Så er atter en uke omme! Denne uka har all tid vært viet manus og lydopptak. Vi som gruppe har jobbet tett og ofte for å få til et manus som kunne brukes i videre arbeid. Det som en tenker kan være enkelt er i utgangspunktet ikke det. Når en utveksler en vanlig samtale via for eks. Skype, har man normalt ikke problemer med å snakke. Men å snakke fra et manus, da stopper flyten. Ingen ting blir normalt, alt føles tilgjort. Eide og Nyre peker på hvor viktig det er å skape innlevelse til lytterne som gjør at de vil høre videre (2004).
Her har vi jobbet intens, en kan jo tenke seg hvordan det så ut når en gikk fram og tilbake og leste høyt i ulike stemmevariasjoner. Fikk erfare at selv om en føler at en er godt forberedt, så blir det litt rart å snakke når en vet at samtalen blir tatt opp. Det er heller ikke alle som har en stemme som passer i en podcast som dette skal munne ut i. Må nok innrømme at min dialekt ikke er noe særlig god å høre på.
Vi fikk nå tatt opp samtalen ved å bruke Pamela Call Recorder via Skype. Det som vi oppdaget i denne prosessen er at Pamela Call Recorder ikke fungerer alltid like bra. Dvs. at programmet låste seg for opptak. Heldigvis fungerte det for noen, så opptaket ble gjennomført. Videre delte vi opptaket med hverandre gjennom Dropbox. Da står redigeringen for tur.
Det var utrolig rart å høre sin egen stemme sammen med resten av gruppa. Dette er nok det samme for alle. Det har vært en lærerik prosess der vi som gruppe har gjort en fantastisk jobb sammen. Det skal bli spennende å høre det ferdige produktet til slutt.
____________________________________________________
Eide, L. og Nyre, L. (2004) Radio - Lyd i jounalistikk, Oslo: Samlaget
Ja, vi hadde noen utfordringer, helt klart. Skjønner ikke hvorfor Pamela skal være så vanskelig å få til å fungere. Men men, vi statser like friskt neste gang- så er vi kanskje heldigere da :)
SvarSlett