Bridge Construction

I delemnet ”Tenkeverktøy 2”, hadde vi mulighet til å prøve ut et spill. Spillet går ut på å bygge broer innenfor en gitt sum. Spillet i seg selv var utfordrende og interessant på samme tid. Etter å ha rasert en del prosjekt kom jeg endelig i mål. Det er ikke så enkelt som det ser ut som, det kan nok være mange som er glade for at jeg ikke er brobygger, selv om jeg overholdt budsjettet :-)

Når elevene er på en kjent arena som de mestrer viser det seg at mestringsfølelsen får et nytt perspektiv. Samt at elevene får et større samhold seg imellom der de lærer av hverandre. Aktiviteten og engasjementet stiger i takt med mestringsfølelsen. Elever som til tider kan virke passive blomstrer opp.
Ettersom mine elever strever noe i forhold til læring, tenkte jeg at dette kunne være noe for dem å prøve seg på. Barn og unge i dag er jo veldig opptatt av spill i ulike sjangere. En av mine elever liker også spill der han kan bruke sin kreativitet i forhold til bygg. Det tok ikke lang tid før han hadde utført alle nivåene i demoen, samt utforsket de mulighetene som fantes i spillet. Level 4 og 5 som dere ser under her er hans verk.

FV7 peker på noen kriterier som bør ligge til grunn for å lykkes med dataspill i skolen:

• Lærerne setter seg godt inn i de spillene som anvendes
• Spillene tilpasses elevsammensetningen
• Spillene må brukes i henhold til uttalte læringsmål
• Det må være gode læringsrammer
• Spillene fungerer som læringsaktivitet i seg selv, og ikke som belønning i forhold til tradisjonelle læringsopplegg
  

Her tror jeg nok jeg har en del å hente, for jeg må nok erkjenne at det ikke alltid har vært like enkelt å introdusere spill som læringsarena for klassen. Vi ser nok på spill som belønning og ikke hva man kan lære, gjennom å benytte spill. For elever som strever vil dette ikke virke som belønning, men som mestring.

______________________________________________
Kilde:

ITU (2006) Dataspill i skolen Forsking viser Nr.7 Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning [Internett] Tilgjengelig fra ITU: http://www.itu.no/filearchive/FV7.pdf

"Geotagging"

Geotagging, hva er nå det da, tenkte jeg! ”Geotagging, eller geografisk bildeplassering er i tilegg til å gi bildene merverdi et flott dokumentasjonsverktøy” ifølge leksjon Digital arena 2.
Dette hørtes interessant ut, og helt fantastisk å supplere med i forhold til goolge nettsted. I følge oppgaven oppfordret den til å ta bilder og prøve ut. Men ettersom jeg har en del feriebilder å ta av tenkte jeg at det var en unik mulighet til å prøve med disse.
Bildene er tatt med digitalkamera, men ikke så avansert at kameraet har GPS, det vil si at bildene måtte plasseres manuelt på best mulig måte.

Først valgte jeg ut de bildene jeg ville ha med i denne presentasjonen og redigerte de i Picasa for deretter å laste de opp i Picasa nettalbumet. Den geografiske plasseringen utførte jeg også i Picasa før opplasting. Her er et prøveprosjekt i geotagging fra en flott ferietur til Kreta sommeren 2008.

Ser jeg på geotagging i forhold til undervisning ser jeg klart et potensial i å ta i bruk dette. Elever som har vanskeligheter med å orientere og huske steder vil ha større muligheter til å resonere seg fram, ved å ta i bruk dette verktøyet i samspill med bilder eller evt. lage en filmsnutt. Etter å ha prøvd ut google nettsted, var jeg fast bestemt på å innføre dette i et tverrfaglig prosjekt som klassen skal ha denne våren. Planene for selve gruppearbeidet har begynt å ta form, der multimodale tekster spiller en vesentlig rolle, samt geotagging, etter at jeg har prøvd meg. Selve prosjektet er knyttet opp imot friluftsliv der elevene skal skrive om turistattraksjonene som finnes i nærmiljøet. Ettersom det er knyttet en del restriksjoner rundt opphavsrett i forhold til bilder/videoer har vi bestemt å ta bilder selv og deretter redigere disse som en del av prosjektet. Får vi lagt inn en geografisk plassering av bildene også vil dette gjøre underverker for disse elevene. Gleder meg til å begynne dette prosjektet sammen med elevene :-)

Google nettsted

I øvingsoppgave 9.3 skulle vi opprette og prøve ut Google nettsted. Et nytt verktøy som vi kan bruke i undervisningssammenheng. Her kan vi opprette en nettside som vi kan dele med andre, alle eller ingen. Etter å ha prøvd meg fram, fant jeg fort ut at dette var et enkelt og genialt verktøy som jeg kan bruke i et tverrfaglig prosjekt for klassen denne våren. Har introdusert verktøyet for de andre lærerne som vil være inkludert i prosjektet, og tilbakemeldingene er gode.

Elevene kan bruke dette nettstedet som gruppeside der de legger ut prosjekt som kan inneholde både tekst, bilde, video, kart, presentasjon med mer, samtidig som de har muligheter til å legge inn kommentarer og vedlegg. En kan jo kanskje si at dette ser ut som en mellomting mellom google.doc og blogg. Når en underviser elever med ulike lærevansker eller for den slags skyld alle, kan en aktivisere disse på en mer utradisjonell måte enn det som er praktisert i mange tilfeller i dag ved å bruke digitale verktøy i undervisningen. Har opplevd i mange tilfeller at elever mestrer lettere oppgaver når de utføres i kjente omgivelser, som digitalt verktøy.

Da jeg opprettet nettstedet tenkte jeg først at det var viktig å bli kjent og trygg på programmet før jeg introduserte dette for klassen. Ettersom jeg underviser elever med sammensatte lærevansker er det viktig å ta utgangspunkt i hva de klarer selv og i samspill med andre, så i første omgang har jeg laget et eksempel på hva vi kan bruke denne nettsiden til og at det var kjente ting de fikk se. Derfor ble valget noen fakta om steder vi har vært på innenfor kompetansemålene i programfaget vg1 Naturbruk. Her kan dere se eksemplet som jeg kalte friluftsliv.

Kommentarer til andre blogger

Har kommentert Ellen blogg her om Glogster i blogginnlegget Sammensatte tekster.


Da jeg leste Annas blogg om Sosial web 1 måtte den bare kommenteres. Det er ikke bare, bare å være tilknyttet nettsamfunn.

Refleksjon rundt Generasjon.com

Digitale verktøy er en av de fem grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemålene (UFD 2006), og som gode rollemodeller er det vår plikt å veilede barn og unge i trygg bruk av disse mediene, likeså fokusere på hvilke muligheter for læring som ligger i bruken av digitale verktøy.

Mediene og dens teknologi som følger med er barn og unges hverdag. Fra å ha tilgang til noen få ting ”Sesam-generasjonen” til i dag, der butikker og medier bugner av tilbud.

Går vi tilbake i tid for denne generasjonen ble mesteparten av tiden brukt til organiserte aktiviteter. Parabol, spillmaskiner, PC m/nett tilgang var allerede i bruk, men pga økonomi, erfarte jeg det den gangen som ekstremt dyrt å anskaffe seg det siste på markedet. Eller som Tønnesen sier: ”Mens økonomi tidligere satte begrensninger for hvor fort folk skaffet seg nye medietilbud, ser det i dag ut til at de fleste unge finner en mulighet til å bruke de nye mediene, hvis de bare er motivert for det” (2007:16).

Ser vi på epoken 1991 og framover har utviklingen vært formidabel. Fra først å ha ett TV til i dag da alle har TV på rommet (helst 40 tommer og opp), avanserte spillmaskiner, digitalkamera, videokamera, ipod m.m. Fra, ingen mobil til mobil for alle. Barn i dag har tilgang til det meste. Husker skepsisen som var bundet til denne framgangen innenfor teknologien, innbefattet meg selv, til i dag da jeg ser hvilket potensial som ligger i denne mediaverden.

I følge Tønnesen (2007) som har forsket på barn og unges mediabruk gjennom 11 år, kommer det klart fram hvilken framgang mediabruk har for gruppen 4-15 år, som har vært grunnlaget for denne forskningen. En viktig side med medieutviklingen de siste tiårene er at mediene gjennom Multimodale tekster har fått stadig nye muligheter til å spille på sterk sansestimulering (2007:21), samtidig mulighetene for å tilpasse opplæringen ut ifra elevens sterke sider, interesser, motiver og behov.

Dagen unge bruker PC til mye mer enn bare spill og blogging, de holder kontakten gjennom nettverk på tvers av tid og rom, deler bilder og videoer. De hører på musikk, leser nyheter (nedgang i papirutgavene av aviser), kjøper og selger ting. Tønnesen (2007) mener at disse individorienterte mediene ser ut til å gi barn og unge frihet til å utfolde seg utenfor de voksnes kontroll. Dette kan være på godt og vondt.

Gjennom dette studiet ser jeg klart de mulighetene som finnes i de ulike digitale verktøy som vi hittil har fått innblikk i, for å ivareta læringen på en mer motiverende og interessant måte, spesielt for elever som har mestringsproblemer.

Verktøy for sammensatte tekster

I denne leksjonen skulle vi gjøre oss kjent med ett eller flere verktøyer og reflektere rundt bruksmulighetene i forhold til sammensatte tekster. Jeg har valgt å se på Comic Life og Glogster. Valgene falt naturlig på disse to ettersom disse er enkle og oversiktlige verktøy, det eneste minuset er at Comic Life er lisensbelagt.

Comic Life
I følge leksjonen er dette et verktøy som både er spennende og komplett verktøy for tekstskaping i tegneseriesjangeren.
Yes, noe som virkelig kan fenge elevene, tegneserier er noe som alle har et forhold til. Dette vil være både morsomt, lærerikt og i tråd med intensjonene om sammensatte tekster. Elevene vil få muligheter til å være både kreative i forhold til tekst, bilde og lyd i alle fag. De kan velge mellom mange ulike maler, laste opp egne bilder, tegninger som de har laget og deretter legge til kommentarer i tenke- og snakkebobler. Her vil nok humor være et valg som de fleste vil bruke i første omgang til de blir bedre kjent med programmet. Verktøyet er brukervennlig, men dessverre for mange, på engelsk. I følge leksjonen er det i midlertidig ikke dyrt å kjøpe lisens hvis en kjøper mange på en gang. Da spørs det om skolene er villige til å invester?

Ferietur til Kreta der min yngste sønn er objektet. Tar man nok bilder, ”som man som regel gjør” kan en få en opplevelse senere om man velger å lage en tegneserie over turen.













Glogster Edu
Dette nettprogrammet er gratis, hvor en kan oppretter en glog som er beregnet for lærere. Der læreren kan opprette en konto som kan nyttes av opp til 200 elever. Et enkelt og brukervennlig program, men dette også på engelsk. Fordelen med dagens barn og ungdommer er at de ikke har noen sperrer i å teste ut programmer uansett språk.
Her kan en individuelt eller samskrive om å lage veggaviser, plakater, kort m.m. En kan legge til tekst, lyd, bilder, video og lenker. Det inneholder det meste av finnesser maler på bakgrunn, farger, mønster, ulike tekstbokser, clipart, you name it J. Det er et minus med programmet og det er at elevene må være fylt 13 år, litt surt synes jeg L.
Etter å ha prøvd meg fram og laget min første Glog ”ikke ferdig” sitter jeg igjen med en god følelse av programmet. Glogen som du kan se her tar utgangspunkt i våre naboer i rommet, et tips fra min sønn som har problemer med å huske det han leser, selv om han husker navnene på planetene er det mange hull i resten av fagstoffet. Ved å tilrettelegge og tilpasse undervisningen digitalt for disse elevene vil vi nok erfare at aktiviteten når nye høyder. Det finnes ikke noe som er mer demotiverende enn å ha følelsen av å ikke strekke til.

Jeg likte begge disse verktøyene som jeg her har reflektert rundt, veldig godt. Ser potensialet i forhold tilundervisning, men må nok erkjenne at jeg har vært for lite flink til å ta i bruk dette fram til nå. For at disse verktøyene skal ha noen misjon må man jobbe aktivt med disse og ikke være redd for å feile.

Nettbasert tankekartverktøy

I leksjonen tenkeverktøy, skulle vi lage et tankekart i Mindomo, enten i gruppe eller individuelt. Vi havnet på forslag 2 individuelt.


Jeg har tidligere kun laget tankekart i tekstprogrammet Microsoft Word eller skrevet de for hånd, så ved å utvide horisonten til å lage tenkekart elektronisk var en ny opplevelse. I denne leksjonen fikk vi innføring i å bruke gratisversjonen til det nettbaserte verktøyet ”Mindomo”. Startet først å se på introduksjonsvideoen som en fikk forespørsel om etter at man hadde logget seg inn. Den viste hvor enkelt tankekart kan lages elektronisk. Ser klart store muligheter innenfor dette verktøyet, både for meg som lærer og ikke minst for elevene. Her kan vi sammen eller enkeltvis lage tankekart over all undervisning, mål vi setter oss, spesifikke tema m.m., her er det utallige muligheter. Et meget flott og brukervennlig program, som også har svensk tekst.






Tankekartet jeg har laget er en oversikt over temaundervisning i ungdom og voksenliv.


Dette er et forslag til et av temaene som er aktuell å gjennomføre våren 2010 for elever med særskilte behov. Underveis i planleggingen av dette temaet vil nok tankekartet bli redigert. Men selve tankekartverktøyet gir en genial oversikt.