jeg introduserte dette for klassen. Ettersom jeg underviser elever med sammensatte lærevansker er det viktig å ta utgangspunkt i hva de klarer selv og i samspill med andre, så i første omgang har jeg laget et eksempel på hva vi kan bruke denne nettsiden til og at det var kjente ting de fikk se. Derfor ble valget noen fakta om steder vi har vært på innenfor kompetansemålene i programfaget vg1 Naturbruk. Her kan dere se eksemplet som jeg kalte friluftsliv.
lørdag 27. februar 2010
Kommentarer til andre blogger
torsdag 25. februar 2010
Refleksjon rundt Generasjon.com
Digitale verktøy er en av de fem grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemålene (UFD 2006), og som gode rollemodeller er det vår plikt å veilede barn og unge i trygg bruk av disse mediene, likeså fokusere på hvilke muligheter for læring som ligger i bruken av digitale verktøy.
Mediene og dens teknologi som følger med er barn og unges hverdag. Fra å ha tilgang til noen få ting ”Sesam-generasjonen” til i dag, der butikker og medier bugner av tilbud.
Går vi tilbake i tid for denne generasjonen ble mesteparten av tiden brukt til organiserte aktiviteter. Parabol, spillmaskiner, PC m/nett tilgang var allerede i bruk, men pga økonomi, erfarte jeg det den gangen som ekstremt dyrt å anskaffe seg det siste på markedet. Eller som Tønnesen sier: ”Mens økonomi tidligere satte begrensninger for hvor fort folk skaffet seg nye medietilbud, ser det i dag ut til at de fleste unge finner en mulighet til å bruke de nye mediene, hvis de bare er motivert for det” (2007:16).
Ser vi på epoken 1991 og framover har utviklingen vært formidabel. Fra først å ha ett TV til i dag da alle har TV på rommet (helst 40 tommer og opp), avanserte spillmaskiner, digitalkamera, videokamera, ipod m.m. Fra, ingen mobil til mobil for alle. Barn i dag har tilgang til det meste. Husker skepsisen som var bundet til denne framgangen innenfor teknologien, innbefattet meg selv, til i dag da jeg ser hvilket potensial som ligger i denne mediaverden.
Mediene og dens teknologi som følger med er barn og unges hverdag. Fra å ha tilgang til noen få ting ”Sesam-generasjonen” til i dag, der butikker og medier bugner av tilbud.
Går vi tilbake i tid for denne generasjonen ble mesteparten av tiden brukt til organiserte aktiviteter. Parabol, spillmaskiner, PC m/nett tilgang var allerede i bruk, men pga økonomi, erfarte jeg det den gangen som ekstremt dyrt å anskaffe seg det siste på markedet. Eller som Tønnesen sier: ”Mens økonomi tidligere satte begrensninger for hvor fort folk skaffet seg nye medietilbud, ser det i dag ut til at de fleste unge finner en mulighet til å bruke de nye mediene, hvis de bare er motivert for det” (2007:16).
Ser vi på epoken 1991 og framover har utviklingen vært formidabel. Fra først å ha ett TV til i dag da alle har TV på rommet (helst 40 tommer og opp), avanserte spillmaskiner, digitalkamera, videokamera, ipod m.m. Fra, ingen mobil til mobil for alle. Barn i dag har tilgang til det meste. Husker skepsisen som var bundet til denne framgangen innenfor teknologien, innbefattet meg selv, til i dag da jeg ser hvilket potensial som ligger i denne mediaverden.I følge Tønnesen (2007) som har forsket på barn og unges mediabruk gjennom 11 år, kommer det klart fram hvilken framgang mediabruk har for gruppen 4-15 år, som har vært grunnlaget for denne forskningen. En viktig side med medieutviklingen de siste tiårene er at mediene gjennom Multimodale tekster har fått stadig nye muligheter til å spille på sterk sansestimulering (2007:21), samtidig mulighetene for å tilpasse opplæringen ut ifra elevens sterke sider, interesser, motiver og behov.
Dagen unge bruker PC til mye mer enn bare spill og blogging, de holder kontakten gjennom nettverk på tvers av tid og rom, deler bilder og videoer. De hører på musikk, leser nyheter (nedgang i papirutgavene av aviser), kjøper og selger ting. Tønnesen (2007) mener at disse individorienterte mediene ser ut til å gi barn og unge frihet til å utfolde seg utenfor de voksnes kontroll. Dette kan være på godt og vondt.
Gjennom dette studiet ser jeg klart de mulighetene som finnes i de ulike digitale verktøy som vi hittil har fått innblikk i, for å ivareta læringen på en mer motiverende og interessant måte, spesielt for elever som har mestringsproblemer.
søndag 14. februar 2010
Verktøy for sammensatte tekster
I denne leksjonen skulle vi gjøre oss kjent med ett eller flere verktøyer og reflektere rundt bruksmulighetene i forhold til sammensatte tekster. Jeg har valgt å se på Comic Life og Glogster. Valgene falt naturlig på disse to ettersom disse er enkle og oversiktlige verktøy, det eneste minuset er at Comic Life er lisensbelagt.
Comic Life
I følge leksjonen er dette et verktøy som både er spennende og komplett verktøy for tekstskaping i tegneseriesjangeren.
Yes, noe som virkelig kan fenge elevene, tegneserier er noe som alle har et forhold til. Dette vil være både morsomt, lærerikt og i tråd med intensjonene om sammensatte tekster. Elevene vil få muligheter til å være både kreative i forhold til tekst, bilde og lyd i alle fag. De kan velge mellom mange ulike maler, laste opp egne bilder, tegninger som de har laget og deretter legge til kommentarer i tenke- og snakkebobler. Her vil nok humor være et valg som de fleste vil bruke i første omgang til de blir bedre kjent med programmet. Verktøyet er brukervennlig, men dessverre for mange, på engelsk. I følge leksjonen er det i midlertidig ikke dyrt å kjøpe lisens hvis en kjøper mange på en gang. Da spørs det om skolene er villige til å invester?
Ferietur til Kreta der min yngste sønn er objektet. Tar man nok bilder, ”som man som regel gjør” kan en få en opplevelse senere om man velger å lage en tegneserie over turen.
Glogster Edu
Dette nettprogrammet er gratis, hvor en kan oppretter en glog som er beregnet for lærere. Der læreren kan opprette en konto som kan nyttes av opp til 200 elever. Et enkelt og brukervennlig program, men dette også på engelsk. Fordelen med dagens barn og ungdommer er at de ikke har noen sperrer i å teste ut programmer uansett språk.
Her kan en individuelt eller samskrive om å lage veggaviser, plakater, kort m.m. En kan legge til tekst, lyd, bilder, video og lenker. Det inneholder det meste av finnesser maler på bakgrunn, farger, mønster, ulike tekstbokser, clipart, you name it J. Det er et minus med programmet og det er at elevene må være fylt 13 år, litt surt synes jeg L.
Etter å ha prøvd meg fram og laget min første Glog ”ikke ferdig” sitter jeg igjen med en god følelse av programmet. Glogen som du kan se her tar utgangspunkt i våre naboer i rommet, et tips fra min sønn som har problemer med å huske det han leser, selv om han husker navnene på planetene er det mange hull i resten av fagstoffet. Ved å tilrettelegge og tilpasse undervisningen digitalt for disse elevene vil vi nok erfare at aktiviteten når nye høyder. Det finnes ikke noe som er mer demotiverende enn å ha følelsen av å ikke strekke til.
Jeg likte begge disse verktøyene som jeg her har reflektert rundt, veldig godt. Ser potensialet i forhold tilundervisning, men må nok erkjenne at jeg har vært for lite flink til å ta i bruk dette fram til nå. For at disse verktøyene skal ha noen misjon må man jobbe aktivt med disse og ikke være redd for å feile.
Comic Life
I følge leksjonen er dette et verktøy som både er spennende og komplett verktøy for tekstskaping i tegneseriesjangeren.
Yes, noe som virkelig kan fenge elevene, tegneserier er noe som alle har et forhold til. Dette vil være både morsomt, lærerikt og i tråd med intensjonene om sammensatte tekster. Elevene vil få muligheter til å være både kreative i forhold til tekst, bilde og lyd i alle fag. De kan velge mellom mange ulike maler, laste opp egne bilder, tegninger som de har laget og deretter legge til kommentarer i tenke- og snakkebobler. Her vil nok humor være et valg som de fleste vil bruke i første omgang til de blir bedre kjent med programmet. Verktøyet er brukervennlig, men dessverre for mange, på engelsk. I følge leksjonen er det i midlertidig ikke dyrt å kjøpe lisens hvis en kjøper mange på en gang. Da spørs det om skolene er villige til å invester?
Ferietur til Kreta der min yngste sønn er objektet. Tar man nok bilder, ”som man som regel gjør” kan en få en opplevelse senere om man velger å lage en tegneserie over turen.
Glogster Edu
Dette nettprogrammet er gratis, hvor en kan oppretter en glog som er beregnet for lærere. Der læreren kan opprette en konto som kan nyttes av opp til 200 elever. Et enkelt og brukervennlig program, men dette også på engelsk. Fordelen med dagens barn og ungdommer er at de ikke har noen sperrer i å teste ut programmer uansett språk.
Her kan en individuelt eller samskrive om å lage veggaviser, plakater, kort m.m. En kan legge til tekst, lyd, bilder, video og lenker. Det inneholder det meste av finnesser maler på bakgrunn, farger, mønster, ulike tekstbokser, clipart, you name it J. Det er et minus med programmet og det er at elevene må være fylt 13 år, litt surt synes jeg L.
Etter å ha prøvd meg fram og laget min første Glog ”ikke ferdig” sitter jeg igjen med en god følelse av programmet. Glogen som du kan se her tar utgangspunkt i våre naboer i rommet, et tips fra min sønn som har problemer med å huske det han leser, selv om han husker navnene på planetene er det mange hull i resten av fagstoffet. Ved å tilrettelegge og tilpasse undervisningen digitalt for disse elevene vil vi nok erfare at aktiviteten når nye høyder. Det finnes ikke noe som er mer demotiverende enn å ha følelsen av å ikke strekke til.
Jeg likte begge disse verktøyene som jeg her har reflektert rundt, veldig godt. Ser potensialet i forhold tilundervisning, men må nok erkjenne at jeg har vært for lite flink til å ta i bruk dette fram til nå. For at disse verktøyene skal ha noen misjon må man jobbe aktivt med disse og ikke være redd for å feile.
mandag 1. februar 2010
Nettbasert tankekartverktøy
I leksjonen tenkeverktøy, skulle vi lage et tankekart i Mindomo, enten i gruppe eller individuelt. Vi havnet på forslag 2 individuelt.
Jeg har tidligere kun laget tankekart i tekstprogrammet Microsoft Word eller skrevet de for hånd, så ved å utvide horisonten til å lage tenkekart elektronisk var en ny opplevelse. I denne leksjonen fikk vi innføring i å bruke gratisversjonen til det nettbaserte verktøyet ”Mindomo”. Startet først å se på introduksjonsvideoen som en fikk forespørsel om etter at man hadde logget seg inn. Den viste hvor enkelt tankekart kan lages elektronisk. Ser klart store muligheter innenfor dette verktøyet, både for meg som lærer og ikke minst for elevene. Her kan vi sammen eller enkeltvis lage tankekart over all undervisning, mål vi setter oss, spesifikke tema m.m., her er det utallige muligheter. Et meget flott og brukervennlig program, som også har svensk tekst.
Tankekartet jeg har laget er en oversikt over temaundervisning i ungdom og voksenliv.
Dette er et forslag til et av temaene som er aktuell å gjennomføre våren 2010 for elever med særskilte behov. Underveis i planleggingen av dette temaet vil nok tankekartet bli redigert. Men selve tankekartverktøyet gir en genial oversikt.
Jeg har tidligere kun laget tankekart i tekstprogrammet Microsoft Word eller skrevet de for hånd, så ved å utvide horisonten til å lage tenkekart elektronisk var en ny opplevelse. I denne leksjonen fikk vi innføring i å bruke gratisversjonen til det nettbaserte verktøyet ”Mindomo”. Startet først å se på introduksjonsvideoen som en fikk forespørsel om etter at man hadde logget seg inn. Den viste hvor enkelt tankekart kan lages elektronisk. Ser klart store muligheter innenfor dette verktøyet, både for meg som lærer og ikke minst for elevene. Her kan vi sammen eller enkeltvis lage tankekart over all undervisning, mål vi setter oss, spesifikke tema m.m., her er det utallige muligheter. Et meget flott og brukervennlig program, som også har svensk tekst.
Tankekartet jeg har laget er en oversikt over temaundervisning i ungdom og voksenliv.
Dette er et forslag til et av temaene som er aktuell å gjennomføre våren 2010 for elever med særskilte behov. Underveis i planleggingen av dette temaet vil nok tankekartet bli redigert. Men selve tankekartverktøyet gir en genial oversikt.
søndag 31. januar 2010
Grupperom på Internett
Wikispaces:
Dette er gruppeområdet til gruppe 9 i leksjonen som omhandler sosial web 2. Etter å ha blitt enige om hvilke tre sosiale verktøy vi ville legge vekt på, opprettet vi en ”gruppewiki”. De tre sosiale nettverkene som blir presentert er: Del og Bruk, Facebook og YouTube. Ettersom jeg hadde liten eller ingen kunnskap om mulighetene som finnes i de ulike nettsamfunnene, har det vært en del prøving og feiling fra min side. ”Trening gjør mester”. Det som er viktig er å ikke miste motet, men se de positive mulighetene som ligger i de ulike betalingsfrie nettsamfunnene i læreprosessen. Vil utdype denne leksjonen etter hvert som kunnskapen omkring dette emnet blir bedre.
Dette er gruppeområdet til gruppe 9 i leksjonen som omhandler sosial web 2. Etter å ha blitt enige om hvilke tre sosiale verktøy vi ville legge vekt på, opprettet vi en ”gruppewiki”. De tre sosiale nettverkene som blir presentert er: Del og Bruk, Facebook og YouTube. Ettersom jeg hadde liten eller ingen kunnskap om mulighetene som finnes i de ulike nettsamfunnene, har det vært en del prøving og feiling fra min side. ”Trening gjør mester”. Det som er viktig er å ikke miste motet, men se de positive mulighetene som ligger i de ulike betalingsfrie nettsamfunnene i læreprosessen. Vil utdype denne leksjonen etter hvert som kunnskapen omkring dette emnet blir bedre.
søndag 17. januar 2010
Sosial web
Nettsamfunn er en måte å kommunisere på, en sosial arena. I følge Magnus Horntvedt (2008) er tre av fire ungdommer medlem av et eller annet nettsamfunn. Oppsiktsvekkende, nei i grunnen ikke.
Av erfaring viser det seg at nesten alle elever i ungdomsskolen og videregående skole er innom en eller annen form for kommunikasjon på Internett i løpet av en dag. Det kan være fra Facebook, YouTube, Nettby, Twitter m.m. Er dette heldig tenker jeg, for noen kanskje, eller? Her vil vi nok kunne svare ulikt i forhold til hvilket ståsted og erfaring vi har rundt dette tema.
Jeg selv, har vært litt forsiktig i forhold til denne type kommunikasjon, men ser klart at skal man være oppdatert i forhold til barn og unges aktivitet på nett, må man også ha kjennskap til denne type form for kommunikasjon. Ved å ha kunnskap i forhold til barn og unges bruk av internett har vi større muligheter til å veilede dem på en bedre og tryggere måte. Det er utarbeidet egne sider om nettvett for barn og unge, eks: http://www.ung.no/nettvett
De tre ulike nettsamfunnene som jeg har meldt meg inn i er:
Del og bruk
”Et nettverk for lærere, pedagoger, forskere, byråkrater, bibliotekarer og andre med interesse for sosial web, IKT og skole. Del, øk og bruk din digitale kompetanse. Sammen er vi smartere!”(d&b, 2010).
Har liten eller ingen erfaring med denne siden, da jeg nylig har meldt meg inn. Førsteinntrykket er positivt, her er det mange ressurser som kan være nyttige i forhold til undervisning. Som blant annet ulike grupper innenfor tema som en jobber med til daglig, samtidig som det er et diskusjonsforum for innlegg der en kan legge ut eller svare.
Dette er et nettverksamfunn som vil være inntresant å bruke aktivt, eller som de selv skriver ”del det du har, bruk det du får”(d&b, 2010).
Facebook
”Facebook hjelper deg med å holde kontakten, og dele med menneskene i livet ditt”
Dette er et nettsamfunn som blir mye brukt av alle såfremst en er fylt 13 år. Eldre inntar Facebook skriver lokalavisa Tidens Krav 11. januar 2010. Dette kan være både en fordel og en bakdel, ungdommene selv er noe delt i forhold til dette. Fordelene som jeg ser det ved at aldersgruppene stiger, kan være at temaene i innleggene kan bli mer nyttige enn at alle får vite når du skal dusje eller er ferdig dusjet. Slike samtaler bør kanskje ligge i andre forum.
Bakdelene kan være at ungdommene rømmer disse nettsamfunnene, det er ikke kult å få en venneforespørsel fra bestemoren sin.
Selv har jeg ikke vært av de som har vært tilhenger av denne type kommunikasjon, men det er en fordel å være oppdatert på hva som interesserer barn og unge. Både i forhold til hva som opptar og engasjerer denne gruppen. Dette kan være en av grunnsteinene i byggeprosessen innenfor innlæring.
YouTube
Dette er et nettsamfunn der du kan se og dele videoklipp med andre. Jeg forbinder først og fremst dette nettsamfunnet med underholdning, samtidig har jeg erfart at det også finnes mange klipp som kan brukes i undervisning. Dette kan være en ressurs med rett nettbruk, for det kan være mye ”rart” som dukker opp. Det er lett å rote seg bort i jungelen av ulike videoklipp, derfor er det viktig å kvalitetssjekke det som skal brukes slik at en ikke får seg en overraskelse under framvisning.
____________________________________________________________________
d&b (2010) Velkommen, Internett: Tilgjengelig
fra: http://delogbruk.ning.com/ [lastet ned 17.01.10]
Facebook (2010) Facebook, Internett. Tilgjengelig
fra: http://www.facebook.com/ [lastet ned 17.01.10]
Hontvedt, M. (2008) Forskning viser vei 14 - ITU. Internett. Tilgjengelig
fra: http://www.ituarkiv.no/filearchive/FV14.pdf [lastet ned 17.01.10]
Ung.no. Nettvett. Internett. Tilgjengelig fra: http://www.ung.no/nettvett
YouTube (2010) Broadcast Yourself. Internett. tilgjengelig
fra: http://www.youtube.com/
Av erfaring viser det seg at nesten alle elever i ungdomsskolen og videregående skole er innom en eller annen form for kommunikasjon på Internett i løpet av en dag. Det kan være fra Facebook, YouTube, Nettby, Twitter m.m. Er dette heldig tenker jeg, for noen kanskje, eller? Her vil vi nok kunne svare ulikt i forhold til hvilket ståsted og erfaring vi har rundt dette tema.
Jeg selv, har vært litt forsiktig i forhold til denne type kommunikasjon, men ser klart at skal man være oppdatert i forhold til barn og unges aktivitet på nett, må man også ha kjennskap til denne type form for kommunikasjon. Ved å ha kunnskap i forhold til barn og unges bruk av internett har vi større muligheter til å veilede dem på en bedre og tryggere måte. Det er utarbeidet egne sider om nettvett for barn og unge, eks: http://www.ung.no/nettvett
De tre ulike nettsamfunnene som jeg har meldt meg inn i er:
Del og bruk
”Et nettverk for lærere, pedagoger, forskere, byråkrater, bibliotekarer og andre med interesse for sosial web, IKT og skole. Del, øk og bruk din digitale kompetanse. Sammen er vi smartere!”(d&b, 2010).
Har liten eller ingen erfaring med denne siden, da jeg nylig har meldt meg inn. Førsteinntrykket er positivt, her er det mange ressurser som kan være nyttige i forhold til undervisning. Som blant annet ulike grupper innenfor tema som en jobber med til daglig, samtidig som det er et diskusjonsforum for innlegg der en kan legge ut eller svare.
Dette er et nettverksamfunn som vil være inntresant å bruke aktivt, eller som de selv skriver ”del det du har, bruk det du får”(d&b, 2010).
”Facebook hjelper deg med å holde kontakten, og dele med menneskene i livet ditt”
Dette er et nettsamfunn som blir mye brukt av alle såfremst en er fylt 13 år. Eldre inntar Facebook skriver lokalavisa Tidens Krav 11. januar 2010. Dette kan være både en fordel og en bakdel, ungdommene selv er noe delt i forhold til dette. Fordelene som jeg ser det ved at aldersgruppene stiger, kan være at temaene i innleggene kan bli mer nyttige enn at alle får vite når du skal dusje eller er ferdig dusjet. Slike samtaler bør kanskje ligge i andre forum.
Bakdelene kan være at ungdommene rømmer disse nettsamfunnene, det er ikke kult å få en venneforespørsel fra bestemoren sin.
Selv har jeg ikke vært av de som har vært tilhenger av denne type kommunikasjon, men det er en fordel å være oppdatert på hva som interesserer barn og unge. Både i forhold til hva som opptar og engasjerer denne gruppen. Dette kan være en av grunnsteinene i byggeprosessen innenfor innlæring.
YouTube
Dette er et nettsamfunn der du kan se og dele videoklipp med andre. Jeg forbinder først og fremst dette nettsamfunnet med underholdning, samtidig har jeg erfart at det også finnes mange klipp som kan brukes i undervisning. Dette kan være en ressurs med rett nettbruk, for det kan være mye ”rart” som dukker opp. Det er lett å rote seg bort i jungelen av ulike videoklipp, derfor er det viktig å kvalitetssjekke det som skal brukes slik at en ikke får seg en overraskelse under framvisning.
____________________________________________________________________
d&b (2010) Velkommen, Internett: Tilgjengelig
fra: http://delogbruk.ning.com/ [lastet ned 17.01.10]
Facebook (2010) Facebook, Internett. Tilgjengelig
fra: http://www.facebook.com/ [lastet ned 17.01.10]
Hontvedt, M. (2008) Forskning viser vei 14 - ITU. Internett. Tilgjengelig
fra: http://www.ituarkiv.no/filearchive/FV14.pdf [lastet ned 17.01.10]
Ung.no. Nettvett. Internett. Tilgjengelig fra: http://www.ung.no/nettvett
YouTube (2010) Broadcast Yourself. Internett. tilgjengelig
fra: http://www.youtube.com/
Abonner på:
Innlegg (Atom)