Vilkår for endring 2

I denne leksjonen var det en del tenkespørsmål som kunne være greie å reflektere rundt.

Tenkespørsmål 1: Er det skille i disse definisjonene av digital kompetanse?
Nei, mener jeg. Karlsen og Wølner har en mer utdypende definisjon enn det Erstad skriver. I noen sammenhenger kan gode utdypninger være greit, slik at missforståelser ikke oppstår. Vi kan tolke samme setning på ulike måter.

Tenkespørsmål 2: Er det slik skolen er? En må være forsiktig med å være bastant til et slikt spørsmål. Mange skoler er flinke i å ta i bruk IKT i undervisning. Samtidig er alt avhengig av at hele organisasjonen/nettverket styrer samme vei for å få til et godt resultat.

Er skolen en isolert plass i samfunnet? Mange vil nok karaktisere noen skoler som isolerte, og at en må trå varsomt i forhold til å ha andre meninger rundt et undervisningsopplegg.

Ville det være mulig for en privat bedrift å overse arbeidsinstruks (i skolen læreplan) som legg til grunn at en skal ta i bruk IKT i arbeidet? De fleste bedriftene har et stort behov for personell med god digital kompetanse på ulike nivå. Det kan selvfølgelig variere noe fra bedrift til bedrift. Jeg har tidligere vært ansatt i en privat bedrift som var klar i sin arbeidsinstruks i forhold til digital kompetanse. Eierne var en del av nettverket som la trykk på denne kunnskapen for sine ansatte.

Er det en grunn til at det evt. er skille i skolen sin endringskompetanse og en privat bedrift sin endringskompetanse? De elevene som ikke får muligheten til å oppnå digitale kompetansen fra dag en i skolen, kan i mange tilfeller bli akterutseilt og få følelsen av å stå utenfor klassemiljøet. De kan i verste fall få færre muligheter i å velge jobb etter endt utdanning. Bedriftene har klart å se hvilke fordeler det er å være oppdatert innenfor digital kompetanse. En konkurrerende bedrift er avhengig av å følge etterspørselen i markedet for å overleve. Her tenker jeg at noen skoler har tildels en del å lære, både innenfor kompetanse og holdning.

Tenkespørsmål 3: Kan dette være til hjelp i planlegging av undervisningsarbeidet? Er dette nok til at en lærer tar i bruk IKT i planlegging- og undervisningsarbeidet sitt?
Den Pedagogiske kompetansen tar hensyn til læreprosessen til eleven, mens den tradisjonelle digitale tekniske kompetansen har fokus på verktøy. I den nye læreplanen skal digital kompetanse integreres i fagene, dette setter krav til lærerne sine evner til helhetlig tenking.
Alt dette er vell og bra, så fremst noen griper fatt i det. Kristin snakker om vage og forsiktige formuleringer i læreplanen og mange etterlyser en bredere og dypere konkretisering. Det er ikke bare læreplanen som bør være konkret, en kommer ikke langt om ikke skoleledelsen også er konkret. De har et overordnet ansvar i at læreplanen blir fulgt, og samtidig inneha en positiv og bestemt holdning til at digital kompetanse integreres i fagene ”legge til rette for…”.

Tenkespørsmål 4: Bruk den didaktiske kompetansemodellen til Krumsvik. Hvor i diagrammet er eleven og læreren slik du kjenner han?
Må nok innrømme at i forhold til Krumsviks kompetansemodell ligger nok mange på det laveste nivået, synd.... Ved å ta dette studiet ser jeg klart hvilke konsekvenser det får for eleven om ikke læreren innehar gode digitale kunnskaper. Samtidig savner jeg et bedre tilrettelagt nettverk innenfor fag opp imot dette feltet, det er nesten som om vi sitter på vær vår kant og finner opp de samme tingene. For å få til en god progresjon er det viktig å ha noen å dele erfaringene med, slik at vi sammen kan høyne nivået innenfor digital kpmpetanse i skolen.