Ja, da er vi kommet til siste innspurt i studiet. Eksamensoppgaven er på god vei og det er bare å brette opp ermene slik at sluttproduktet blir like bra som arbeidskravsoppgavene. Dette semestreret har vært bassert på samarbeid i grupper. Samarbeidet har vært fantastisk, selv om kommunikasjonen hovedsakelig har foregått ved deling av Google dokumenter og Skype. Dette har fungert meget godt, så det kan anbefales til flere.
Har kommentert Elisabeths storyboard, kommentaren kan leses her. Samt samarbeid og lydproduksjon 2, leses her.
Kommentaren til Lene-Maris blogginnlegg på A2 og Wordpress kan leses her. Har også kommentert det gode gruppesamarbeidet i "Mobbing i sosiale medier", her.
Sender en takk til alle for godt samarbeid under hele studiet :D
torsdag 28. april 2011
tirsdag 15. mars 2011
Storyboard og opptaksplan
Ja, da er manuset på plass. En kan jo ikke si at en er utlært, men en har jo startet med noen en aldri tidligere har prøv og er så tålelig fornøyd med sluttresultatet. En får trøste seg med at trening er det som skal til for å bli god.
Etter at manuset er på plass skal vi i de neste oppgavene utarbeide et storyboard og om mulig lage en opptaksplan, ut i fra det ferdige manuset.
Over har jeg prøvd å lage et enkelt storyboard.
Under et utkast med bakgrunn i storyboarden over.
Under disse prosessene har jeg brukt malene som blir brukt ved Høyskolen i Volda. Etter noen prøvetegninger (er ingen tegner) ble jeg sånn passe fornøyd med resultatet til storyboarden. Det er ikke enkelt å tegne ned hvordan innspillingen skal foregå og ikke minst hvordan kamerabevegelsene skal dokumenteres i en tegning. Tror nok at ikke alle er like fornøyd med resultatet, men en får trøste seg med at en iallefall har prøvd. Ettersom jeg sammenligner en opptaksplan med en arbeidsplan følte jeg at denne var enklere å utforme, men klart det er fortsatt et stort forbedringspotensiale.
Jacobsen sier ....."det er viktig å ha klart for seg hva scenen skal formidle av informasjon og følelser (2007: 111). Altså hva vi ser, hvordan vi ser og hva vi hører. Viktige ting en bør ha med seg i produksjonen.
___________________________________________________
Jacobsen, Finn (2007) Videologi. Oslo: Amalie forlag
Etter at manuset er på plass skal vi i de neste oppgavene utarbeide et storyboard og om mulig lage en opptaksplan, ut i fra det ferdige manuset.
Et storyboard bør så fremst det passer inn ut ifra manuset inneholde ulike typer utsnitt, både totalbilde og nærbilde. Et storybord kan sammenlignes med en tegneserie, der en tegner ulike scener/handlinger ut i fra manuset. Intensjonen ved å produsere et storyboard i forkant av innspillingen er at en ikke bruker tid på settet for å diskutere, hva som skal gjøres opptak av.
Over har jeg prøvd å lage et enkelt storyboard.Under utarbeidelse av opptaksplanen bør den, så fremst det er mulig, inneholde en oversikt over de tingene som trengs til de ulike scenene som filmproduksjonen skal inneholde (rekvisitta). Tenker at dette kan sammenlignes litt med en arbeidsplan.
Under et utkast med bakgrunn i storyboarden over.
Under disse prosessene har jeg brukt malene som blir brukt ved Høyskolen i Volda. Etter noen prøvetegninger (er ingen tegner) ble jeg sånn passe fornøyd med resultatet til storyboarden. Det er ikke enkelt å tegne ned hvordan innspillingen skal foregå og ikke minst hvordan kamerabevegelsene skal dokumenteres i en tegning. Tror nok at ikke alle er like fornøyd med resultatet, men en får trøste seg med at en iallefall har prøvd. Ettersom jeg sammenligner en opptaksplan med en arbeidsplan følte jeg at denne var enklere å utforme, men klart det er fortsatt et stort forbedringspotensiale.
Jacobsen sier ....."det er viktig å ha klart for seg hva scenen skal formidle av informasjon og følelser (2007: 111). Altså hva vi ser, hvordan vi ser og hva vi hører. Viktige ting en bør ha med seg i produksjonen.
___________________________________________________
Jacobsen, Finn (2007) Videologi. Oslo: Amalie forlag
søndag 13. mars 2011
Manus
Manuset er det som legger grunnlaget for å lage en videoproduksjon/film. Skriveskolen.no skriver at det er viktig med god planlegging og at et godt manus er til god hjelp.
Øvingsoppgave 2
I denne oppgaven skal en utarbeide grunnideen til et manus. Når en setter opp et manus er det en del kriterier som skal følges, altså settes opp korrekt. Faglærer anbefaler å bruke programmet Celtx i denne prosessen. Programmet er et enkelt og godt arbeidsredskap ved utforming av et manus.
Ettersom jeg i forrige innlegg har lagt føringer for hva jeg vil utarbeide til et manus, så var det bare å sette i gang. Situasjonen var reell. Marius er til tider avhengig av forutsigbarhet. Når jeg da tar for meg en slik situasjon, vil han oppleve denne uforutsigbar .
Ettersom denne filmen skal være på 3 minutter sier det seg selv at en må begrense handlingen. Derfor foregår handlingen fra han oppdager at han vil komme forsent på skolen, og fram til han forlater hjemmet. Her kunne jeg ha skrevet og skrevet ulike innfallsvinkler, men måtte tenke på tidsrammen som var lagt i oppgaven.
Selve prosessen med skrivingen gikk forholdsvis lett. Celtx har enkle funksjoner i forhold til korrekt manusoppsett. Det første jeg startet med var overskriften som skal fortelle om scenen foregår inne eller ute (inne = INT, ute = EXT). Deretter fortsatte jeg med å skildre handlingene, sette inn rollefigurene og dialogene på de rette stedene. Nye overskrifter ut ifra hvilket rom som situasjonen utspant seg. Handlingen foregår fra han våkner til han forlater hjemmet.
Selv dokumentasjonen av denne prosesses sees på skjermkuttene under. Det første skjermkuttet viser hele siden, der antall scener vises på venstre side.
Mens det andre skjermkuttet har fokus på selve teksten i manuset.
Ved å gjennomføre denne øvingsoppgaven i forkant av arbeidskravoppgaven, (selv om vi er kommet godt i gang med den) har gjort meg tryggere spesielt i bruken av Celtx. Likeså har jeg lært at det er ikke en smal sak å lage en film, mye skal på plass før filmtaking. Det er ikke rart at det koster å lage film.
Øvingsoppgave 2
I denne oppgaven skal en utarbeide grunnideen til et manus. Når en setter opp et manus er det en del kriterier som skal følges, altså settes opp korrekt. Faglærer anbefaler å bruke programmet Celtx i denne prosessen. Programmet er et enkelt og godt arbeidsredskap ved utforming av et manus.
Ettersom jeg i forrige innlegg har lagt føringer for hva jeg vil utarbeide til et manus, så var det bare å sette i gang. Situasjonen var reell. Marius er til tider avhengig av forutsigbarhet. Når jeg da tar for meg en slik situasjon, vil han oppleve denne uforutsigbar .
Ettersom denne filmen skal være på 3 minutter sier det seg selv at en må begrense handlingen. Derfor foregår handlingen fra han oppdager at han vil komme forsent på skolen, og fram til han forlater hjemmet. Her kunne jeg ha skrevet og skrevet ulike innfallsvinkler, men måtte tenke på tidsrammen som var lagt i oppgaven.
Selve prosessen med skrivingen gikk forholdsvis lett. Celtx har enkle funksjoner i forhold til korrekt manusoppsett. Det første jeg startet med var overskriften som skal fortelle om scenen foregår inne eller ute (inne = INT, ute = EXT). Deretter fortsatte jeg med å skildre handlingene, sette inn rollefigurene og dialogene på de rette stedene. Nye overskrifter ut ifra hvilket rom som situasjonen utspant seg. Handlingen foregår fra han våkner til han forlater hjemmet.
Selv dokumentasjonen av denne prosesses sees på skjermkuttene under. Det første skjermkuttet viser hele siden, der antall scener vises på venstre side.
Mens det andre skjermkuttet har fokus på selve teksten i manuset.
Ved å gjennomføre denne øvingsoppgaven i forkant av arbeidskravoppgaven, (selv om vi er kommet godt i gang med den) har gjort meg tryggere spesielt i bruken av Celtx. Likeså har jeg lært at det er ikke en smal sak å lage en film, mye skal på plass før filmtaking. Det er ikke rart at det koster å lage film.
onsdag 9. mars 2011
Idéskaping
Så er vi igang med videoproduksjon, første leksjon er lest gjennom. Her var det mye nytt. Som de fleste andre leksjonene, har også denne øvingsoppgaver som skal gjøres individuelt. Dette for at vi alle får prøvd oss på de ulike prosessene i en filmproduksjon.
Øvingsoppgave 1
Her skal vi utarbeide en grunnidé til en film som varer i ca 3 minutter. Det første som jeg tenker på er det som står under punkt 3.0 side 11 i leksjon 1, fremgangsmåte. Altså ulike teknikker for å komme fram til en idé. Jeg bestemte meg for å bruke slumpordteknikken, da jeg følte at denne teknikken kunne gi meg ulike synsvinkler i forhold til tankene jeg hadde rundt temaet, "Morgen for en som er litt annerledes". Ettersom en morgen kan utarte seg på ulike måterfor oss alle, la jeg føringer for at dette skulle gjelde en elev på 9-trinnet som er litt annerledes.
Da dette var på plass, var det bare å sette igang med å skrive ned ulike ord som var relevante for dette temaet.
Øvingsoppgave 1
Her skal vi utarbeide en grunnidé til en film som varer i ca 3 minutter. Det første som jeg tenker på er det som står under punkt 3.0 side 11 i leksjon 1, fremgangsmåte. Altså ulike teknikker for å komme fram til en idé. Jeg bestemte meg for å bruke slumpordteknikken, da jeg følte at denne teknikken kunne gi meg ulike synsvinkler i forhold til tankene jeg hadde rundt temaet, "Morgen for en som er litt annerledes". Ettersom en morgen kan utarte seg på ulike måterfor oss alle, la jeg føringer for at dette skulle gjelde en elev på 9-trinnet som er litt annerledes.
Da dette var på plass, var det bare å sette igang med å skrive ned ulike ord som var relevante for dette temaet.
Med utgangspunkt i denne teknikken kom jeg fram til følgende situasjon:
Hva skjer om klokka ikke ringer og det er eksamensdag for en skole gutt som har diagnosen godtfungerende autist. Av egne erfaringer kan jeg med sikkerhet skrive et manus over hva som fungerer og ikke fungerer for denne gutten i en slik situasjon.
Når jeg nå har en grunnidé så er det bare å ta fatt på neste oppgave, manus.
mandag 28. februar 2011
Nettavis
I den siste leksjonen skulle vi lage en nettavis, dette er også en del av A2. Videre reflektere rundt forskjellen mellom en nettavis og en papiravis generelt.
Det var i leksjonen lagt hvilket verktøy vi skulle bruke i utformingen av nettavisen "wordpress". Gratis brukervennlig publiseringsverktøy står det i leksjonen, ja det er nok det, for de som har knekt koden. Prøving og feiling er nok det som skal til for å bli kjent med hva dette verktøy har å tilby. Da jeg skulle prøve meg på dette, kan jeg ikke legge skjul på at det har vært en del frustrasjon i prosessen. Det som er så flott igjennom dette semesteret, er at vi jobber i gruppe med alle oppgavene. Det vil si at vi utfyller hverandre på det vi er gode til. Samt at samarbeidet når vi står fast, er fantastisk.
Nettavis i wordpress privat er opprettet, likeså i forhold til arbeidskravoppgaven.
Ser vi på forskjellene mellom en nettavis og en papiravis, får en nyhetene med en gang i nettavisen. Tenkte faktisk på dette nå under disse VM tidene. Går en glipp av noe er det bare å gå på nett, der finner en de aller siste nyhetene. Stikk i strid med papirutgaven, der en må vente til neste morgen. En har mulighet til å velge blant mange ulike nettaviser. De fleste avisene her i landet har en nettutgave. Dette har også sin bakside ved at papirutgavene mister opplag. For min egen del synes jeg det mangler noe om jeg ikke har papirutgaven til morgen kaffen. Det som kan være vanskelig å forholde seg til en nettavis er all den reklamen som følger med, kan til tider virke uryddig.
Derfor er det viktig om man tenker skoleavis, at den er utformet på en lettleselig og god språklig måte. Med minst mulige forstyrrende momenter. Slik at elevene har lyst til å lese den eller være med i redaksjonen, om elevene skal ha ansvaret for produksjonen. Det skal være kjekt å produsere en nettavis.
En må samtidig passe på at de tidlig lærer nettvett og etikk. De bør også ha kjennskap til Vær Varsom plakaten, nrk.no/skole har denne. Denne plakaten gjelder både for aviser, ukeblader, radio, fjernsyn og på nett. Tar en de rette forholdsreglene og tilrettelegger for alle. Tror jeg denne type arena kan gjøre tunge teoretiske fag mer motiverende. Kan tenke meg å opprette en nettavis for mine elever fra neste skoleår. Trenger nok tiden fram til høsten for å bli trygg på publiseringsverktøyet.
Det var i leksjonen lagt hvilket verktøy vi skulle bruke i utformingen av nettavisen "wordpress". Gratis brukervennlig publiseringsverktøy står det i leksjonen, ja det er nok det, for de som har knekt koden. Prøving og feiling er nok det som skal til for å bli kjent med hva dette verktøy har å tilby. Da jeg skulle prøve meg på dette, kan jeg ikke legge skjul på at det har vært en del frustrasjon i prosessen. Det som er så flott igjennom dette semesteret, er at vi jobber i gruppe med alle oppgavene. Det vil si at vi utfyller hverandre på det vi er gode til. Samt at samarbeidet når vi står fast, er fantastisk.
Nettavis i wordpress privat er opprettet, likeså i forhold til arbeidskravoppgaven.
Ser vi på forskjellene mellom en nettavis og en papiravis, får en nyhetene med en gang i nettavisen. Tenkte faktisk på dette nå under disse VM tidene. Går en glipp av noe er det bare å gå på nett, der finner en de aller siste nyhetene. Stikk i strid med papirutgaven, der en må vente til neste morgen. En har mulighet til å velge blant mange ulike nettaviser. De fleste avisene her i landet har en nettutgave. Dette har også sin bakside ved at papirutgavene mister opplag. For min egen del synes jeg det mangler noe om jeg ikke har papirutgaven til morgen kaffen. Det som kan være vanskelig å forholde seg til en nettavis er all den reklamen som følger med, kan til tider virke uryddig.
Derfor er det viktig om man tenker skoleavis, at den er utformet på en lettleselig og god språklig måte. Med minst mulige forstyrrende momenter. Slik at elevene har lyst til å lese den eller være med i redaksjonen, om elevene skal ha ansvaret for produksjonen. Det skal være kjekt å produsere en nettavis.
En må samtidig passe på at de tidlig lærer nettvett og etikk. De bør også ha kjennskap til Vær Varsom plakaten, nrk.no/skole har denne. Denne plakaten gjelder både for aviser, ukeblader, radio, fjernsyn og på nett. Tar en de rette forholdsreglene og tilrettelegger for alle. Tror jeg denne type arena kan gjøre tunge teoretiske fag mer motiverende. Kan tenke meg å opprette en nettavis for mine elever fra neste skoleår. Trenger nok tiden fram til høsten for å bli trygg på publiseringsverktøyet.
Vinterferie :)
Så er det endelig vinterferie :) Flott temperatur og klar himmel, kan det bli bedre? Når det nå er tid for å senke skuldrene og ta seg inn, må en ikke glemme at en er på tampen av innlevering A2. Selv om det er en del jobbing igjen har en tross alt ikke jobben å tenke på. Samt at en har bedre tid til å se over bloggen og om en har reflektert over alle leksjonene. Men for all del, en må ikke glemme å ta seg litt fri.
Ønsker alle en riktig flott vinterferie :))
Ønsker alle en riktig flott vinterferie :))
lørdag 19. februar 2011
Nyhetsartikkel og Feature
Så er vi godt i gang med arbeidskrav oppgave 2, ”Nettavis”. I leksjonen får vi en god innføring i hva det vil si å skrive gode artikler i ulike sjangrer. Gjennom de to leksjonene i delemnet skal vi forhåpentligvis har såpass god selvtillit og kompetanse at vi kan gå i gang med å lage en avisproduksjon sammen med elevene. Dette kan for øyeblikket virke fjernt, men ved å prøve og feile vil nok både selvtilliten og ikke minst kunnskapen sitte.
Som forslag til øvingsoppgave skulle vi ta utgangspunkt i tre aviser: Aftenposten, Dagbladet og Bergens Tidene. Der vi skulle finne ett eller to eksempler på Nyhetsartikkel og Feature som vi skulle beskrive hva som kjennertegner disse sjangrene.
Jeg kom fram til følgende artikler:
Nyhetsartikkel
Denne artikkelen som jeg fant i Dagbladet mener jeg kommer inn under nyhetsartikkel. Der vi først blir presentert for de viktigste opplysningene, helt i tråd med den ”omvendte pyramiden” som Schwebs og Østbye (2007:112) beskriver i kompendiet i mediedesign. Deretter det nest viktigste osv, tilslutt det som er minst viktig og som lettere kan kuttes under redigering av artikkelen om dette er nødvendig.
Den omvendte pyramide. — Artikler skrevet etter den omvendte pyramide følger prinsippet om synkende viktighet (bilde og tekst hentet fra nettskriving)
Som forslag til øvingsoppgave skulle vi ta utgangspunkt i tre aviser: Aftenposten, Dagbladet og Bergens Tidene. Der vi skulle finne ett eller to eksempler på Nyhetsartikkel og Feature som vi skulle beskrive hva som kjennertegner disse sjangrene.
Jeg kom fram til følgende artikler:
Nyhetsartikkel
Denne artikkelen som jeg fant i Dagbladet mener jeg kommer inn under nyhetsartikkel. Der vi først blir presentert for de viktigste opplysningene, helt i tråd med den ”omvendte pyramiden” som Schwebs og Østbye (2007:112) beskriver i kompendiet i mediedesign. Deretter det nest viktigste osv, tilslutt det som er minst viktig og som lettere kan kuttes under redigering av artikkelen om dette er nødvendig.
Den omvendte pyramide. — Artikler skrevet etter den omvendte pyramide følger prinsippet om synkende viktighet (bilde og tekst hentet fra nettskriving)
Feature
Ser vi på denne artikkelen som også er hentet fra Dagbladet, mener jeg den hører innenfor feature sjangeren, da den omhandler kjente personer. Er det noe som opptar flesteparten av oss, så er det hendelser rundt disse. Se & Hør er et magasin som er flink til dette. Den forteller oss en historie som kan handle om alt mulig. I leksjonen ”Avisproduksjon 1” skriver faglære at featurestoff blant journalister blir kaldt for ”myke saker”. Det kan være greit å få noen andre nyheter enn den harde fakta som så ofte nyhetsartikler innehar. I denne artikkelen får vi et innblikk i kjendisparets drømmevilla.
Portrett
Kom over en artikkel til i Dagbladet, et portrettintervju som går under feature sjangeren. Den omhandler den meget omtalte papirløse flyktningen Maria Amelie og hennes liv. En historie som mange fortsatt er opptatt av.
Ser klart at for å få til en god artikkel må en ha kunnskaper rundt de ulike sjangrene. Dette vil nok komme etter hvert som en prøver seg fram.
___________________________________________________________
Halvorsen A. G. (2011) Dagbladet.no http://www.dagbladet.no/2011/01/31/magasinet/portrettet/innenriks/politikk/15262649/
Lundervold L. K. (2011) Dagbladet.no http://www.kjendis.no/2011/02/18/kjendis/tone_damli_aaberge/musikk/aksel_hennie/15481360/
Nettskriving (2011) Forum for innholdsutviklere.
http://www.nettskriving.no/-/bulletin/show/21178_den-omvendte-pyramide?ref=mst
Røst, E. (2011) Dagbladet.no
http://www.dagbladet.no/2011/02/19/nyheter/utenriks/libya/gadaffi/demonstrasjoner/15496040/
Ser vi på denne artikkelen som også er hentet fra Dagbladet, mener jeg den hører innenfor feature sjangeren, da den omhandler kjente personer. Er det noe som opptar flesteparten av oss, så er det hendelser rundt disse. Se & Hør er et magasin som er flink til dette. Den forteller oss en historie som kan handle om alt mulig. I leksjonen ”Avisproduksjon 1” skriver faglære at featurestoff blant journalister blir kaldt for ”myke saker”. Det kan være greit å få noen andre nyheter enn den harde fakta som så ofte nyhetsartikler innehar. I denne artikkelen får vi et innblikk i kjendisparets drømmevilla.
Portrett
Kom over en artikkel til i Dagbladet, et portrettintervju som går under feature sjangeren. Den omhandler den meget omtalte papirløse flyktningen Maria Amelie og hennes liv. En historie som mange fortsatt er opptatt av.
Ser klart at for å få til en god artikkel må en ha kunnskaper rundt de ulike sjangrene. Dette vil nok komme etter hvert som en prøver seg fram.
___________________________________________________________
Halvorsen A. G. (2011) Dagbladet.no http://www.dagbladet.no/2011/01/31/magasinet/portrettet/innenriks/politikk/15262649/
Lundervold L. K. (2011) Dagbladet.no http://www.kjendis.no/2011/02/18/kjendis/tone_damli_aaberge/musikk/aksel_hennie/15481360/
Nettskriving (2011) Forum for innholdsutviklere.
http://www.nettskriving.no/-/bulletin/show/21178_den-omvendte-pyramide?ref=mst
Røst, E. (2011) Dagbladet.no
http://www.dagbladet.no/2011/02/19/nyheter/utenriks/libya/gadaffi/demonstrasjoner/15496040/
Abonner på:
Innlegg (Atom)