Barn og unge eller som E. S. Tønnessen sier “Sesamgenerasjonen” (2007:11), er vokst opp i en digital verden i rivende utvikling. Det skjer stadig noe nytt både innenfor programvare, utstyr og bruksmåte. Hvordan skal vi som skole møte denne generasjonen på deres nivå?
C. Tømte sier i sin artikkel: Vi trenger en utvidet debatt om hvordan skolen kan utvikleseg i takt med samfunnet, og ikke minst trenger vi å få belyst hvordan skolen kan utnytte, utvikle og omsette elevenes digitale kompetanse til mer og bedre læring (2007).For det første må vi som underviser erkjenne at vi har en jobb å gjøre innenfor dette feltet, selv om mange har gode kunnskaper, er det mange som vegrer seg i å ta del i denne utviklingen. Dette kan være av ulike årsaker som ukjent landskap, komme til kort i forhold til elevene, stikk i strid med den tradisjonelle undervisningsmåten mm. Men er det noen unnskyldninger i forhold til dette? Nei, mener jeg. Skal vi konkurrere nasjonalt/ internasjonalt må vi inneha denne kompetansen.
Bruk av digital kompetanse i tilpasset opplæring
De som blir mest skadelidende ved ikke å bruke de digitale hjelpemidlene som finnes, er elever som ikke går under det som jeg kaller A4 format. Elever med spesielle behov for tilrettelegging på grunn av ulike lærevansker. Dette kan være elever som er teorisvake, men praktisk sterke.
Marius på 14 år går i 9 klasse: Han er en godtfungerende autist, med behov for ulike læringsarenaer. Han har tildels store problemer med å huske det han leser, dette kan også være et problem for mange. Ved å ta i bruk digitale medier for denne type elever ville som jeg ser det, styrket deres mestringsevne innenfor ulike teoretiske fag. Har en problemer med leseforståelse, vil dette ha en dominoeffekt også innenfor de andre fagene som høre til i grunnskolen.
I følge LK06 skal alle elever få kunnskap innenfor digital kompetanse, dette gjelder alle fag, eller som Høyland og Wølner sier:
Det er ikke lenger kan eller bør. Elevene skal kunne bruke datamaskinen og/eller
andre digitale hjelpemidler i alle fag, og da betyr det at lærerne er lovpålagt å ta i bruk digitale medier i undervisningen (2007:85).
Morten Søby tar også opp dette i sin forskningsrapport (2005:42), der arbeidsgruppa anbefaler sentrale føringer på prioritering innen utvikling av digital kompetanse både for skoleledere, lærere og elever. Har dette blitt praktisert? Både ja og nei, i følge gutten i eksemplet som tidligere er nevnt, har nok denne skolen en del å lære. Foresatte har tatt opp problematikken innenfor dette temaet. Begrunnelsen for at dette ikke er prioritert, er at de ikke har kapasitet til å oppgradere seg og praktisere dette i de ulike gruppene. Eleven har i gjennomsnitt to timer per uke dataundervisning, selv om sakkyndig uttale sier at eleven har best utbytte av å bruke PC i all undervisning.
Mor til denne gutten som er nevn i eksemplet har tidligere gjennomført DKL1, og under dette studiet fikk studentene innføring i ulike verktøy som kunne brukes i undervisning. Glogster var et av disse verktøyene. Med god veiledning ble dette programmet prøvd ut med denne gutten, ikke i samarbeid med skolen, men i egen regi.
Glogster som du kan se her tar utgangspunkt i våre naboer i rommet, et tips fra gutten selv.Ved å ta små inngrep, vil en ved å ta i bruk denne type verktøy, få til en mer tilrettelagt og motiverende innlæring slik at de lettere har mulighet for å føle mestring, samtidig som en oppfyller kravene innenfor den femte grunnleggende ferdigheten i faget.
Kirkenes skole er en grunnskole som har tatt i bruk verktøyet Wikispace som læringsarena på mellomtrinnet. som du kan se her. Målet med denne Wikien er at elevene selv skal bygge opp en egen kunnskapsbase der de kan legge inn tekst, bilder, lyd og video som alle kan dra nytte av. For den oppvoksende generasjonen er dette kjente arenaer som de har interesse for. Hvorfor ikke ta dette inn i undervisningen i større grad enn det som blir praktisert i dag, samt andre gratis verktøy som er tilgjengelig via Internett?
Ser vi litt på videregående opplæring er digital kompetanse et stort satsingsområde innenfor alle fag og det er derfor en forutsetning at elevene innehar denne kompetansen når de kommer fra grunnskolen. Som oftest har de liten kunnskap i forhold til de grunnleggende ferdighetene som tekstbehandling, regneark og presentasjonsverktøy, mens de innenfor sosiale medier som facebook, msn, twitter mm innehar større komptanse enn læreren. Dette kan nok forklares ved at dette er blitt populære kommunikasjonsarenaer blant barn og unge.
I følge ITU Monitor (2009:6ff) kan noen av forskjellene mellom grunnskolen og videregående skole ved bruk av PC i undervisningen forklares i hvem som er skoleeier, kommune eller fylke. Satsingen innenfor videregående opplæring har vært sterkere, spesielt etter at prinsippet om gratis læremidler ble innført med L06. Selv om rapporten viser en oppgang i bruken av PC i undervisningen av lærerne er det fortsatt mange som ikke har de kunnskapene som skal til for å se nytteverdien i bruke av digital kompetanse.
Hvordan kan vi klare å motivere flere til å bruke digital verktøy i undervisningen?
1. Lage enkle og gode veiledere over program som kan lastes ned gratis.
2. Holde interne kurs, også for elevassistenter som er en del av skolen.
3. Endre holdningene, å inneha gode digitale kunnskaper vil for mange være en åpenbaring.
4. Styrke de som allerede er gode innenfor dette feltet.
5. Etterutdanning.
Hensyn
Til slutt må vi ikke glemme at i dette nettverket av muligheter er personvern og opphavsrett viktig. Trygg bruk-Medietilsynet har egen hjemmeside hvor en kan finne informasjon både for barn, foreldre og lærere innenfor trygg bruk på internett. Personvern er en vesentlig del som bør fokuseres på så tidlig som mulig. En kan også finne andre henvisninger til andre kilder innenfor samme tema. Opphavsrett er en annen side som bør belyses i tidlig alder, det er en kjensgjerning at barn og unge er ukritiske i forhold til å laste ned ulike ting som bilder, tekst og musikk m.m.
_______________________________________________________
Litteratur
Høyland, T. & Wølner, T. A. (2005) Fra digital ferdighet til kompetanse, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag
Tønnessen, E.S. (2007) Generasjon.com, Oslo: Universitetsforlaget AS
Andre kilder
ITU (2009) ITU Monitor 2009 - Skolens digitale tilstand, Oslo, Forskning- og kompetansenettverk for IT i utdanning [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf[Lastet ned 12.10.10]
Kirkenes skole, mellomtrinnet (uå) Wiki [Internett] Tilgjengelig fra:
http://kirkenesskolemellomtrinnet.wikispaces.com/ [Lastet ned 12.10.10]
Medietilsynet (uå) Trygg bruk [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.medietilsynet.no/no/Trygg-bruk/ [Lastet ned 12.10.10]
Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [lastet ned 12.10.10]
Tømte,Cathrine. (2007) Dr.Art, Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.dagbladet.no/kultur/2007/10/26/516267.html [lastet ned 10.10.10]
UFD (2006) Kunnskapsløftet. [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/grep/Grunnleggende-ferdigheter/ [Lastet ned 12.10.10]
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar